Slik trente Yngvar Christiansen
På 1980-tallet var det et usedvanlig høyt løpsnivå blant norske o-løpere.
”The Past is a foreign Country. They do things different there”. Slik innleder den britiske friidrettsjournalisten Pat Butcher sin bok om rivaliseringen mellom de to britiske mellomdistanseløperne Steve Ovett og Sebastian Coe (The Perfect Distance). Duoen dro med seg en rekke landsmenn eventyrlig nivå på mellom- og langdistanse i årene rundt 1980. Men britene forsvant fra den internasjonale løpertoppen med Ovett og Coe. De diskuterer fortsatt hvorfor. På 1980-tallet var det et usedvanlig høyt løpsnivå blant norske o-løpere. Noen av løp også på bane, og tidene deres er knallharde fakta i debatter om nivå før og nå.

Yngvar Christiansen, en av Norges mest løpssterke o-løpere noensinne.
En av dem var Yngvar Christiansen (født 1960). Vi har fått tilgang til Yngvars treningsdagbøker og blant annet sett på hva han gjorde som junior. Men Yngvar kan si som Pat Butchers åpning, for øvrig hentet fra en berømt roman av L.P. Hartley, ”The Go-Between”. ”Alt var annerledes, rundt det som er opptegnet i treningsdagbøkene, var det mye annet som hadde betydning, og som naturlig nok ikke er nedskrevet. Det er 30 år siden, for dagens ungdom ville det fortone seg som et helt fremmed land”.
Oppveksten på Bogerud, en av Oslo Østs drabantbyer var fargerik og med et barskt miljø på Skullerud Ungdomsskole. Storvokste gutter i Yngvars klasse hang oppvikaren ”i matte” på knaggen i garderoben og ga klar beskjed om ikke å sladre til rektor. Yngvar hadde sikkert deltatt aktivt om han hadde vært stor nok, men han var som vikaren en liten knott og veide som 16 åring 46.5 kilo.
Dagens unge kan ikke forventes å forstå den tida. PC lå langt inn i framtida, NRK med en kanal var tilbudet på fjernsynsfronten, familien Christiansen skeiet ut på lørdagene med en liten Pepsi til hver og en potetgullpose – på deling. Muligens var ”Halvsju” oppfunnet, men seinere på kvelden regjerte Erik Bye i Store Studio og ”Vi går om bord”, - ”og skuta het Skomvær av Porsgrunn by..”. deretter bød NRK om en opplysende film om ”Mædi, en sauesykdom på Island”. Sånn var det. Yngvar var som sagt en liten sprett. Han løp 60 meter, turna, gikk på speider’n og gikk langrenn på treski som fattern aldri klarte å smøre på skikkelig vis. Omsider klarte Yngvar å erobre en premie – da la han opp! Orienteringen ble oppdaget som 13-åring. Allerede i første sesong klarte han å slå en viss Tore Sagvolden ved en anledning. Sagvolden var allerede i ferd med å bli et begrep som barnestjerne i denne sporten, han var ett år eldre og det sto bilde av ham i Aftenposten etter lovende seire i løp i Østfold.
- Da jeg klarte å slå Tore en gang, ble gnisten tent for alvor, forteller Yngvar.
Oppsal var klubben og den store drivkraften i treningen der var Henry Johansen. Henry så mer ut som en bryter enn en o-løper, men akslet ved flere anledninger landslagstrøya tidlig på 1970-tallet.
- Husker Henry introduserte meg ved starten av vintertreninga for Tore Sagvolden, Einar Bye og Bernt Krogh, jeg følte ærefrykt med å få lov til å trene med slike lokale storheter, forteller Yngvar.
Treninga under ledelse av Henry var tøff. Det gjaldt ” å presse gørra ut av seg”. Det var slik Henry hadde kommet på landslaget selv om han knapt hadde noen løperkropp.
- Jeg fikk helt helt forbanna konkuranseinstinkt, noe jeg har beholdt, sier Yngvar.
Men først og fremst syntes han det var så moro å trene. Distansetreningene fra Trasop skole vinterstid var tøffe saker. 25-30 løpere stilte opp, slik var det i de fleste o-klubbene på Østlandet den gangen. Så gikk starten, litt pent først, men deretter fortere og fortere. Folk ble skrelt av, her ble det ikke tatt hensyn til om folk hadde middagen langt oppe i halsen og klaga over en ugrei mage. Til slutt var det som regel Tore Sagvolden og Einar Bye igjen og bak der hang lille Yngvar som best han kunne. Dragene i Skøyenbakken vinterstid, distriktets bratteste og lengste bakke, var også en prøvelse. Folk våkna med uggen og løs mage de dagene de skulle vær drag i Skøyebakken og fortsatte å grue seg resten av dagen etter utallige toalettbesøk. Få slo Yngvar på de dragene etter hvert.
Treningsdagbok.
1977 er første sesongen Yngvar fører treningsdagbok. Det var NOFs treningsdagbøker som de fleste kjenner. Da han begynte på videregående på Ulsrud, kom Yngvar i kontakt med noen løpere i Bøler IF. Dermed ble det trening sammen med dem også og Bøler ble friidrettsklubben i mange år, før han gikk til Vidar. Sammen med Bøler-gjengen ble det trent 200-metere vinterstid. Ut fra treningsdagbøkene var ikke dette mange økter – kanskje 15-16 i vinterhalvåret.
Treningen i vinterhalvåret var tradisjonell langkjøring (britene kaller det medium steady state) , distansetrening (steady state fast – det eller progressiv langkjøring- det ble åpnet ganske moderat, men så ble farten skrudd gradvis opp- mot slutten var det full rulle og full spredning av feltet), i tillegg bakketrening og intervallene med Bøler IF. O-løpene og baneløp overtok for bakketreningen og intervallene da det ble barmark Stort sett løp han, det ble mindre og mindre skigåing. Skiteknikken var ikke mye å skryte av. Yngvars treningsdagbok fra 1977 viser at han ikke trener store mengder denne første vinteren med treningsdagbok. Samtidig understreker han at det er mye som ikke er opptegnet, han syklet eller løp til treninga, skulle han løpe på Bislett var det T-bane og gåing til og fra stasjonen osv.
