Marianne Andersen ruslet gjennom en løype i Finnemarka Vårløp i vår. Her sammen med unge lokale o-håp. Foto: Hans L. Werp.

Marianne Andersen ruslet gjennom en løype i Finnemarka Vårløp i vår. Her sammen med unge lokale o-håp. Foto: Hans L. Werp.

Viul-konseptet, eller To arrange small orienteering-events

På vegne av styret, som består av Leif Roger Hultgreen, Gunnar S. Kristiansen og artikkelforfatteren, skal jeg prøve å redegjøre for tanken bak Viul OK, hvilke erfaringer vi har gjort og hvilke løsninger vi har endt opp med etter noe prøving og feiling gjennom tre sesonger.


For veldig mange år siden, det var rundt 1980 var jeg ansatt i Norges Orienteringsforbund som kartkonsulent/teknisk konsulent. Det var fine år, for det gikk bare en vei, rett til himmels for norsk orientering.

Vår representant, ja til og med formann i IOFs tekniske komite på den tiden var Kjell Staxrud, populært kalt ”Stakan” (se portrett i Veivalg for et par nummer siden).

Kjell fortalte meg at de hadde under arbeid, eller planer om å lage en guide, ”to arrange small orienteering events”.

Jeg er usikker på om det ble noe av den guiden noen gang, men forslaget til tittel var i hvert fall bra, så jeg rapper den.

Under Buskerud-delen i kretsavsnittet i årets flotte (!) utgave av O-Boka står det en artikkel om Viul OK.

Ved gjennomlesning av rapportene fra de andre kretsene konstaterer jeg at flere andre o-entusiaster er inn i noe av de samme tankebanene som medførte at Viul OK ble stiftet som en arrangørklubb i januar 2010.

På vegne av styret, som består av Leif Roger Hultgreen, Gunnar S. Kristiansen og artikkelforfatteren, skal jeg prøve å redegjøre for tanken bak Viul OK, hvilke erfaringer vi har gjort og hvilke løsninger vi har endt opp med etter noe prøving og feiling gjennom tre sesonger.

Det er sikkert andre måter å gjøre ting på og kanskje mer elegant, men gjennomgangen kan kanskje være av interesse for andre. Ærlig talt, vi kan ikke være like flink til alt, men det må ikke medføre at vi ikke tør arrangere o-løp.

Det mest oppsiktsvekkende med det vi har gjort, er vel at vi har gjort det.

Våren 2009 gikk undertegnede av med AFP samtidig som Leif Roger Hultgreen startet kartfirma.

Jeg hjalp han litt med noen kart den sommeren og vi diskuterte om det gikk an å gjøre noe for å få mer aktivitet i vårt nærområde.

Som karttegnere gjennom flere tiår hadde vi begge jobbet på tvers av klubbgrensene. Vi var enige om at det var synd at småklubbene, de som arrangerte helt OK, og ikke minst sjarmerende løp den gangen vi var unge og kanskje fortsatt lovende (!), var blitt borte, eller lå i dvale.

Samtidig mente vi at dagens lokal-/kretsløpsarrangement var til dels overadministrert, hadde unødig mange klasser.

Med dagens teknologi burde mindre arrangement, slike vi husket småklubber i Buskerud arrangerte i vår ungdom, kunne arrangeres av noen få personer. På den annen side bør det å arrangere løp være en viktig del av klubbvirksomheten, mange synes det er moro å hjelpe til.

Uansett hadde vi altså noen ideer.

Fortsetter nedenfor bildet
"Velkommen til gards". I dette tilfelle idyllisk Verpsetra i Finnrmarka. Foto: Hans L. Werp.
"Velkommen til gards". I dette tilfelle idyllisk Verpsetra i Finnrmarka. Foto: Hans L. Werp.

Hva skaper entusiasme og aktivitet?
Det første kartet vi lagde den våren var for Bromma IL/Nesbyen IL. Jeg kjente Marit og Pål Gunnar Mikkelsplass som journalist fra skiløperdagene og senere som ivrige o-løpere, og foreslo for dem at vi kunne lage et kart over lysløypeområdet i Bromma, der det bare fantes et gammelt kart fra 70-tallet.

