Tidligere denne uken ble vennetreningen satt ut i livet. Flest mulig av ungdommene i Ringerike Orienteringslag skulle forsøke å få med seg en venn som ikke tidligere har vært med på organisert orientering.

Det skulle løpes en passe lang løype av vanskelighetsgrad C (nest ”enklest”). ”Ferskvaren” skulle løpe i spiss, mens den rutinerte vennen skygget. I tillegg bidro noen seniorer.

- Det må minst ha vært 15-20 nye ansikter her i dag, forteller Ringerikes sjefstrener, Kristian Kihle, energisk. Det ser ut som dette er noe som engasjerer alle, og i tillegg gir treninga en ny giv, understreker han.

Kristian Kihle har tro på vennetrening som et ledd i rekrutteringsarbeidet.

- Hvis alle som deltar på O-løp skaffer en ny O-løper så blir vi jo dobbelt så mange.

Fornøyd initiativtaker
- Jeg synes dette funka veldig bra, og jeg tror vi i hvert fall kan ha Vennetrening et par ganger i året, sier Kristine Grønlund.

Selv hadde Kristine med seg klassevenninnen Hedda. Kristine opplyser at alle vennene fikk eget ark som viser hvordan treningene i ungdomsgruppa er lagt opp fremover. Planen er nemlig å ikke sende de nye ansiktene innom nybegynnerkurs, men heller å la de være en del av ungdomsgruppa.

- Men hva med grunnopplæringen, spør OPN.no.

- De fleste vennene som er plukket ut er gjerne personer vi vet har gått turorientering, og i tillegg har de fleste lært litt orientering gjennom skolen. Blant annet i Gildesprinten, forklarer unge Grønlund.

Og som mange av OPN’s lesere sikkert er kjent med er det lite som gir like god egentrening som å lære bort noe. Så i et slikt perspektiv kan det hende at effekten på Ringerike O-lags egne ungdommer kan være positiv på flere måter, enn bare det sosiale og gleden av å få flere klubbkamerater.

- Det vanskeligste for de nye blir nok å lære seg kartlesing i fart, avrunder Kristine Grønlund.