Skiippagurra Girls – og politiattest

- Nå er nettet selvsagt noe annet, for plutselig er verden grenseløs. Og på YouTube, Broadcast Yourself, har Skiippagurra-jentene vært hyppig klikket på denne uka, og videosnutten forteller at verden ikke lenger er den samme som da vi var unge, kommenterer Hans L. Werp denne uka.


 
Skiippagurra Girls – og politiattest
Kommentar av Hans L. Werp

Denne helga starter langrennssesongen – og ukas latterbombe har, rett og rimelig vært Skippagurra Girls, Kristin Størmer Steiras, Therese Johaugs & Co’s stunt, opprinnelig på en hjemmelagd video på Astrid Jacobsens hjemmeside, og som siden har gått sin seiersgang på YouTube.

Farlig, farlig, for vi skal ikke spøke med alvorlige ting i Norge, og prostitusjonstrafikken i Skiippagurra var selvsagt minst like tragisk som tilsvarende trafikk andre steder.

Samtidig vil det forundre meg om ikke hendelsene i Finnmark har vært innslag i diverse lokalrevyer nordpå. Nå er nettet selvsagt noe annet, for plutselig er verden grenseløs. Og på YouTube, Broadcast Yourself, har Skiippagurra-jentene vært hyppig klikket på denne uka, og videosnutten forteller at verden ikke lenger er den samme som da vi var unge.

Kommentaren fortsetter nedenfor videoen

Skiippagurra Girls med skistjernene Kristin Størmer Steira, Therese Johaug og Ingrid Aunet Tyldum - linket opp fra YouTube.

Jeg kan ikke akkurat se for meg jentut’n fra den gang, Ingrid Wigernæs, Babben Enger Damon og Inger Aufles i en lignende opptreden, for å si det slik.

- Husker du hvem som underholdt på middagen under NM i Kjellmyra, spurte Roger’n da vi hadde vårt faste 14-daglige treff, vår to-manns gutteklubb der vi diskuterer gamle o-løyper – og glaner på YouTube.

- Nei, sa jeg. Året var for øvrig 1975, og alt så lyst ut fram til 10. post, der bomma jeg så jæ…lig.

- Nora Brockstedt, hun er visst ovante der, sa Roger’n. Nora – og Voi, voi, verden har forandret seg.

Så gikk også vi over til å se på YouTube, men våre favoritter er de britiske storløperne fra 1980-tallet, Steve Ovett, Seb Coe og Steve Cram.

Hvem som grep inn overfor Steira & Co, skal være usagt, men kanskje idrettspresident Tove Paule og hennes lett frynsete idrettsstyre dukker fram fra blodtåka etter Tromsø-OL-affæren – kanskje Tove, som er eikværing og tanta til mine venner Tor Håkon og Geir Holte slår fast at nå er det nok, sånne jenter kan vi ikke ha!

Men med fare for å bli utskjelt, tar jeg sjansen på å trekke en, riktig nok skrøpelig link videre til det faktum at fra 1. januar 2009 må jeg, og ti-tusener av andre frivillige i den norske idrettsbevegelsen være sikkerhetsklarert med politiattest om at vi ikke har pedofile tilbøyeligheter, for å kunne fortsette å utføre dugnadsarbeid for det norske samfunnet.

Skal vi le eller gråte?

Det er riktig det, at det fra tid til annen har skjedd slike ting i norsk idrett, men derfra og til å forlange scanning av store deler av det frivillige tillitsmannsjiktet i landets største frivillige bevegelse, det er å gå vel langt.

Med litt vett i idrettsstyret burde vel dette kunne vært løst på en langt mer elegant måte enn å forlange omvendt bevisbyrde - med mindre du kan framlegge attest på det motsatte, så er du inntil det, å anse som mistenkt.

Men i et samfunn der mange ser trusler over alt, der barn fortrinnsvis skal utstyres med hjelm hele døgnet og der de helst ikke skal klatre i trær, de kunne jo falle ned, måtte vel dette komme.

Vi får altså ta det med godt humør, vi orienteringsløpere har jo alltid hatt et ganske greit forhold til det meste. Mora mi ble med meg som tilskuer på et o-løp på Hadeland da jeg var junior. Hun brukte omtrent 30 år på å komme seg fra sjokket over all nakenheten. Men da døtrene mine begynte å delta, tok hun sjansen og dukka opp igjen.

Nei, det blir noe krampaktig over mye av det vi ser i dag, i alle mine år i idretten kan jeg bare huske et eneste tilfelle som i beste fall kunne tangere det Paule & Co er opptatt av å få ryggdekning for, for det de ønsker er noe så feigt som å flytte ansvaret nederst i idrettsbevegelsen, til lagsplanet.

Og tilfellet? Nja, jeg husker vel et fantastisk flott idrettsmiljø for en del tiår tilbake, og der den elskede lederen helt sikkert ville blitt sett på med mistenksomhet i dag. Jeg vender ofte tilbake til Lars Saabye-Christensens barndomsromaner fra Frogner, og denne idrettslederen kunne vært hentet rett ut fra de miljøskildringene.

Men miljøet skapte så vel store idrettspersonligheter og fremragende mennesker. Og vedkommende idrettsleder var elsket av ungdommene, ikke bare fra sin egen klubb, men av alle oss andre også.

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mer
e.

******

Artikler publisert på OPN.no representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.



Mulig relevante artikler