De tente på det, vi gjorde det for en nærmest symbolsk pris. Kartet er vel 2-3 km2. Vi brukte grunnlagsmaterialet som finnes på nettet, ØK pluss ortofoto. Kartet ble helt OK og det tok vel tre uker fra planen ble unnfanget til det første treningsløpet på kartet. Marit purret på Leif Roger allerede etter 14 dager, er ikke kartet ferdig snart?

Så si ikke at ildsjelene er borte fra norsk idrett!

Alt som var av unger i Bromma-grenda var med da kartet ble brukt første gang. Siden har kartet blitt brukt mye og vi lagde et kart over Nesbyen sentrum året etter som skolene finansierte.

Her hadde det bare vært et ubrukbart kart som var lagd i et kretsprosjekt en del år før. Nå hadde vi laserkoter og ortofoto, og det nye kartet ble første klasses. Også dette kartet ble raskt realisert og er mye brukt.

Med andre ord; ”vi hoppet altså over noen gjerder” og det skapte samtidig aktivitet når Marit, Pål Gunnar og de andre ganske få ildsjelene i o-gruppa var så tente på orientering.

Tenk det, Marit og Pål Gunnar har vært feirede langrennsstjerner med olympiske medaljer, og så frelste på orientering!

Fortsetter nedenfor bildet
Ellen Aure Skogedal og Marit Mikkelsplass etter endt dyst på Kvernbru i Heidal 25. juli. Marit nå også kjent som deltager i "Skal vi danse". Foto: Hans L. Werp.
Ellen Aure Skogedal og Marit Mikkelsplass etter endt dyst på Kvernbru i Heidal 25. juli. Marit nå også kjent som deltager i "Skal vi danse". Foto: Hans L. Werp.

Tidmessige kart, i første omgang i nærområdene, er nøkkelen til o-aktivitet.

Leif Roger og jeg hadde begge liggende noe kartmateriale som vi hadde holdt på med på egen hånd (Vikerfjell og Finnemarka) . I Buskerud er ikke gode o-områder noen mangelvare, men områdene med oppdaterte kart har krympet.

To av småklubbene i kretsen, Fossekallen og Stranden hadde kartområder ved Aklangen i Holleia som var ute av bruk.

Vi syntes det var synd at dette området, trolig noe av det fineste orienteringsområdet på Østlandet lå brakk. Vi mente at det måtte gå an å få deler av området ”up to date” uten for mye arbeid og arrangere løp der.

Et ”stunt”
Det er ikke så lett å få de etablerte klubbene med på slike ”stunt”, de har som regel nok med rekruttering og annet, slik er det i våre klubber (Eiker og Ringerike).

Vi ble enige om at vi skulle danne en klubb med formål å arrangere o-løp, hjelpe klubber med å komme i gang, og ikke minst få oppdatert en del kart over aktuelle områder.

Vi kalte oss i utgangspunktet Kartlofferne OK, men det godtok ikke idrettskretsen. Etter som Leif Roger bor på Viul nord for Hønefoss, foreslo Knut Harald Sommerfeldt i idrettskretsen at vi skulle kalle oss Viul OK, og slik ble det! Navnet er så vel mytisk som mystisk, synes vi.

Prøving - feiling
Første sesongen var 2010. Vi følte oss på trygg grunn med kart og løyper, naturlig nok, men på tidtagning og det øvrige arrangementet var vi beste fall meget ”rustne”.

Jeg hadde en vag erindring om at Knut Berglia (1928-1996) (far til Morten) på 70-tallet arrangerte en serie med nærløp fra biltilhengeren. I følge avisklippene i min o-bok, hadde disse løpene opp til 130 deltagere, og det klarte altså Knut stort sett alene.

”Asså, når’n Knut klarte detta aleine, så må vi to klare det samme sammen”, hevda jeg, og Hultgreen kjøpte påstanden.