- Vi skrev aldri opp sånt, det gjør de i dag, sier Yngvar. Når han har løpt en 3000 meter på Bislett sommeren 1977, står det 0.09 t trening/max! (ni minutter altså)
- Men det er klart jeg løp mye mer i forbindelse med slike løp, gliser Yngvar.
Stort sett trente Yngvar hver dag som 17-åring, noen dager faller bort, men stort sett synes treningsgleden å være så tilstede mer eller mindre kontinuerlig. Det er av og til trening to ganger om dagen, men det begynte Yngvar egentlig med noen år etterpå.
Treningsuke vinter 1977, YC 15. – 21. feb
Man 15. feb 16x200 meter, varighet 30-32 sek, 20 min styrketrening
Tirs 16. feb Langintervall 45 min, 50 min styrke og bevegelighetstrening
Ons 17. feb Ca 1 times rolig langkjøring
Tors 18. feb 0.30 t, landeveisløp Stovner, 8 km Tid?
Fre 19. feb Gateløp, 12.5 km, tid ca 69 min (gateorientering)
Lør 20. feb Rolig langkjøring, 60 min. Sum: 6.05 t. (men her har det tydelig vært mer løping som ikke er skrevet opp, oppvarming til intervallene osv.
Vintertreningsuke 2, 29. feb –6. mars
Man 29. feb
Tirs 1. mars 45 min distansetrening, 30 min styrke og bevegelighet
Ons 2. mars 1.05 t, moderat langkjøring, 30 min spenst- starttrening
Tors 3. mars 1 t moderat langkjøring
Fre 4 mars 6x bakkedrag Skøyenbakken, 0.45 t
Lør 5. mars Distansetrening, tempo høyt, 0.45 t
Søn 6. mars | Langkjøring moderat, 2.00 t
Sum 7.25 t
Vårtreningsuker 4. apr – 10 apr
Man 4. apr 15x300 meter, 51-55 sek Pluss 30 min oppmykningstur
Tirs 5 apr 45 min distansetrening, nesten max.
Ons 6. apr
Tors Trening dag skumring på kart, Fjærås, Sverige, 1.00
Fre Treningsløp på kart, 1-1.15, 7 km Økt 2: Trening med kart om natta, 1.30 t
Lør 9. apr Nachetreffen, nr. 6, H 17-18 E, 8.8 km, lite bom, tung i kroppen, 6. plass, 53.38, vinner Stefan Brandt 48.12
Søn 10.. apr H 17-18 A, , 7.1 km (svårt kuperad) Egen tid 54.40, viner Kai Martin Lunde, 49.85
Sum 7.35.
9. mai – 15. mai
Man 9. mai Forkjøla
Tirs 10. mai O-løp Lutvann, Karthusk 25 min, linje 45 min, kompass/skrittall 35 min
Ons 11. mai Postsjekking Skullerudåsen, en del stopper, 2.10
Tors 12. mai Treningsløp Skullerudåsen, høyt tempo, 5.5 km, 40 min
Fre 13. mai Distansetrening, meget høyt tempo, 50 min
Lør 14. mai Langkjøring 1.25 t
Søn 15. mai O-løp Fossum, 6.2 km, 1. plass 41.58. 2) Tore Sag. 42.09
Sum: 7.25 t
Vårsesongen forløper med trening, o-løp og et par 1500 metere på Bislett med tider rett over 4 minutter. Han klarte altså å slå den ett år eldre Tore Sagvolden i Fossums løp 15. mai, men må stort sett bite i gresset for klubbkameraten. Det forbløffende med Tore (18) og Yngvar (17) i denne perioden er at de virker å være programmert til å løpe alle slags o-løp på 6 minutter blank på kilometeren eller litt over, uansett om det er tungt Østmarka-terreng, Bærumsmarka (uryddig med stein) eller Nordmarka. Det går unna.
Bortsett fra påsketrening og løp i Sverige da, pluss Tiomila, er det lite reisevirksomhet. Mesteparten av konkurransevirksomheten foregår lokalt eller i kort avstand fra Oslo. Yngvar & Co tar toget til Kongsberg og er med på pinseløp. 14. juni senker han sin personlige rekord på 3000 meter i et felt på Bislett til 8.48.2. Det gjennomføres overhodet ikke banetrening utenom løpene.
27. juni starter Yngvar med oppbyggende sommertrening. Nå begynner han også å regne kilometer, han løper 8.05 første uka og når 94.5 km denne uka. Alt er på sti.
4- 10 juli
Man 4. jul 1.40 t moderat langkjøring på sti, vei og i terrenget
Tirs 5. juli, 1.15 t fartslek Lutvann, Haukåsen. Meget varierende tempo
Ons 6. juli 1 times meget moderat langkjøring
Tors 7. juli 1.10 moderat langkjøring
Fre 8. juli 1.30 t moderat langkjøring
Lør 9. juli 50 min rolig løpetur
Søn 10. juli 1.35 moderat langkjøring Sandbakken
9.00 timer, 105 km nesten alt på sti.
Slik forløper sommerukene med mye trening. Yngvar deltar i Sørlandsgaloppen i Vestfold-Telemark i slutten av juli, vinner et løp og blir nummer to i to andre.. Deltagelsen er trolig relativt sportslig, Yngvar & Co blir fortsatt minnet om noen litt eldre Oppsal-løpere som hadde satt Galoppen på hodet noen sesonger før. Arrangørene ser fortsatt mistenksomt på unge o-løpere iført blå Oppsal-jakke.
