Eirik Verås Larsen padlet inn til nytt OL-gull etter et hvileår, og så la han opp.

Håndballjentene slet spillemessig innledningsvis, men også de hentet OL-gull. Dessuten ble det sensasjonelt sølv til kårdefekter Bartosz Piasecki og overraskende bronse til syklisten Alexander Kristoff, men dermed er også Norges medaljefangst i sommerlekene summert.

Fire medaljer var ikke nok til å gjøre toppidrettssjef Jarle Aambø glad. Utøvere som Andreas Thorkildsen, Olaf Tufte og Gunn-Rita Dahle Flesjå reiste til London som brennhete medaljehåp, men kom tomhendte hjem.

Det gjorde ikke Sarah Louise Rung, som vant to svømmegull i Paralympics og ble første funksjonshemmede utøver som fikk den høythengende Aftenpostens gullmedalje. Også Tommy Urhaug i bordtennis vant Paralympics-gull.

På forsommeren ble norsk idrett rammet av en tragedie da Alexander Dale Oen døde av hjertesvikt.

Han var regjerende verdensmester og ville også vært et stort gullhåp i London. Skulderproblemene som plaget ham hadde trolig sammenheng med den alvorlige hjertesykdommen som ble påvist først på obduksjonsbordet. Olympiatoppen beklaget at den ble oppdaget for sent.

Da Marit Bjørgen rett før jul fikk hjerterytmeforstyrrelser på trening, var det ingen tvil. Umiddelbart ble hun trukket fra start i Tour de Ski, der hun hadde håpet å ta Norges første triumf.

Vanskelig
Flere saker med «doping» i emnefeltet ga også Aambø vanskelige spørsmål.

Hvorfor ble alle mulige pinner lagt i kors for å hjelpe kappgjengeren Erik Tysse å kvalifisere seg til OL straks hans dopingstraff var sonet?

Hvorfor meldte ikke Aambø fra om dopingbeskyldninger mot friidrettstrener Petar Vukicevic da han fikk vite om dem, i stedet for å vente til saken sprakk i mediene?

Kanskje aller tyngst var det å høre Steffen Kjærgaard, sjef for meget gode tider i norsk sykkelsport, fortelle om sin dopingbruk da han var proffrytter. Som tidligere lagkamerat av Lance Armstrong ble han knyttet stadig tettere til avsløringene av systematisk doping i det laget, og til sist kastet han kortene.

Veien videre
I Olympiatoppens interne OL-evaluering ble skader oppgitt som en årsak til at målene ikke ble innfridd.

Bedre skadeforebygging er allerede blinket ut som et satsingsområde. Penger er også en nødvendig ingrediens om Norges idrettsunder skal fortsette.

Den siste tiden har det vært spisset satsing på utøvere som har vist at de kan prestere. Nå står Norge foran et generasjonsskifte, og det må satses bredere for å få opp neste generasjon av enere.

Innen utgangen av februar skal et utvalg under ledelse av Tom Tvedt levere sine anbefalinger til nye strukturer i norsk toppidrett. Konklusjonen skal legge premissene for norsk idretts retning fram mot 2022.

Henrik Ingebrigtsen er en av dem det skal satses på. 21-åringen imponerte med EM-gull på 1500 meter, fulgt av en knallsterk femteplass i OL. På tampen av året vant han nytt EM-gull i U23-klassen i terrengløp.

Oppturer
På vinterføre dominerer Norge fortsatt i mange idretter, men i et mesterskapsfattig år ble det ikke så mange av de helt store triumfene.

Tora Berger sto fram som dronning av skiskytter-VM da mennene slet. Det ble tre gull (to individuelle og blandet stafett), samt bronse i kvinnestafetten. I den nye sesongen har hun koblet grepet i jakten på sammenlagtseier i verdenscupen.

Blant andre høydepunkter var Anders Bardals verdenscupseier i hopp, mens ishockeylandslaget gjorde sitt beste VM.

Også i sommeridretter opplevde Norge noen oppturer.

Edvald Boasson Hagen tråkket inn til VM-sølv i sykling, mens Sara Nordenstam og Ingvild Snildal med Alexander Dale Oens initialer på badehettene svømte inn til EM-gull. Helt på tampen av året sikret Aleksander Hetland VM-gull, noe bare hans døde kamerat hadde gjort før ham.