Allerede etter det første løpet fra Engersetra i Finnemarka måtte vi nok konstatere at Knut Berglias hjernekapasitet langt overgikk summen av den tilsvarende for oss to. Men løpet ble vellykka, det var flott stemning på setervollen, etter den felles premieutdelingen etter løpet, klappa folk for arrangøren og i dagene etter strømmet det inn rørende takkesigelser i e-postkassa.

Det var omtrent 100 deltagere og kanoner som Marianne Andersen og Torbjørn Sagberg gledet oss med å stille opp, og vinne seniorklassene.

Fra null
Ved oppstarten hadde vi så å si ikke arrangementsmateriell. Jeg hadde kjøpt en OKI 810 A3-skriver privat, så vi hadde mulighet til skrive ut kart.

Av PWT (Kopland og Mårtenson) fikk vi forært 50 postbukker med stifteklemmer. Disse ble brukt i det første løpet, stifteklemmer var en totalt ny erfaring for de yngre deltagerne, for de eldre var det vel en slags nostalgi.

Vi var to mann som arrangerte, og så ”shanghaiet” vi pappa Brocmann for å ta unna det verste, brukte startkort som vi tredde på spikerklosser og armbåndsur til så vel start som måltider. Noen husker kanskje hvordan slik ble gjort i gamle dager, tider fortløpene på en lapp som ble tredd på spikeren.

Startlistene var lagd i Word og starterne var rutinerte folk fra Modum som selv deltok i løpet og startet til slutt.

Selv med bare 100 deltagere, køet det seg i mål. Det gikk ganske fort opp for oss hvorfor. I ”gamle dager” kom folk antagelig inn ganske spredd, ferdighetene var svært ulike. I dag ligger tyngdepunktet i deltagermassen rundt 50 år. Sender du disse ut med ett minutts startmellomrom, kommer de inn med ett minutts mellomrom, omtrent.

Vi hadde lagd treklosser med navn på (fått gratis på Saga-Åmot) og skrev sluttidene på dem. Og så hadde vi tavler med lister, modell 1980-tall. Til tross for sine mangler, var mange sjarmert av det tekniske opplegget, de yngste kom og ba om å få klossene som minne!

Da jeg senere det året arrangerte Eikermesterskapet brukte jeg også tavlene og klosser. Ungene sloss om å få skrive på navn og tider og plassere dem på tavla. Et par av dem hadde helga før deltatt på KM der det var datalister, men de mente klossesystemet var totalt overlegent!

Litt tankevekkende egentlig.

Kaffe og kaker
Nok om det. Allerede ved neste korsvei, et todagers løp på Flaskerudsetra på Vikerfjell, hadde vi sørget for å få låne EMIT.

Det var bare 40-50 deltagere hver dag og det hele sklei greit med MTR-lapper og klosser. Nå hadde vi også fått Fossekallen IL på laget, de sto for kaffe og kakesalg og fikk selvsagt inntektene på det.

Nå dukket også den tidligere kretslederen Gunnar S. Kristiansen helt uanmeldt opp, og han har vært med siden. Det er bare vi tre som ikke deltar i løpene, de tre-fire andre som har blant annet starten, deltar i løpet.

Det er sikkert de som ler av de litt merkelige ideene vi hadde, og hvor tungvint vi gjorde ting, men konklusjonen etter første sesong med fire løp var at folk fikk løpt o-løp i nærmest ukjent terreng, på til dels OK kart, selv om det ikke var VM-standard, de fikk tidene sine og vi hadde et ganske vellykket opplegg med løypeoppsett og premiering.

Vi videreutviklet dette i 2011, og brukte gratisversjonen av Brikkesys til startlister og endelige resultatlister.

Men på stedet var det fortsatt halvmanuelt med MTR-lapper og klosser. Etter å ha fått opp mot 200 deltagere i Holleia Høstløp i august 2011, skjønte vi at det ikke var noen vei tilbake, vi måtte opp og gå med ”data” på stedet.

Utfartssteder – og ingenmannsland
Det er sikkert de som har ment at dette er nostalgi og ”langt til skogs”.