August handler om bra trening og livlig aktivitet. Yngvar deltar på 3000 meter i Coca Cola, et slags landsomfattende opplegg der det også er kretsfinaler. Han løper en 3000 meter på grusbanen i Trøgstad på 8.50.8 fredag 13. august og vinner. Dagen etter er det o-løp fra Dikemark, han blir toer bak sin ”Nemsis” Tore Sagvolden, 1.58 bak 10. september er det NM junior på Ringkollen. Yngvar gjør et bra løp og blir nummer to i H 17-18 med 52.20. Vinner er selvsagt Tore Sagvolden som gjør et fantomløp og får 46.36 på 7.6 km i det kuperte og tunge terrenget. Trolig et av de beste NM-løp som noensinne er gjort i H 17-18.
Yngvar trener nå jevnt og trutt, stort sett langkjøring, mens deltagelse i –løp og baneløp/skogsløp er kvalitetsinnslaget. Han blir nummer fem totalt i Østmarksdilten, et skogsløp på 20 km med 1.08.05. Vinnertiden er 1.06.33. 25. september prøver han å får revansje på Tore Sagvolden i Oppsals klubbmesterskap på Røverkollen. 6.5 km på 42.22 holder ikke, Sagvolden har 40.58. Og det i rått kupert østmarkaterreng. Første uka i oktober trener han 8.30 timer, moderat langkjøring og et par o-løp. 10. oktober, på et tidspunkt da dagens baneløpere for lengst har sluttet å konkurrere, løper Yngvar en 3000 meter på Bislett, blir nummer to og setter en flott ny personlig rekord med 8.38.2, åtte sekunder bedre enn den gamle. Yngvar løper denne tiden rett og slett på aerobt grunnlag. Det er ingen piggskotrening, ikke noe ”speed work”.
Isolert sett – uke for uke – er ikke Yngvars trening som 17 åring sesongen 1977 spesielt imponerende i omfang. Det er sikkert mange 17-åringer som for eksempel driver med langrenn, som trener mer. Men Yngvar løper – og han løper mye og han løper til dels fort. Han opparbeider seg en god løpeteknikk også på fast underlag. Det er fine og ikke minst kuperte grusveier i Østmarka, disse gir kvalitet på treningen. - For å få god løpeteknikk, må det en del løping på fast underlag til, sier Yngvar. Han understreker også betydningen av alle små og større konkurranser i lokalmiljøet i disse årene, det skjerpet konkurranseinstinktet, og gjorde ham til det britene kaller ”a racer”. Konkurransen med klubbkamerat Tore Sagvolden var selvsagt også en drivkraft i seg sjøl. Det som imponerer ved nedtegnelsen i treningsdagboka er kontinuiteten, det er dag ut og dag inn, han trykker på med stor entuiasme, det blir egentlig mer og mer trening etter hvert som sesongen forløper. Og formen og kapasiteten blir egentlig bare bedre og bedre, noe ”persen” på 3000 meter så sent som 10. oktober forteller. Denne måten å trene på og progresjonen utover i sesongen forklarer også Yngvars to forbløffende maratonløp i Drammen i oktober noen sesonger senere. Han har ikke avbrudd å snakke om. Noen treningsdager faller bort som følge av forkjølelse, men det er det. Yngvar mener han bare en gang var i nærheten av å bli overtrent, det var sesongen 1981 da han lesset på med mengde og antagelig løp distanser på sti og skogsveier som tilsvarte 270 km i uka. Jeg skal ta for meg Yngvars senere trening siden.
Sagt om Yngvar: hans kompromissløse intervalldrag i distriktets bratteste oppoverbakker var i følge samtidige treningspartnere nærmest egnet til å fremkalle ærefrykt. (Fra Bøler IFs 50 års jubileumsbok)
Fakta om Yngvar Christiansen
Født 26.08.1960
Klubb: Oppsal, Bækkelaget - Bøler IF, Spkl. Vidar (friidrett)
Yrke: Siviløkonom
Bor: Gjerdrum
Meritter: Bronse senior NM 1979 som første års H 19-20. seier i Jukola og Tiomila mmm. Friidrett: 1500 meter: 3.50.6 - 24.07.85 3000 meter: 8.01.78- 27.07.85 5000 meter: 13.45.92- 28.06.83 10 000 meter: 28.44.92- 11.07.81 Maraton. 2.17.38- 04.10.81

Yngvar vinner Drammensmaraton i 1981 på 2.17.38.
* Bruk vennlige ord og uttrykk.
* Personangrep tolereres ikke.
* Innlegg som etter skjønn går over streken risikerer sletting helt eller delvis.
* OPN.no anmoder om at innlegg skrives under fullt navn.
Mulig relevante artikler
-
Men je g skal avsløre enPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-29]ting, jeg har vært i fjellet og trent med 2 afrikanere som kan løpe 8.20 på 3ooo m hinder, og de lærer nå kart og kompass, så pass opp
[Reply]
-
å nei, hjelpPosted by Anonym [2010-08-30]de kommer sikkert til å bli konger i nordisk terreng allerede neste år.
[Reply]
-
Fakta UlfPosted by Øystein Madsen (omaden AT getmail DOT no) [2010-08-24]Hvis Veteran mener at nivået i norsk distanseløping er like godt nå som for 20-35 år siden, foreslår jeg at han tar en gjennomgang av statistikken som ligger på Norsk Friidrettsforbunds hjemmesider.
[Reply]
-
FaktaPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-29]er at vi snakker om løpere som i tillegg til langdistanseløping kan orientering, og det er ikke så jævlig vanskelig!
[Reply]
-
FaktaPosted by Veteran [2010-08-24]1)Dette handler om internasjonal orientering, ikke norsk distanseløping.
2)Påstand fra Ulf:Løpstyrke på vei/bane = høyt o-nivå. Høyest o-nivå på 70-80tallet.
3)I denne forb. er det greit å få fram at selv om mange løp fort før, så ble det faktisk løpt fortere på 90tallet, og like fort nå.
[Reply]
-
Fakta Ulf..Posted by Veteran [2010-08-24]70/80tallet:8.01 på 3000m.90tallet:61.55 på 1/2mar
I dag:7.54 på 3000m
Bredden var stor på 70/80tallet, men eksemplene fra dette forumet viser at nivået var høyere på 90tallet og like høyt i dag. Hvorfor løp de så sakte på 70/80tallet Ulf..??
