Ovenstående bilde viser et virvar av trestammer og kvister i et slikt sammensurium at fremdriften for en orienteringsløper, på det som i utgangspunktet er en stor sti reduseres, selv for de aller beste av oss, til et minimum.

Man kan derfor lett være enig i at et slikt hinder må fremkomme av kartet. Men hva skjer når de samme trestammene er kvistet.

I påvente av skogeierens motorsag kan det ta lang tid før selve trestammene fjernes, om vedkommende i det hele tatt velger å fjerne de tykke trestammene.

For verdensmestere som Carl Waaler Kaas og Olav Lundanes er det etter kvistingen bare noen små raske byks som skal til, men også for mosjonister som har "glemt å trene" i vinter er hinderet nå av nesten ubetydelig karakter i et tidsmessig perspektiv.

Men siden dette tross alt dreier seg om vesentlige fysiske hindre, på en sti som er så stor at den grenser opp mot kjerrevei, er spørsmålet om slike trestammer allikevel bør fremkomme av kartet.

Med O-Cad og effektive trykke-/print-metoder er orienteringskart mer ferskvare enn noensinne. Så i et slikt perspektiv er det ingen grunn til å la være å tegne inn f.eks. en tykk grønn strek tvers over stien ("hekke-symbol"), men svekkelsen av fremkomsten for de som beveger seg til fots er altså i forhold til tidstap ikke veldig stor, samtidig som f.eks. et "hekke-symbol" kan virke forvirrende.

OPN.no spiller ballen over til nettstedets kompetente leserskare - hva ville dere gjort i dette tilfellet med tanke på karttegningen?