Nei, vi kan ikke være enig i det, uten videre. Slik løpene framsto i 2012 har de blitt et greit og ikke minst populært tilbud for o-løpere i vår region, som omfatter Midt-Buskerud og Asker og Bærum.

Deltagertallet har økt til dels mye, Holleia Høstløp var vel omtrent på størrelse med Buskerud-KM i år.

Sommerløpene har gått ”in the middle of nowhere”, Vikerfjell, Buvann i Flå kommune og Samsjøen. Men de andre løpene har gått i populære utfartsområder, som Engersetra i Finnemarka og Aklangen i Holleia.

Fortsetter nedenfor bildet
Ingunn Egeberg Vari, Ingjerd Myhre og Monica Berglund var beste løpere i D 19 AL på Samsjøen 1. juli 2012. Foto: Hans L. Werp.
Ingunn Egeberg Vari, Ingjerd Myhre og Monica Berglund var beste løpere i D 19 AL på Samsjøen 1. juli 2012. Foto: Hans L. Werp.

Viul-konseptet kan beskrives slik:
* Vi ønsker å bidra til at det blir et bedre nærtilbud for klubbene i vår region.

* Vi ønsker at det skal være et løpstilbud i vår region selv om det er hovedarrangementer andre steder, som HL, NM, Tiomila, Jukola osv. Derfor har vi ofte gått inn på slike helger.

* Det skal være bra terreng, bra kart, gode løyper og gode laserutskrifter. Og – folk skal få tidene sine. Dette er det viktigste. Dette er det gamle kretsløpet i moderne utgave.

* Samlingsplassen skal være fin, helst en setervoll el. Våre løp er konkurranser, men samtidig ”en dag på skauen”.

* Det må være lov å gjøre feil. Det er tross alt ”bare et o-løp”. Nå har vi sluppet unna det, vi har hatt et par små postplasseringsmisser, men det har vært til å leve med i løpet av 14 løp på tre sesonger.

* Vi tar hensyn til at det er mange eldre o-løpere i dag. De må få fint løpbare traseer. Det gjelder egentlig alle klasser, vi drar ikke minst seniorløypene fram der det er fint å løpe. I den grad det er mulig unngår vi områder som er berørt av nylig skogsdrift. Flere og flere klasser får 1: 7500, i 2013 samtlige fra 50 år og oppover.

* Vi legger tradisjonelle ”langløyper” i fint løpbare traseer for seniorene i Finnemarka Vårløp og Holleia Høstløp, hhv 11.0km/7.5 km for H 19A/D19A. Vi ønsker altså at juniorene prøver seg her for på den måten å skaffe seg erfaring til senioråra. I fjor hadde vi faktisk 29 løpere i seniorklassen for menn i Holleia, da ble det fin konkurranse.

* Og: Vi ”gjemmer” aldri postene! Det har Leif Roger og jeg aldri gjort. De står realt, tydelig. Merkelig nok bommer folk likevel!

Hvordan fungerer løypene? Det må nødvendigvis bli mange fellesposter og her og der felles strekk. Men det virker som folk er rimelig fornøyde. Langløypene for de beste er klassikere, slik vi opplevde på 1980-tallet.

Det er ikke noe problem å legge en 11 km på 1:10 000 og A3-format. Det er bare å krysse en del. Så det med at langdistanse skal gå på kart i 1: 15 000 mener vi er avleggs og et ekko fra fortida. Orientering skal ikke være noen synstest, og forresten er ikke laserprint brukbart for 1:15 000. 1:12 500 kan nok gå i en del terreng, men det er en målestokk løperne ikke er bekvemme med, virker det som.

Opplegg:
Vi fikk på et gunstig tidspunkt økonomisk hjelp fra venner av orienteringen under forutsetning av at vi hjalp til med å lage noen private o-kart. Dette ga oss økonomisk handlefrihet. Før det hadde vi selv forskuttert privat innkjøp av et minimum EMIT-utstyr.