[Reply]
-
NeiPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-29]har vært på fjellet nå i 3 uker, og jeg løper fort fortsatt, men jeg skjønner ikke problemstillingen, jeg sier bare at for å bli en topp o løper i dag må du løpe fort flatt også, vanskeligere er det vel ikke?
[Reply]
-
-
HvemPosted by Anonym [2010-08-24]Hvis du ikke har fått det med deg får du lese Ivar's innlegg en gang til..
[Reply]
-
LubinaPosted by Ivar L [2010-08-25]Akkurat nå løper nok ikke Alex Lubina på under 8 min lenger, da det virker som om han la opp etter fjorårssesongen.
Det blir jo sagt at Khramov løp på rundt 8.05 som junior, så at han kan løpe under 8.00 er ikke umulig. Forøvrig har Erik Johanson, en av de mange lovende svenskene, løp på 8,07,68 tidligere i år.(Tvillingbroren Kalle løper sikkert ikke mange sekundene langsommere) Johanson som vant førsteetappen under EM-stafetten tidligere i år.
Det ble løpt fort på 70- og 80-tallet. Det ble løpt fort på 90-tallet, og det blir løpt fort i dag. Men likevel er det fullstendig irrelevant hvor fort man løper 25 runder rundt en friidrettsbane om man skal vinne langdistansen i VM. Det vesentlige er hvor fort man kan løpe de +-90 minuttene i terrenget...
[Reply]
-
IVARPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-09-06]jeg har lest ivars innlegg, og skjønner ikke bæra av hva han prosederer
[Reply]
-
Det Ivar sier er...Posted by Blåmann [2010-09-06]Det Ivar sier er at Henry Rono ikke vant VM i orientering, ei heller Yngvar Christiansen. Selv om de løp fort, trente mye, og i Ronos tilfelle, drakk mye. Og hvor fort Mensen Ernst løp i fra Paris til Moskva er uvesentlig for dagens o-løpere.
[Reply]
-
jeg har løpt under 7Posted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-29]mange ganger, ikke noe problem det!
[Reply]
-
vi tapte begge stafettenePosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-16]det må spørges om årsaken i herreklassen var Khramov, som faktisk løper under 1400 på 5000 meter kan være årsaken
[Reply]
-
Olav LundanesPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-13]vant og jeg fortalte dere allerede før løpet av Olav var vinneren, men dårlig respons, ja det blir vel litt komisk også
[Reply]
-
FriidrettPosted by Humor [2010-08-12]Det er riktig at mange av de beste o-løperne internasjonalt på 70-80tallet løp raskt i friidrett. Men det ble likevel løpt VESENTLIG raskere på 90tallet.
Ellers er det slik at man blir god på det man trener på. Tror mange o-løpere på 70-80tallet hadde hatt mye å lære av f.eks "Terje Gundersen" der..
[Reply]
-
velPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-16]kan du fortelle meg hvem det var?
[Reply]
-
Carsten JørgensenPosted by H40 [2010-08-19]har EMgull i terrengløp, 5pl WC terrengløp, nordisk rekord halvmaraton (1.01.55)og dansk rekord 10 000m (27.54.76).
[Reply]
-
Ja jeg vet at Carsten JørgensenPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-19]vant vm gull i orientering i 1997 sammen med allan mogensen og chris therkelsen, men det underbygger jo bare hva vi diskuterer her, at løpsstyrke er vesentlig i orientering, men jørgensens tider imponerer, ja
[Reply]
-
Carsten Jørgensen..Posted by Holger H [2010-08-19]..beviser vel bare at løpskapasitet på bane har lite sammenheng med resultater i orientering. Med hans løpskapasitet burde han hatt skapet fullt av VM-medaljer hvis man følger "løp fortere på 70-tallet"-teorien.
[Reply]
-
Selvfølgelig enig med HolgerPosted by H40 [2010-08-19]En o-løper som er god i friidrett i dag er Mårten Bostrøm. 1.03.41 halvm, 2.18.51 maraton, 29.16 10 000m. Men han klarte ikke å kvale på VM-laget..
[Reply]
-
dere har fortsatt kjempeproblemerPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-19]med kilometertider fra 70 og 80 tallet, men stå på!
[Reply]
-
Eller hva med...Posted by Ivar L [2010-08-19]Alex Lubina som har 7.54 på 3000m og 28.29 på 10000m? Han har vel ikke prestert noe bortsett fra å vinne sprintkvalifiseringen i EM for noen år siden. Ekstrem løpskapasitet på bane betyr null og nada kontra ekstreme o-tekniske ferdigheter og løpsstyrke i terrenget.
[Reply]
-
dere har dessverrePosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-19]missed alt jeg prøvde å forklare dere, vi har de beste oløpere noensinne på 70-80 tallet, og dere forsvarer null og nix
[Reply]
-
Re: dere har desverrePosted by Anonym [2010-08-19]Begynner å misstenke at han godeste Ulf bare er ute etter å provosere og skape debatt her. Isåfall kan du gjerne slutte med det.
Viss du ikke klarer å se at o-idretten har forandret seg på 40 år, og at tider på bane er lite sammenlignbart med resultater i o-løypa, synes jeg du skal la være å uttale deg. Kommer du frem med noen relevante terrengtester, skikkelige terrengløp, der løypa er samme nå som da, så kan vi snakke om fysisk kapasitet da og nå.
Og vær så snill; ikke kom trekkende med en eller annen kilometertid i ett eller annet løp på 70-tallet. Det blir litt dårlig sammenligningsgrunnlag!
Forøvrig hadde de vel under 4 på kilometeren på et jukola for ikke så lenge siden. Det hadde de vel aldri på 70-tallet? Så da må jo dagens o-løpere være mye bedre enn de var før; eller hva Ulf?
[Reply]
-
Nei ikke enigPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-19]på den tiden dette var relevant så hadde vi egil johansen, og han løp rundt disse som hva skal jeg si, for å være snill, nothing
[Reply]
-
NivåPosted by H40 [2010-08-19]Hvis du mener løpskapasitet på bane/vei er veiledende på nivået i orientering, betyr vel det at nivået var i orientering var klart høyest på 90 tallet da, og ikke 70-80tallet da..
