Hvis norsk o-idrett fortsetter slik som nå, er jeg redd den kommer til å dele skjebne med de fleste andre idretter som tidligere var store (feks skihopping og skøyter) - men som har endt opp som smale eilitesporter.

Tidligere var o-tinget en begivenhet der det ble trukket opp sterke politiske linjer for vår idrett. Nå har sakspapirene for tinget kommet og jeg forstår en fortsatt aktiv o-kompis som deltok på tinget i fjor, men som i år velger Nord-Jysk 2-dagers!

Dette er en formalitet. Intet annet.

Det peker ingen vei. Det fins ikke visjoner - jeg regner ikke fabelen om 50 000 o-løpere som noen visjon - en visjon bør tross alt ha noe realistisk i seg.

Vi må innse en ting:
Tradisjonell konkurranseidrett er blitt mindre populært, selv om man altså ha fått fenomener som Birken og mosjonsløp. Private aktører har overtatt det meste av mosjonsmarkedet. Særforbundene tviholder på sitt og forsøker å dra så mye økonomi som mulig ut av en mosjonistene.

Vi var en tur på ski i Vestmarka i Bærum sist søndag. Ganske frisk kaldt som det øvrige Østlandet, vi var heldigvis tidlig ute. Da vi kom ned igjen var det totalt fullt på de store parkeringsplassene og det var kø på veiene nedover mot Tanum. Tviler på at alle de overhodet fikk seg en skitur.

Det som slår meg:
Hvorfor får vi ikke tak i flere av disse? Men som sagt, i dag er nok folk mer opptatt av å trene og holde segi form, mindre av å konkurrere.

Min o-generasjon trente stort sett hver dag og så deltok vi i o-løp eller kanskje noen turrenn og langrenn på søndagene. Husker vi diskuterte - det var mest moro å trene, gå lange turer på ski, men mest moro å konkurrere i orientering.

Selv de beste gjorde dette. Morten Berglia, Øyvin Thon, Tore Sagvolden og alle de andre brukte helgene til å gå milevis på ski. Dagens elite møtes i Halden for å trene retningsorientering og korridor i masse kuldegrader og snø. Dem om det.

Men hvorfor klarer vi ikke bedre å få fram at orientering kan være en fin aktivitet og hobby å ha selv om man ikke satser mot toppen?

Skøyter, skihopping, banefriidrett har kanskje et begrenset potensial som bredde-hobbyaktivitet, men det burde orientering ha.

De fleste unge o-løpere trapper ned eller forsvinner fra o-miljøet, dessverre. Det er vel noe med at det fokuseres så mye på å sikte mot toppen, og heldigvis prioriterer de utdanning. Flott! Men det kommer knapt noen til å skape elite av dersom dette fortsetter. Om det er et ønske.

De av mine o-venner som jeg diskuterer dette med (vi er selvsagt noen håpløse gamliser) mener at for orientering i dagens situasjon er det en ting som teller og som må være målet - AKTIVITET!

De fleste av oss har gitt opp å nå fram med slike budskap, men vi får holde på for oss sjøl. Det går like bra det, og er like moro. Vi kan invitere til løp - jeg ser for med begrepet "distriksutviklingsløp" - vi hadde et par slike i fjor, og det oppfattet vi som positivt.

Kart behøver ikke nødvendigvis være etter siste ISSOM, det er stort sett kosmetikk, mye kan fikses ved å få dem tegnet digitalt, noe vi gjør med flere gamle "klassikere" her i området.

Jeg har også tenkt på hvordan vi kan gjøre selv små løp mer sosiale, med littt salg av kaffe, Leiv Vidars pølser, og så skal vi kjøpe inn noen langbord og krakker slik at folk kan kose seg og diskutere veivalg og annet.

Og så skal det være premier til unga, det skal være løypeklasser forøvrig og resultatene får vi ut på nettet. Det fins jo alternativ til Eventor.

Startkontingentene skal være hyggelige, men her kommer det delvis folk som ikke er med ellers, eller aldri har vært med, så disse har ingen "bidragsplikt" til systemet.

Vi har flere områder som vi har tegna opp på nytt etter gode kart, dette er så langt rent dugnadsarbeid for o-idretten.

Blant annet håper vi å få pusset støvet av den legendariske "steinørkenen" Pålsbumoen på Tunhovd til løp i 2016. I det hele tatt er det bare å vasse i muligheter dersom en er kreativ og har evne til initiativ.

Så får de som er fokusert på elitetenkning etter Olympiatopp-modell fortsette med det.

Ha en god dag i kulda!