Uansett hva folk måtte mene, det er en del kostnader forbundet med å arrangere o-løp, hvordan en nå snur og vender på det. Spesielt når en må starte fra null, slik vi gjorde.

Kart og løyper:
Vi har brukt delvis eksisterende kart, men lagt ned ganske mye stort sett dugnadsarbeid i synfaring og nytegning i OCAD. Noe har vi lagd fra grunnen av, brukt ”punktskyer” (laser), kort sagt det som betegnes som FKB-data.

Vi har jo hatt kompetanse eller tilgang på kompetanse på dette. Et bra kart er en viktig del av et vellykket o-løp, men samtidig er vi kanskje blitt litt for kresne?

Løypene settes i løypeleggerprogrammet i OCAD. Vi har 10-11 løyper. Kartene kjøres ut på en OKI 810 (privat), vi bruker 100 g Color Copy fra Mondi/Austria. Har også prøvd tyngre papir, men da det er mer ømfintlig for bretting.

Delvis anvender vi såkalt ”overprint”. Det gir det beste resultatet, men det går mer toner. Og toneren er steindyr! Kassetene koster 1300-1400 kroner – hver. Og det er fire av dem. Vi har ikke justert printeren spesielt.

Vi har utvidet antall klasser som får kartet i 1:7 500. I Holleia i høst var det bare H 50 av klassene over 50 som hadde 1:10 000. De øvrige hadde 1: 7 500. Vi kommer altså til å gi alle over 50 år 1:7 500 neste år.

Vi har 29-30 poster ute på de ordinære løypene og fem ekstra for N-C-løypene.

Vi klarer ikke å følge ”malen” for N, C, B og A-løyper, for da blir det altfor mange løyper.

Men vi bruker vettet og kombinerer etter beste evne. Terrenget i Holleia er et eksempel på terreng vi har mye av i Norge. Ved gjennomtenkt valg av samlingsplass, får en til N-løypene.

C-løypene og B-løypene er derimot vanskelige, mens A-standard får du uansett!

Også i år gikk Holleialøpet samtidig med Hovedløpet. De 13-14-åringene som var med hos oss, var derfor alle 13 år. Vi gjorde derfor en vri som ikke var etter læreboka.

Vi la ut 13-14-løypa sammen med N- og C-løypene ved oppmøte slik at de kunne se over løypa og velge, for vanskelig, eller skal jeg ta 13-16-løypa? Det var ikke flere enn at det var enkelt å skifte klasse for disse.

Resultatsystem: Brikkesys
Vi testet dette første gang på en trening for ROL i vår. Der var det 30 deltagere, et par EMIT-enheter var ”døde” og vi høstet også andre viktige erfaringer, ikke minst at vi må ”ta fra” løperne brikka og selv legge den på avleserenheten.

Deretter hadde vi resultatservicen for Fossekallens løp i Ringerikskarusellen 2. påskedag. Det var 110 løpere og et surt og grisete vær. Men vi hadde i hvert fall tak over hodet under et industrioverbygg, fingrene var imidlertid ganske stivtæla. Resultatservicen forløp imidlertid smertefritt, og vi var stolte. Stort å plutselig være ”time-keeper”!

De problemene vi har erfart oppstår, er det sikkert andre som kjenner igjen: Folk starter med en annen brikke enn den de har innmeldt. Brikka er død. Er det påmelding ved start er det alltid noen som ikke har meldt seg på, og blir registrert som ukjent løper i mål. Da er det enkelt å registre navn og brikkenummer, legge en annen brikke mellom, og legge den aktuelle brikka på avleseren igjen.

Brikkesys har tale og sier fra om uregelmessigheter: ”Løperen mangler poster” – eller ”Ukjent løper”.

Brikkesys virker uhyre stabilt. Det er nesten ikke grenser for hvor mange løpere 1-2 personer kan håndtere . Listene kan kjøres ut til enhver tid, samtidig som nye løpere registreres.

Resultatene lastes opp i Brikkesys-basen etter en kjapp gjennomgang ved hjemkomst. Øyeblikket senere ligger de ute med strekktider og alt.