[Reply]
-
Re: Nei ikke enigPosted by Anonym [2010-08-19]Hehe, selvfølgelig er du ikke det!
Når var dette relevant? Hva er det egentlig du snakker om? Er det ikke relevant å løpe fort i terrenget lengre?
Er du enig i at banetider ikke er relevant lengre?
Hadde forresten vært gøy om du kunne forklart hvordan sinker på banen kunne vinne VM i tidligere tider! Du som har sånn greier på alt vet helt sikkert hvem jeg snakker om!
[Reply]
-
under 4 min på kmPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-19]javel, det greidde heller ikke kari sallinen på den tiden jeg konkurrerte, det må være helt spesielle terrengforhold
[Reply]
-
jo på jukolaPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-29]kavlen på 70-tallet matchet de disse tidene, så nå må dere slutte med tøyset
[Reply]
-
Sprint-VMPosted by Humor [2010-08-12]Det er nå litt moro og berikende med slike som han Ulf da.. Først tror han løypene er eksakt like, så klarer han ikke å se hvilket strekk som utgjør den store forskjellen, så når han omsider har skjønt hvilket strekk det var, så kommer han med noen merkelige konklusjoner. Det virker jo ikke som han har så mye greie på orientering. Til slutt får han fakta med strekktider, men likevel fortsetter han å stå på sitt! Dette må vel være norges svar på komiske Ali..
Om 70-tallets løpere hadde løpt på 15, eller det var vel 14 du rettet det til, vet jeg ikke. Kanskje de hadde klart det på 12 minutter, for de var jo gode på sprint på 70 tallet..
[Reply]
-
JavelPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-13]men nå er det helt stille på innleggene, og det vet du hvorfor, jo komiske Ulf forklarte dere 15 min før start hvem som var best i dette feltet, men det har vel ikke du registrert! hilsen fra komiske ulf og takk for at Norge tok dobbeltseier
[Reply]
-
HahaPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]fint du har navnet ditt som humor, for dere har enda ikke sett hvem som har nest beste strekktid på det dere sitter og ler av, 1.51 hadde bronsemedaljøren, og forresten, siden jeg ikke vet navnet ditt, har du greie på orientering?
[Reply]
-
O-miljøet i NORGEPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]har alltid vært sårbare for kritikk, også nå, men når juniortider fra 70-tallet slår dagens seniorer i vm, er det vel lov å våkne opp av dvalen? Sjekk Arnt Edvin Andersens løp i 1977 med 65.56 på 10,2 km, og det var like mange poster der som på Tulluan Syd, og Andersen var junior ikke senior
[Reply]
-
KritikkPosted by Ano [2010-08-12]Så veldig opsiktsmessig er det vel ikke at en junior på 70-tallet løp på omtrent samme kilometertid som i et oppvarmingsløp til VM i år. Hva som skjedde i ett enkelt løp sier lite om det generelle nivået. Det var jo også slik at Arnt og mange andre hadde sin peak, og var absolutt best som junior/ung senior, uten at de utviklet seg ytterligere når de ble 25-30, slik som de aller fleste gjør nå.
Hvordan værforholdene var vet jeg ingen ting om, men det kan skille ganske mye på kilometertidene avhengig av om sommeren er tørr eller våt i Trøndelag.
Du har et poeng i at o-miljøet i Norge kan være såre for kritikk, men jeg kan ikke se at den kritikken du kommer med er spesielt konstruktiv og kan bidra til at nivået i norsk orientering blir bedre.
[Reply]
-
Da må du lese mitt innleggPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]en gang til, og mellom linjene finner du kanskje mitt poeng, og det handler om rekruttering, hvordan er det mulig å redusere antall eliteløpere fra 150 til 20 i løpet av disse årene?
[Reply]
-
FærrePosted by Ano [2010-08-12]Finner ikke poenget verken i teksten eller mellom linjene. Du må utdype!
Ingen tvil om at bredden er mindre nå enn før (men det er vel ikke det som er blitt diskutert). Færre løpere kan føre til at det finnes færre potensielle toppløpere, men det sier ingenting om nivået på de beste.
Du kan også gjerne gi en forklaring på hvorfor antall eliteløpere er redusert såpass mye på denne tida - det tror jeg det er mange som er interessert i å få et fasit svar på...
[Reply]
-
Hei AnoPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]det er veldig enkelt å svare på dette! I 1980 hadde vi eliteklasser som måtte deles opp i 2 grupper, i tillegg hadde vi A1, A2 og A3 det var så mange løpere som var i toppen, i dag er man vel glad for at noen i det hele tatt melder seg på!
[Reply]
-
Mange klasserPosted by Ano [2010-08-12]Er klar over det, men det er vel ikke noe svar på hvorfor det er slik!
Og det sier heller ingenting om nivået i toppen. Kanskje er det slik at det var mye lettere å hevde seg før?, mens det er blitt tøffere nå slik at mange ikke gidder å prøve og satse engang for de ser at de ikke vil nå opp uansett? Det er ikke lenger godt nok å løpe 5000 meter under 15 minutter for å være en god o-løper, du må kunne noe mer...
[Reply]
-
Det er vel ikke noe enkeltPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]svar på det, men jeg tror det har noe med ekstreme treningsmengder å gjøre, på den tiden jeg konkurrerte løp jeg minst 2 timer hver dag, og i tillegg styrketrening 3 dager i uken, og det var for lite i forhold til de beste dengang, i dag tror jeg det er vanskelig å få ungdom til å gjøre dette
[Reply]
-
To om dagenPosted by Ano [2010-08-12]Noen gjør det i dag også, men å få mange til å gjøre det er nok vanskelig ja.
[Reply]
-
og jeg heierPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-12]på olav lundanes, han er en ringrev og sterk som få!
