For 14 dager siden holdt Hanne Sandstad på å vinne et nytt mesterskap over ultralang distanse, 13 år etter det forrige. Det var først på de siste par kilometerne det glapp, og landslagsløper Mari Fasting reddet æren for dagens generasjon med et halvt minutts margin i det kuperte terrenget ved Steinkjer.

Slik artikkelforfatteren ser det er Hanne Sandstad et unikum. Verken mer eller mindre. Men hvordan har hun klart å holde kokene så lenge?

- Æ veit itj, ler Hanne.

Enda verre!
Om mulig var det Hanne presterte i stafetten under "Midt-Norsken" i Molde forrige helg enda verre. Artikkelforfatteren fikk denne e-posten fra en kamerat nordafjells:

"Du har sjølsagt fått med deg at nevnte Sandstad holdt på å slå alle VM-deltakerne på NM ultralang.

Det var tydeligvis ikke noe blaff, som satt i beina lenge. Hun ble spurt om det på "midt-norsken" i Molde i helga, men "hadd itj kjent nå spesielt nei".

Hun vant sjølsagt klart, og løp dessuten nok en gang Freidigmødrene (Mari Angell-Petersen, Torunn Spets og hu sjøl - gjennomsnittalder 41 år - med 9 unger) inn til seier i stafetten. Og det med et løp det lukta svidd av. Hun løp siste etappe på 36,06! Ulf Forseth Indgaard på Frols vinnerlag i H 17- (midtetappen) løp på 33,08. Gøril Rønning Sund vant 1. etappe på 41,- . Ingen løpere i H 35-klassen var under 38 minutter". Sitat slutt.

Denne helga var det KM på mellomdistanse for Sør-Trøndelag o-krets med Byåsen IL som arrangør. For å gjøre det litt mer trivelig for seniordamene hadde Freidigs veteran for variasjonens skyld meldt seg på der hun hører hjemme, i D 40.

Der vant hun selvsagt, men kilometertida 7.56 er det selvsagt ingen andre dameløpere som er i nærheten av, ja, når vi leter i klassene for menn finner vi bare to mannlige løpere som er bedre, Torgeir Nørbech og Bård Nonstad.

- Men det er itj rettferdig å sammenligne, skyter Hanne inn.

De andre klassene krysset nemlig en tung dal, det slapp D 40, så da så!

- Er du orienteringssportens svar på Oddvar Brå?

- Ja, har itj no' i mot det nei, no'n må vær' det og'. Hanne ler godt.

Vi ymter litt forsiktig frampå, kanskje det er enkelte som føler at dette er i ferd med å bli litt pinlig. Hanne ser imidlertid ingen grunn til å kommentere påstanden.

Og om noen mener hun burde vært VM-aktuell så mange år etter at hun sprang sitt siste VM, 13 år, så er svaret ihvertfall kontant:

- Itj aktuelt", så det er det ingen grunn til å prate om.

VM-debuterte 1991!
Oppvokst i Selbu og holdt et utmerket nivå i den trønderske najsonalidretten langrenn vinterstid, før orienteringen tok over.

Debut i VM i Tsjekkia 1991, der ble det sølv i stafett for førsteårsseniorene sammen med trøndervenninnen Heidi Arnesen og de to Ragnhild'ene Bratberg og Andersen.

Så var det VM i USA 1993 der det igjen ble en sølv i stafett, som imidlertid måtte leveres tilbake etter at Torunn Fossli avga en positiv dopingprøve for en forbudt nesespray.

VM i Detmold/Tyskland 1995 ble vel midt på treet med en sjette på langdistansen. Så kom VM på hjemmebane i Grimstad 1997 der det ble bronse på langdistanse, sølv på kort og sølv i stafett.

Gullmedaljen kom på stafetten i Skottland 1999. Da sa Hanne stopp og fortsatte med rekrutteringen, Malin hadde kommet i friåret 1998, så kom Lars i 2001 og Ella i 2005.

Forundret ekspertene
Det er all grunn til å gjenta at Hanne Sandstad er unntaket, jenta fra Selbu har vært uvanlig på alle måter. Ekspertene i Olympiatoppen ble forundret da de fikk Hanne Sandstad på løpebåndet i VM-sesongen 1997.

Maken til "motor" hadde de ikke observert siden de hadde hatt verdensstjernen i langdistanse friidrett, Ingrid Kristiansen, på båndet 10 år tidligere.

Hanne Sandstad bekrefter målingene som forbløffet ekspertene den gangen for 15 år siden.

Antagelig har hun gode gener, faren var en seig femmilsløper på godt nivå. Og så er det trøndermyrene som står på høykant såvel i Selbu som i Bymarka i Trondheim der familien nå bor. Du blir seig av slikt underlag. Samtidig har det gitt Hanne det spesielle løpesettet, et ganske flatt og lett utadvendt nedsett.

- Men det er de siste par åra jeg har hevet meg igjen, understreker Hanne Sandstad. Da ungene var små, ble det mindre trening.

Og hemmeligheten i det hun presterer nå om dagen?

Hun løper til og fra jobben. Det er 30 minutter hver vei. På hjemvei er det stort sett oppforbakke.

- Jeg har tydeligvis kommet ganske enkelt tilbake til en bra kapasitet, sier Hanne. Samtidig understreker hun:

- Jeg var mer løpssterk på 1990-tallet, det er jeg ikke i tvil om. Men da bommet jeg samtidig litt mer!.

Som hun svarte en forbløffet speaker etter stjerneløpet i Molde: - Joda - æ finnj nå fræm.

Hun nevner yttterligere en grunn til at det går så bra:

- Det er rett og slett gøy.

Og skader? Nei, det hørte åra da hun "satset" til, - Har itj no' spesielle plager nå, nei.

Samtidig melder det seg altså på nye Sandstad-er: Vinneren av D 13-14 i KM mellom denne helga heter Malin Sandstad, identisk med "maskoten" som tumlet rundt i målområdet Nysetra i Eiker med Bækkelagssjef Erik Østli som barnevakt under NM ultra i 1999.

Tida går - men Sandstad består.
De som trodde Hanne Sandstad hadde sagt sitt siste ord i norsk orientering med seieren på NM ultra på Holtefjell i Eiker 1999, tok feil. Her gikk hun i mål som vinner mens Hanne Staff tok sølvet. Malin Sandstad virker også rimelig fornøyd. Hun er nå 13-14-løper. Foto: Hans L. Werp.