Vi har ikke kommet så langt at vi har fått dem over i Eventor, men vi kan ikke rekke alt vi heller. Får ta en ting av gangen.

Det er en del annet etterarbeid også, løpsrapporter og fakturering. Det var deltagere fra 51 klubber i Holleia i høst, noen få klubber (Tyrving, Asker, Nydalen, ROL, Eiker) har 10-20 deltagere, men fra resten er det 1-2 i hver klubb. Dette forteller også at noe har skjedd med orienteringen de senere årene.

Vi har også hatt resultatservicen for Jonsokløpet og Sigdalsløpet pluss altså to løp i Ringerikskarusellen. Med våre egne løp ca 1000 registrerte starter i 2012.

For skribenten har Asbjørn Bjørgums Brikkesys betydd en aha-opplevelse. Med Brikkesys er en rekke prosedyrer blir veldig enkle og flere andre klubber i vårt område har også kjøpt lisens.

Krever kompetanse
For å si det slik; kan du OCAD kartprogram, OCAD løypeleggerprogran og Brikkesys, da er det ingen ting som stopper deg.

Samtidig må en ting være klart, å arrangere orientering er IKKE enkelt.

Det krever stor kompetanse, og mye av den kompetansen hadde vi heldigvis med oss. Jeg må si jeg mer og mer beundrer tidligere tiders organisatorer her i Buskerud, som Per Wang (P-ang) og Knut Berglia, de strukturerte løp som ofte var langt større enn de vi har i dag, det var opp til 1300 deltagere på stor-KM for Stor-Oslo og Buskerud-kretsene. Men de løpene tok nok sin tid.

Men jeg husker at vi i Eiker arrangerte et løp med 300-400 løpere på slutten av syttitallet, det ”sklei unna” på 2 timer og 20 minutter fra første start til siste premie var delt ut. Klippetenger og startkort, i løpene der Knut og en annen organisator i klubben, Kjell R. Johansen var løpsledere, var tidene på tavla før løperne hadde svelget løperdrikken.

”P-ang” og Knut hadde tabeller, systemer, erfaringsmateriale og oppsett for nær sagt alt. De hadde bygget opp et arrangørsystem omtrent som ved å bygge Lego. Samtidig var de så nær levende datamaskiner det går an.

Det er bare å lette på lua i ærefrykt!

Strøm:
Da flere av løpene våre går fra steder uten tilgang på nettstrøm, måtte vi sørge for aggregat.

Billigaggregatene til 3000-5000 kroner gir for ustabil spenning mot PC-er. Vi har kjøpt det minste Honda-aggregatet (Vel 9000 kroner). Det støyer lite og leverer varene.

Påmelding:
Vi har tatt påmeldingen på e-post. Ser at noen har hektet seg opp i det, men vi har nå gjort det slik selv om ”alle” sier at det er så enkelt med Eventor. Vi har ikke hatt tid til å sette oss inn i alt det nye, husk at vi tross alt har arrangert 14 ganske brukbare løp på tre sesonger.

Det ligger en sjarm i måten vi har gjort det på, vi ønsker folk velkommen og sånn, og midt i uka tar vi gjerne en ”innpisking” i form av en siste ”bulletin”.

Vi har helt opplagt fått ekstra deltagere på den måten. På en måte opptrer vi som oppmenn for klubbene, ”alle” har jo lagt ned oppmannsvervet.

Tidligere dro folk på o-løp søndag etter søndag, nå har de kanskje 3-4 valgmuligheter for aktivitet. Derfor er det neppe dumt å jobbe litt ekstra med reklamen. Vi er ute med innbydelsene for 2013 allerede.

Ser vi på løpene på det sentrale Østlandet 2012, kan vi konstatere at nesten alle ender på fra 170-230 deltagere. Navnene på listene er gjengangere. Vi klarer i liten grad å tiltrekke oss nye deltagere.

I Sigdalsløpet der vi hadde resultatservicen var det 54 deltagere, det høres ikke imponerende ut. Men nesten halvparten av deltagerne var ”nye” o-løpere, Henning Ravnås (19) hadde vært rundt med lapper i postkassene i idrettslagets nedslagsfelt.