[Reply]
-
LundanesPosted by En som vet [2010-08-12]Olav Lundanes er jo et glimrende eksempel på den moderne o-løper. Løpskapasitet på bane/vei er fullstendig ubetydelig, da det er o-teknikk og løpsstyrke i terreng som betyr noe. Lundanes kommer ikke langt under 9 på 3000, og 15 min på 5000 klarer han nok ikke. Men hvis målet er å løpe fort på bane, bør man satse friidrett...
[Reply]
-
Gratulerer! da er vi eningePosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-13]og jeg sa før løpet startet at olav lundanes er vårt beste kort, men jeg er også imponert over Anders Nordberg, dette er stort! Nesten som på 70 og 80-tallet! Kanskje enda større med franskmennene som fikk slik bank!
[Reply]
-
kritikkPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-16]er veldig dumt når den er uberettiget, sjekk franskmannens vegvalg en gang til og forell meg, jeg slår trøndere 9 gggr i uka når det gjelder orientering
[Reply]
-
Tåpelig diskusjon...Posted by -Fredrik (FREDRIKRAASTAD AT live DOT no) [2009-08-23]Herregud, kan dere ikke bare være enige!?
Dagens orientering er helt forskjellig fra den på 50-60-70 tallet, kartene, løypene og folka er HELT forskjellige.
Før løp man vel på 1:50000 eller lingnende? Sprint orientering er foresten den typen orientering som trekker flest på nybegynner stadiet.
Jeg selv er ikke enig, dagens orienterere er meget sterke o-løpere, treneger ikke nevne en viss franskmann? Han trener MYE orientering, topp økter hver eneste dag. Det er ikke tvil om at dagens kart på 1:10000 trenger en mer finslepen o-teknikk, finorientering!
Men hvorfor alltid tenke tilbake? Trur dere datidens o-løpere kunne løpt like fort som blant annet A.Nordberg eller Theirry G. , på 10000 kart?? Tenkte meg det ja... Eller??
[Reply]
-
1:10000Posted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-05]var faktisk helt vanlig også på 70-tallet, jeg har permen full av kart i den målestokk, og jeg tror ikke dagens løpere innehar samme kapasitet som Tore Sagvolden og Yngvar Christiansen.
[Reply]
-
Gamle vs nye tiderPosted by Triple daddy [2009-08-21]O-løpere på 70-tallet var imponerende til å løpe terrengløp og veiløp - ingen tvil om det. De beste var også gode til å orientere. Likefullt så er det med orientering som så godt som alle andre sider av samfunnet en økende spesialisering og fokus på de detaljer som er avgjørende for suksess innen det området man fokuserer på. Orientering er ikke løping, det dreier seg om å løpe rasjonelt og jevnt, få flyt, unngå bom, minimere tid på postarbeid og ha evnen til løpstilpasning til alle terrengformer.
For de som har hatt gleden av å løpe orientering med f eks en løper som Rostrup så forstår de hva disse forholdene har å bety for sluttiden i mål på et orienteringsløp. Thierry ser ut til å ha dratt dette ennå et steg videre.
I en A4-langdistanseløype i Østmarka kunne det vært jevnt mellom de beste på 70-tallet og i dag. I en krevende løype i et krevende terreng så er jeg overbevist om at dagens løpere ville vært best. Utenfor Norge på Mellomdistanse eller Sprint så er det ingen tvil om at dagens løpere hadde vært desidert best.
[Reply]
-
Sprint VM i TrondheimPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-09]viser vel at dagens herreløpere hadde trengt mer løpsstyrke, de ble altså slått av kvinneløperne i finalen i Trondheim, på noe som skal være 100 meter lengre løype, men i henhold til arrangørenes maps, er løypene eksakt like, pinlig dårlig
[Reply]
-
Sjekk en gang tilPosted by Kart-ole [2010-08-09]Løypene er IKKE like. Herrene har bl.a en god del ekstra høydemetre
[Reply]
-
Sprint-VMPosted by Trønder (j AT j DOT com) [2010-08-09]Du kunne jo snudd det til noe positivt, nemlig at dameløperne holder høyt nivå..
Hvis du ser på kartet ser du at det er 100m forskjell i luftlinje, men man må løpe mye rundt på det strekket + endel ekstra høydemeter.
[Reply]
-
Er ikke enig i detPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-09]men jeg er enig i at dameløperne holder et meget høyt nivå, men det må være lov å påpeke at med tilnærmet samme løype burde vel strengt tatt herrene greidd dette bedre, og havnet på 14.50-15.00, og jeg holder fortsatt på at vi hadde bedre løpertyper på 70-80-tallet
[Reply]
-
hvis du mener det strekketPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-09]fra 10 til 11 er forskjellen, så skjønner ikke jeg hva du forsvarer, det er minimal forskjell
[Reply]
-
re: hvis du mener det strekketPosted by sa [2010-08-09]15-16! er det vanskelig å se? bare det strekket skiller det minst 300m i løpvei + at betydelig stigning. I tillegg har herrene lenger til 11. og 12.post så totalt skiller det minst 10% (tipper 12-13), og 10% skiller det også mellom kvinnelige og mannlige verdensrekorder i langdistanseløping.
[Reply]
-
nei fortsatt ikke enigPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]herreløperne kan fortsatt løpe rett opp på veien å få ett veldig enkelt mål i den posten, denne løypen hadde våre beste løpere gjort ned mot 14.00
[Reply]
-
neiPosted by sa [2010-08-10]raskeste veivalg var å løpe til bybroa, opp og tilbake inni posten. Da er det ganske lett å måle hvor mye lenger løypa er enn damenes. Om løperne i gamle dager var raskere på denne typen løype vil jeg ikke spekulere i, men jeg liker ikke måten du argumenterer på.
