Mange av oss har lang fartstid i vårt lokale orienteringslag, kanskje så til de grader at det har grodd måsa på oss.

I noen klubber kalles det sportslig utvalg, i Eiker har det alltid vært kalt ”Utvalget for aktiv orientering”, eller ”aktivutvalget”.

Vi var veldig gira på konkurranse, og oss i mellom ble det gjerne uttrykt slik: Det var ikke så farlig hvem som satt i styret, det viktigste var å ha et sterk aktivutvalg.

En periode hadde det gått ganske dårlig og et par av oss fant ut at vi skulle ”ta tak”. Vi tok for oss statistikken for deltagelsen i treningsløp og løp ”ute”, kunne vi gjøre noen justeringer? – for neste år skulle vi øke deltagelsen!

Merk: Målene vi satte oss var realistiske. Ingen av oss kunne karakteriseres som drømmere. Men vi måtte ha et felles sportslig mål også.

Kretsen hadde på den tiden en klubbkonkurranse, Faunuskonkurransen.

Sturla og Skrim var de beste klubbene i kretsen den gangen, men reglene i ”Faunus” var slik at dersom vi klarte å fylle opp de mange klassene med tellende løpere, da ville vi score mange billige poeng.

Som sagt så gjort. Vi mobiliserte skikkelig, noe konkurrentene ikke gjorde. Vi tok Sturla og Skrim på senga tre år på rad og sikret oss den gjeve Faunusbollen til odel og eie.

I referatet i avisa Fremtiden ved signaturen ”Ivers” sto det: ”Reglene for Faunus er omstridte. Sturla hadde ni klasseseire mens Eiker hadde en!”

Tallene for deltagelse i treningsløp og andre løp bedret seg også betraktelig i årene som fulgte og klubben gikk inn i en gullalder, ikke minst fordi vi hadde gode kart etter VM i 1978 og at vår beste løper ble trofast mot klubben. Det siste kan en vel bare drømme om i dag.

Men vi hadde allerede den gangen skjønt det dagens motivatorer med pris 20 000 for hvert foredrag, prediker:

”Det er når du er i bånn at du må gripe sjansen og overta, for da kan det bare gå en vei, oppover!”

Det er så himla banalt, men det er sant.

Jeg har ikke sett noen oppsummering av deltagelsen i o-løp i Norge i 2012, men jeg satt og regnet litt på det en kveld. Det var en av disse anonyme med signaturen ”Gjest” som for et par uker siden kom med tallet 90 000 for løp registrert på Eventor.

Jeg tvilte vel litt på det, men det stemmer omtrent. Det som gjør det litt vanskelig å sammenligne med åra før Eventor, er at det nå registreres et stort antall løp som tidligere bare fantes på statistikken over treningsløp. Treningsløp registreres under klubbaktiviteter i NIFs idrettsregistrering.

Jeg tipper på at av disse 90 000 er rundt 55 000 deltagelse i nasjonale og kretsløp. Resten er nærløp og en del av treningsløpene. Etter det jeg kan huske lå deltagelsen på krets- og nasjonale løp på oppunder 60 000 i åra før Eventor.

Dette er selvsagt langt bak tallene fra gullalderen. I disse tallene er det mest veldig unge deltagere, og veteraner. I gruppen 19-40 år var det langt flere deltagere i gullalderen enn i dag, men jeg tror ikke vi er alene om dette dersom vi sammenligner med idretter som ligner vår.

I helga var det Holmenkollrenn og arrangørene fikk seg en tankevekker i fjor da det omtrent var tomt i anlegget, spesielt på Kollensøndagen med hopprennet.

Jeg kjenner Per Bergerud fra journalisttida og det er Per som er styreleder i Skiforeningen nå.

Per er en sindig numedøl fra Svene og det ville vært ulikt Per å si noe om at vi ”skal fylle Kollen-anlegget” slik vi ser på TV-bildene fra1963”, bilder vi så i Sportsrevyen søndag kveld.

Men selv om det var langt færre i anlegget sist søndag enn den gangen Werna og Einar Gerhardsen kom til fots til Kollen i 1963, så var det bra med folk etter dagens forutsetninger.

I 1981 gikk Sørlandsgaloppen i Vestfold og Telemark. Det var helt vilt, 4100 deltagere i hvert løp, til sammen 25 000 starter i løpet av uka.

Vi vil aldri oppleve noe slikt igjen, når det gjelder antall tilbakelagte bilkilometer i løpet av den uka, takk og pris! Opplegget kunne knapt kalles miljøvennlig.

Det vi for øvrig ser er at april, mai og juni er perioden der deltagelsen er størst. Det er ca 55 000 starter i vårmånedene 2012.

I juli deltar kanskje norske o-løpere mest utenlands, virker det som, og så er det ca 25 000 starter i august og september.

Høstsesongen, slik vi husker den tidligere, er kraftig redusert. Mange o-løpere har kjøpt seg hytte, og bruker nok den mye om høsten.

Det vi kan trekke av statistikken fra gullårene er at vi når toppen på et tidspunkt da det er størst antall klubber, det utgis mange kart og det er mange løp. Når det har vært mange med, har det også gått best sportslig.

Dagens tall er realitetene, og heldigvis, det går an å gjøre noe med dem.

Finn Tønnesen fra Haslum IL ble i sin tid legendarisk som ”Tur-O-Finn”. Finn lagde en ganske bred undersøkelse om turorientering. Det viste seg at de fleste som hadde begynt med turorientering, hadde blitt anbefalt det av noen de kjente. Det tror jeg stemmer også når det gjelder konkurranseorientering.

Jeg begynte tidlig på 1960-tallet, delvis av meg sjøl, men også fordi broren min hadde ”lært kart og kompass” i militæret.

Døtrene mine vokste selvsagt opp i en karthaug slik de uttrykker det, og nå er den yngste, som egentlig parkerte leirete o-sko på trammen etter et svært vått junior-NM i Trøndelag på slutten av 1990-tallet, i gang igjen.

Og barnebarnet debuterte som o-løper i Bjerke bydels friluftsdag ved Isdammen på Årvoll i fjor høst. Tre og et halvåringen løp selvsagt to runder når han først var i gang.

Tredje generasjon i gang, og samtidig, klarer vi å få med de igjen som har hatt en pause på grunn av utdannelse, jobb og etablering, da er det et stort potensiale her.

Om jeg hadde hatt noe med dette å gjøre, ville jeg splittet opp tallene for 2012 slik at det ble lett å sammenligne.

Deretter ville jeg sagt som sognepresten på Sørlandet, to til rest – vend om!

Eller mer aktuelt i vår sammenheng; ”dette skal vi snu!”.