I Kvernbruløpet i Heidal (67 deltagere) var også nesten halvparten ”nye”. Det var heidøler og hyttefolk. Alle var begeistra, unntatt en eldre etablert løper fra ”dal’n” som hadde satt seg fast i vierkrattet!

Startkontingent:
For kretsløpene 110/65 kroner – over/under 17 år. I nærløpene vanligvis 70/45.

Vi er av den oppfatning at orientering skal være en folkedrett og ikke koste mer enn nødvendig.

Trekning og startlister:
David (Løver) har hjulpet til med dette. Vi prøver å ha 2 eller 3 minutters startintervall i de fleste klassene for at orienteringsopplevelsen skal bli best mulig.

Vi har gjerne trukket fredag kveld. Prosedyren er enkel i Brikkesys, men det er nødvendig med en klar hjerne og det har David. Vi må jo unngå at vi sender ut løpere i samme løype på samme minutt. Vi setter ikke åpne nummer. Om det kommer noen etter at vi har trukket, setter vi dem til slutt. Det er heller ikke etter læreboka, men som sagt, dette er ikke noe VM.

Vi har som mål å avvikle starten på 1 time. H 50 er den som drar lengst ut. Start:
John Ivar Kjellevold og Svein Grønhovd (Modum) har gjerne tatt den. De deltar i løpet, men starter altså til slutt. Vi har minuttlister klare for dem og det går unna i ro og fred. De karene lar seg ikke vippe av pinnen!

Rigging:
Utstyret for rigging får plass på en biltilhenger. Vi har merkebånd, start/målseil/velkommenseil pluss tavlematerialer. Batteridrillen er til uvurderelig hjelp!

Om vi ikke har tak over hodet, prøver vi å ha et telt som ikke slipper gjennom lys. Mye lys gjør at det er vrient å se skjermen.

Utstyr i mål:
Aggregat (Honda) , telt, bord, stoler.
1 MTR (pluss en i reserve om mulig).
1 laptop m Brikkesys. Her ligger også hele løypesettet pluss Småtrollkartet.
1 laserprinter (sort) (Brother).
Papir.

1 blekkskriver farger (Canon Pixma). Brukes som reserve til å supplere kart, svært nyttig såvel til direkteløyper som Småtroll og også ordinære løyper. Bruker laserprintpapir. Har tape til å tape igjen plastlommene. Vi vurderer å kjøpe en A4 fargelaser som vi kan ha med ut på løpene. Da kan det komme så mange det vil!

Alt er det plass til i Carismaen (99-modell) med en vanlig (liten) biltilhenger.

Passe på at aggregatet står horisontalt og at det er nok olje. Med unntak av at det går tomt for bensin, er visst for lite olje det eneste som får det til å stoppe. Det ligger visst en sikkerhetsventil der slik at det ikke skal bli ødelagt.

Stiftemaskin.

Erfaringstabber:
Banale ting som at sender til feil printer i farten. Puhh.

Premieutdeling:
Som regel samlet når ”langløypene” er avgjort. Men vi har delt premieutdelingen når deltagertallet har passert 200. Da har vi egen premieutdeling for de yngste.

Fortsetter nedenfor bildet
Det er samlet premieutdeling til slutt, om ikke løpet er for stort. Her fra løpet i Finnemarka i vår. Foto: Hans L. Werp.
Det er samlet premieutdeling til slutt, om ikke løpet er for stort. Her fra løpet i Finnemarka i vår. Foto: Hans L. Werp.

Toalett:
Papp. Vi ordner alltid skikkelig opp etter oss. Innholdet havner i kummen til en av arrangørene og resten brennes! Vi kunne jo ønske at for eksempel o-kretsen disponerte et transportabelt toalett, men det har så vidt jeg skjønner blitt et problem at alle kommunale tjenster nå er priset. En blir ikke kvitt toalettinnholdet uten å måtte betale ganske mye for det.