[Reply]
-
Nei, det er greitt å være uenigPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]I motsetning til deg står jeg frem med fullt navn, og bare der mener jeg at mine argumenter overgår dine. Jeg respekterer dagens løpere, og er like glad som deg når nordmenn vinner, men hvis du så på friidretts EM i Barcelona som akkurat er avsluttet, så kan du sammenlikne tidene på 800 og 1500 med Vebjørn Rodal, Steven Ovett og Sebastian Coe, så skjønner du kanskje hva jeg mener
[Reply]
-
franskmannenPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]som tok bronse gjorde det jeg sa, med løpsstyrke vinner du strekket med det
[Reply]
-
Re: FranskmannenPosted by Anonym [2010-08-10]Igjen tar du feil! Øystein Kvaal har bestestrekktid, og har lagt veivalget om gamle bybro! Kan du ikke kommentere forkjellene i strekktider som har blitt poengtert her allerede? Har du fortsatt rett?
[Reply]
-
JaPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]jeg tror det, fordi Kvaal Østerbø ble nummer 4 og franskmannen ble nummer 3, hvorvidt dette strekket går i østerbøs favør så har han gjort feil andre steder, og franskmannens valg er mitt valg
[Reply]
-
Ulf ThomassenPosted by Bushmann (ma39928[at]c2i DOT net) [2010-08-10]Jeg skjønner ikke noe av det du skriver! Når løp du for øvrig sist orientering? 1970-tallet kanskje...
Kan du ikke argumentere bedre enn dette, så synes jeg heller du bør la være.
La meg ta ett eksempel:
Du sammenlikner "tidene på 800 og 1500" med "Vebjørn Rodal, Steven Ovett og Sebastian Coe". Det blir omtrent som å sammenlikne orientering og fotball, eller appelsiner og bananer.
[Reply]
-
jeg skal si deg en tingPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]denne løypa hadde løpere fra Norge på 70-80 tallet gjort vesentlig raskere enn dette, men det er vel vanskelig å innse for trøndere
[Reply]
-
Gamle helterPosted by nullet [2010-08-10]Tviler på om gamle helter i det hele tatt hadde kommet seg rundt denne løypa uten store bom eller disk. Husk på at disse gutta var vant til å løpe \"milevis\" uten og måtte stemple på drøssevis av poster underveis. Selv med grove bommer kunne de likevel bli verdensmestre.
[Reply]
-
jeg registrererPosted by Ulf Thomassen (ulfthom AT gmail DOT com) [2010-08-10]det du sier, men du er totalt på jordet, på 70-tallet hadde vi mange løyper med mange poster som dette, med betydelig større vanskelighetsgrad. Vi kalte dette gateløp, og det er hva det er, uten o-tekniske utfordringer!
[Reply]
-
På feil jorde?Posted by nullet [2010-08-11]Om du ikke kan se forskjellen på dagens sprint og 70-tallets gateløp, så tror jeg heller ikke du har grunnlag for å kommentere nivået nå og da.
Det var flere gode bane- og landeveisløpere i o-idretten på 70-tallet enn nå, men bedre orienteringsløpere (ut i fra hvilke krav som stilles i dag)var de garantert ikke. Noe som er ganske naturlig siden kravene til en god orienteringsløper var helt annerledes på den tiden enn nå.
[Reply]
-
hmm?Posted by ... [2010-08-25]med betydelig større vanskelighetsgrad? skulle gjerne sett dette!
[Reply]
-
Re: Sprint VM i TrondheimPosted by Anonym [2010-08-10]Er det så vanskelig å sjekke strekktider da?
Bare noen få utvalgte: (Bestetid/Sekund forskjell damer mot herrer)
S-1: 1:22/19
1-2: 0:54/9
2-3: 0:09/1
3-4: 0:14/0
4-5: 1:23/10
5-6: 2:05/17
6-7: 0:33/3
7-8: 0:49/6
8-9: 0:17/3
9-10: 0:23/3
Herrer 15.: 0:28/1
17-18: 0:54/8
18-19: 0:31/5
19-20: 0:18/3
20-21: 0:12/3
Spurt: 0:08/3
Summerer man dette, får man at bestetid på herrer er 94 sekunder bedre enn damenes? Kan vel si at Ulf skyter skivebom, og at nivået Kvinner/Menn er omtrent som for verdensrekorden på 10000 meter...
Burde vel gå an å sjekke opp litt selv, før man publiserer noe man tydeligvis ikke har greier på!
[Reply]
-
-
Damer vs herrerPosted by kvinneløypa [2010-08-25]Forskjellen kvinner-menn på VM sprint er vel større frem til motbakkestrekket til 16.post i herreløypa enn den er for de siste strekkene.
[Reply]
-
Orientering eller terrengløpPosted by :-/ [2009-08-16]For meg ser det ut til at både Lambertseterobserver og Gammel årgang har valgt feil sport. "Synd at langdistansen blir teknisk"
Hæ?
[Reply]
-
Tenk fremover.Posted by Storbommern (x) [2009-08-15]Det var tider det. De kommer aldri igjen. Sporten har forandret seg. Birger Ruud var god skihopper, men neppe i dag. Far min løp langdistanse orientering 24 km og 7 poster. Klart det gikk an å stå på litt. Muligens må o-løperen tenke litt mer i dag. Uansett så må man løpe fort, men nødvendigvis ikke på bane. Fin måte å teste formen på, men baneløper må man ikke være. Dagens løyper krever mer o-løper. Det er nok ikke lett å være sønner og døtre av en tidligere storhet. Løp orientering og nyt det. Drit i andre kos deg. Da blir du god.
[Reply]
-
Til gammel årgang med flerePosted by A [2009-08-15]Hvor mange ganger skal vi høre denne leksa?
Det er vel heller slik at o-løperne nå til dags er mer spesialiserte enn den gangen. Dvs det trenes mer på det man skal konkurrere i, nemlig o-løp, og man satser ikke på flere idretter samtidig, slik som før. Det er ikke dermed sagt at de gamle stjernene ikke trente mye i terrenget, eller at mange av de ikke var spesialiserte, jeg vet at mange gjorde det og var dette. Men, på denne tiden så er det vel ikke galt å si at Yngvar primært var en løper, litt i samme kategori som Fjærestad, selv om hans o-tekniske evner antakelig var bedre enn Fjærestads.
Du som er en gammel årgang burde vite at orientering handler om mye mer enn det å løpe fort på bane. O-løpere skal løpe i terrenget, og de skal ikke minst finne postene, gjør du ikke det, da hjelper det lite å ha en bestetid under 9 min på bane.
Det er veldig mye fokus på banetider i disse trådene, hva med å bringe diskusjonene tilbake til det sporten egentlig handler om. Våre landslagsløpere trener ikke mindre enn de andre landslagsløperne, tvert imot.
[Reply]
-
Til A med flerePosted by Gammel årgang [2009-08-15]Det har vel vist seg (gang på gang) at hver gang 'dagens undom' prøver seg på en gammel løype (med nytt kart og etter å ha studert løype og veivalg på forhånd), så har de ikke sjans på de gamle tidene.
Så det er svaret er entydig: O-løperne var bedre før !! "End of discussion" (som det heter på norsk)
[Reply]
-
Til årgangen med flere, igjen!Posted by A og E [2009-08-16]Gang på gang, det er vel litt å ta i. Jeg kan ikke komme på mange gangene.
Jeg tror allikevel du har et poeng, selv om du ikke vet det selv. For ja, noen av de gamle var bedre o-løpere enn noen av de nye, men ikke nødvendigvis fordi de var så mye bedre til å løpe. Når vi ser TV-sendinger fra World Cup eller lignende, så er det helt tydelig at mange har noe å hente o-teknisk. Og, for sikkerhets skyld, så nevner jeg det igjen, det handler først og fremst om å finne postene på best mulige måte.
Alle vet at løping er viktig, og det er selvfølgelig en fordel å være i så god form som mulig i forhold til de andre, men orientering skal foregå i terrenget, ikke på bane. Å finne på å si at man trenger så og så gode tider på bane for å kunne hevde seg i VM, det mener jeg er reinspikka tøv. Dessuten finnes det mange eksempler på gamle stjerner som ikke hadde spesielt gode banetider.
[Reply]
-
NM 1970 i HobølPosted by o [2009-08-18]Jeg vet bare om en gang vi har prøvd oss mot de gamle tidene, og da slo vi NM-tidene fra 1970 i Hobøl. Med samme kart, og i en skog det ikke har skjedd mye de siste 40 årene.. Husker det ble grisebomma skikkelig på det for oss uvante kartet. Tyder på at o-teknikken i gamle dager ikke var spesielt bra, med tanke på at de sikkert løp fortere enn oss på vei
[Reply]
-
O-Ringen 2006Posted by Gammel årgang [2009-08-21]Vel, de prøvde seg under O-Ringe i 2006.
Damene var bedre, herrene dårligere ...
http://www.opn.custompublish.com/bernt-frilaeacute.....26954.html
[Reply]
-
Løpstider på banePosted by Lambertseterobserver [2009-08-15]I Ungarn kommer løpsstyrken med all sannsynlighet til å være avgjørende. Bratte lier med god sikt. Dessverre kan det bli sånn at langdistansen kan bli området som blir mest teknisk.
Vi som skal dit får se i neste uke.
Ha for all del ikke innstillinga "ja, ja det var kontinentalt terreng, v tar dem i realt norsk terreng i 2010 i Trondheim"
De samme verdensstjernene løper jo fra våre her også....
Enig i at det er viktig å spesialisere seg, men uansett, det kreves løpsstyrke.
[Reply]
-
YngvarPosted by lambertseterobserver [2009-08-15]YC har vel pers på 5.000 på 13,30 og 10.000 på ca. 28,30
Det er vel det man må ha for å ta medalje i herreklassen i Miskolc neste uke-noen nordmenn på det nivået nå?
[Reply]
-
Nesten like god endaPosted by Gammel årgang [2009-08-15]Og det verste er at han fremdeles løper fra de fleste av våre landslagsløpere ...
Ingen av dagens landslagsløpere klarer 9 min på 3000m eller 15 min på 5000m.
Men nå er det jo snart bare 1.5km sprint løp med 20 poster på kryss&tvers i en eller annen park...
[Reply]
-
Nok glorifisering av gamle dagerPosted by Ø [2009-08-15]Nå er jeg meget lei av glorifiseringen av gamle dager fra Hans Werp og andre o-gubber. Kommentaren om at ingen av landslagsløperene løper under 9 min på 3000 er feil. Hvis man ser på resultatene fra testløp i regi av NTNUI 05.12.2008, altså i starten av sesongoppkjøringen løp føgende under 9 min:
Øystein K. Østerbø 08:42
Lars Skjeset 08:45
Mathis Bjugan 08:53
Vegar B. Saga 08:53
Som kuriositet kan det nevnes at svenske Emil Lerdahl løp på 09:09, og han ble nr. 8 totalt i Stockholm Marathon i år(http://resultat.marathon.se/SM2009/start/42.cfm?Ca.....Lan_ID=1). Men det er godt mulig nivået i Stockhom Marathon er så dårlig at det ikke er noen målestokk heller...
[Reply]
-
Sprint på 70-talletPosted by Minnebrikke [2010-08-13]Bare nevner at vi prøvde sprint på 70-tallet og Tore Sagvolden brukte 3.11 på en kontrollmålt løype på 1 km med tre poster - med stiftklemmer.
[Reply]
-
Glorifisering av gamle dager? Nei - FAKTA!!!Posted by Gammel årgang [2009-08-15]Vel, jeg løp da for f... under 9 min på grusbane. Det var det som krevdes for å henge med i H21C i stein-alder'n. I dag kaller de C-løypene lang-distanse ...
[Reply]
-
Nok er nokPosted by Meg [2009-08-16]Haha.. Da kunne du umulig ha vært spesielt flink til å lese kartet.
Hadde bare gamle gubber som deg brukt energien på noe konstruktivt for o-idretten i steden for å hele tiden snakke om gamle dager... Gamlinger som deg er ødeleggende for dagens o-miljø. Stakkars ungdommer som hele tiden må høre om gull-generasjonen etc. etc. Dere er stakkarslige hele gjengen, redd for deres ettermele som dere er.
[Reply]