Eksempel klasser og løyper, Holleia Høstløp 2012 (se vedlegg)
Vi har altså 10-årsklasser 40, 50, 60, mens vi fra i år delte 70 år, fordi forskjellene er så store her mellom de yngste og eldste.

Når det gjelder de yngste improviserer vi litt etter som det er påmeldinger. Vi tar mye hensyn til dem og har hatt ett (!) brutt løp under 17 år i år.

"Nok kart"
Alle som har arrangert løp vet at det verste som omtrent kan skje er at det blir tomt for kart i en eller annen løype. Det er derfor det er en fordel å stoppe påmelding i ordinære klasser dagen før og henvise etternølerne til direkteløyper.

Vi er avhengig av å gjøre klar kart i noenlunde god tid, fordi vi er så få til å hjelpe til. Men det ”siger” erfaringsmessig på med påmeldinger utover uka og det må kjøres nye opplag. Spesielt løype 3 og 4 (se vedlegg med PM) må en være påpasselig med.

Dette er de største klassene i dag det er løperne rekruttert i gullalderen på 1970- og 80-tallet og de er trofaste. De lar ikke et o-løp går fra seg!

Også løype 5 og 6 er store. H 70 vokser fra år til år. Morsomt!

Ragnhild, venninnen min er friluftsmenneske, men har ikke hatt kjennskap til orientering tidligere. Det hun er mest imponert over med orientering er veteranenes idretts- og livsglede. Verd å ta med seg, for det er ei oppegående dame!

Det var det, og så mye mer er det egentlig ikke. Hvor lenge vi fortsetter vet jeg ikke.

Leif Roger Hultgreen og Hans L. Werp - November 2012
HLW skrev


---

Vedlegg 1

PM Holleia Høstløp 5. august 2012


Velkommen til det tredje Holleia Høstløp i traktene mellom Aklangen og Skjærsjøen.

Terreng:
Det har vært noe uttak av tømmer i deler av området, jfr. det dere ser fra samlingsplass. Slepene og det som måtte være av kvist er lite å bry seg om.

I N-åpen, 10-12 og 13-16 C er en forbindelse mellom to stier merket med rød-hvite bånd. Dette er skrevet på kartet. Disse får som vanlig kartet på samlingsplass.

Løypene for 13-14 deles også ut på samlingsplass. Det er vanskelig å legge løyper tilpasset disse i dette terrenget. De som synes løypa er for vanskelig, kan bytte til 13-16 C. Vi håper på forståelse for dette og at de unge får en fin opplevelse.

Vi er jo også lovet pent vær, til en forandring, og da er det uansett fint uti her.

Løypelengder klasser og kartmålestokk
Løype 1, 11.0 km - H 19 A - 1: 10 000
Løype 2, 7.3 km - D 19 A - 1: 10 000
Løype 3, 5.2 km - H 40, H 50, H 19 AK - 1: 10 000
Løype 4, 4.5 km - D 19 AK, D 40, H 17-18 - 1: 10 000
Løype 5, 4.0 km - D 50, H 60 - 1: 7500
Løype 6, 3.7 km - D 60, H 70 - 1: 7500
Løype 7, 3.1 km - H 75, H 13-14, D 13-14 H 17 C - 1: 7500
Løype 8, 2.7 km - H 80, D 70, D 75, D 17 C - 1: 7500
Løype 9, 2.2 km - H 10-12, D 10-12, D 13-16 C, H 13-16 C - 1: 10 000
Løype 10 2.0 km - N Åpen - 1: 10 000

Salg: Ved Fossekallen IL
Avtrede: Følg merking, type pappdass.
Premieutdeling: Samlet så snart siste premievinner er i mål.
Småtroll: Fra salgsbua, bare for de som ikke har deltatt i løpet.

Vi takker våre sponsorer.
God tur; ViulOK

Artikkelen kan kopieres fritt men oppgi gjerne kilde. Vi/jeg tar gjernei mot tilbakemeldinger: e-post: hanswerp(at)online.no

---

Hjemmeside for blant andre Viul Orienteringsklubb


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler