Salt & Pepper med Torgeir
I en alder av bare 16 år sikret Torgeir Nørbech seg VM-plass og NM-gull blant juniorene i 2006. - Jeg føler vel egentlig at det sportslige løftet kom sent på høsten 2005, forteller Torgeir i et fyldig intervju OPN.no har gjort for Ringerike OL's klubbavis Trollposten.
Tips en venn
Skriv ut| Salt & Pepper med Torgeir Det begynner å bli lenge siden Torgeir Nørbech avslørte sitt talent for klubbkamerater i Ringerike O-lag. I 2006 lettet han ved flere anledninger på sløret også for resten av O-Norge, blant annet gjennom sin plass på laget til junior-VM i juli og gullmedaljen i norgesmesterskapet et par måneder senere. Trollposten inviterte yngstemann Nørbech med på den populære restauranten Salt & Pepper i Hønefoss for å ta del i hans liv. To romslige cola og en stor pizza ble bestilt for å smøre 17-åringens snakketøy – og det virket. |
 |
| Tenkte ikke på VM - Forrige vinter var ikke VM engang i mine tanker. Vintertreninga var siktet inn mot plassering blant topp 10 i norgescupen. I tillegg tenkte jeg på hvordan jeg kunne gjøre gode løp under NM. Jeg fantaserte vel også litt om at JEC (Junior european cup) kunne være en mulighet, men VM – nei, det virket altfor fjernt. Torgeir som har hatt sin oppvekst ved foten av skieldoradoet Ringkollen forteller at langrenn er en viktig del av vintertreninga. Selv om han ga seg som aktiv for tre år siden deltar han ofte i turrenn. I Birkebeinerrennet noterte han 3:50:22 i klasse M16. En vond rygg og en fysisk sprekk må ta skylda for at han ble slått av pappa Torbjørn og broder Sigbjørn med henholdsvis 12 og 25 minutter. Alle tre sikret seg det attraktive merket. Så lyset i påsken Tilbake til o-løypa forteller Torgeir at han på sine starter i Hovedløpet har blitt nummer 5, 8 og 5. Hederlige plasseringer, men et solid stykke arbeid skal nedlegges for å omsette en blomstrete ungdomstid til solfylte år som junior. - Jeg føler vel egentlig at det sportslige løftet kom sent på høsten 2005. I Frostsprinten, Over Skauen og Rørholtmarka Rundt gikk det veldig bra. Godfølelsen tok Torgeir med seg ut på harde og lange vinterøkter. Når den sene våren omsider dukket opp reiste han på påskesamling til Sverige. - Jeg lærte utrolig mye o-teknisk i påsken. Dagene gikk med til store mengder kartlesing i lav fart. Mens jeg tidligere bare kasta meg inn i ringen i håp om å se posten, lærte jeg meg nå å orientere helt fram. Ble også mye flinkere til å avpasse farten i løpet av påsken. For å låne litt fra Hans Gunnar Omdal kan jeg vel si det slik at noen o-tekniske "kodebiter" falt på plass påsken 2006. På Lørdagskjappen, bare en uke etter at påskeharen hadde delt ut sine egg, fikk Torgeir tilbakemelding på at forvandlingen fra pjuskete gutteløper til stor og sterk junior var vellykket. 4. plass i H17-18E ga ikke bare gjenklang på Ringerike, men førte også til en liten prat med landslagstrener Kenneth Buch – Torgeir var på vei inn i det gode selskap. |
 |
| Sultne ulver Innholdet i Colaglassene er dessverre allerede på et slikt nivå at bunnen skimtes når servitøren kommer med den deilige pizzaen. Det harde innhogget i glassene var ikke årsaket av lang ventetid, for maten kom på 1-2-3, men rett og slett av at det var to matvrak som hadde satt hverandre i stevne denne mørke vinterettermiddagen. Det falt seg derfor ganske naturlig for oss begge å skyve intervjuet til side for en stakket stund, de primitve behov måtte få rangen. 7-8 pizzabiter senere begynner tempoet på spisingen å avta noe og jeg øyner muligheter for å skyte inn noen raske spørsmål. - 30. september 1989, 187 cm, 80 kilo, Haugsbygd, 2. år på videregående allmenfaglig, singel, Big Bang og DeLillos, Star Wars og Snatch, returnerer Torgeir raskt innimellom pizzabiter med pepperoni, rød chili og bernaise. Sistnevte har for øvrig like lite på en pizza å gjøre som høyhælte sko i et o-løp, men Torgeir lar seg ikke påvirke av den slags. I lyndelen av intervjuet forteller Torgeir at favorittmaten er pizza, taco og tradisjonell norsk mat som kjøttkaker og pannekaker. - Men, jeg er vel egentlig altetende, smiler han. Utsagnet får meg til å tenke på en prat jeg hadde med Torgeirs mamma, Live, for en tid tilbake. Av en eller annen grunn pratet vi om mat. Hun fortalte da om hvor mye melk, brød osv. hun hadde båret hjem i årenes løp til sine fire sultne ulver - Torbjørn, Jostein, Sigbjørn og Torgeir – det er ikke få landsbyer man kunne mettet med en slik mengde mat, for å si det forsiktig. For å gjøre Torgeirs profil komplett tar vi med at favorittdrikken er "blanding". Dette er en Nørbech-spesialitet som består av Farris og juice i forskjellige varianter, mikset sammen. |
 |
| NM Ultra ga ny bekreftelse I slutten av mai ga Torgeir ny bekreftelse på at han hører hjemme i det gode selskap. Som yngst i klasse H17-20 løp han inn til 6. plass i den 17,2 km lange løypa under NM Ultralangdistanse i Førde. - Jeg følte ikke at jeg hadde gjort et så veldig godt løp, i tillegg var det noen kanoner som mangla, så jeg følte fortsatt ikke at jeg var aktuell for VM-laget. Derimot begynte jeg å tenke litt på at EYOC (ungdoms-EM) kanskje kunne være innen rekkevidde. Dette arrangementet viste jeg ikke engang at fantes før sesongstart. VM-uttaksløpene ble avgjørende Torgeir måtte se sprintdelen av uttaket til junior-VM i Litauen fra sidelinja. Schjongslunden i Hønefoss var et område han kjente altfor godt til å kunne stille. Da VM-uttaket dagen etter flyttet seg nærmere Jevnaker for mellom- og langdistanse hørte Torgeir igjen hjemme på startstreken. På noen av sommerens varmeste dager løp han inn til 7. og 4. beste tid blant de norske deltakerne. Datoene 10. og 11. juni var gjort til merkedager i Torgeirs liv – han hadde sikret seg plass på VM-laget – i alle fall nesten. - Jeg ble egentlig tatt ut til å være 1. reserve, men siden Magne Dæhli var skadet fikk jeg beskjed om å forberede meg som om jeg skulle til VM. Uansett skulle jeg minimum til ungdoms-EM, så Kenneth Buch sa jeg måtte lage treningsplan, og det hadde jeg jo ikke gjort før, ler Torgeir før han fortsetter; - På O-festivalen fikk jeg beskjed om at Magnes skade ikke var blitt bra og at jeg skulle til VM. |
 |
| Litt skummelt med VM - Det var litt skummelt med VM, selv om støtteapparatet tok bort mye av presset gjennom å fortelle meg at jeg var der for å lære. Med unntak av Ingunn (Hultgreen Weltzien) og Mali (Fjogstad Nielsen) kjente jeg ikke de andre i den norske troppen noe særlig. Ulf (Forseth Indgaard også han ung debutant) og jeg kom alltid tidsnok til møter og vi var alltid korrekt antrukket, humrer Torgeir. På VM ble Torgeir nummer 27 (stafett Norges 2. lag), 33 (lang), 38 (mellom) og 117 (sprint). De solide prestasjonene for den unge førstereisgutten resulterte i at mamma Live måtte jobbe overtid for å holde familiens bok over avisutklipp ajour. - Jeg blir ikke akkurat stoppa på gata, men kamerater og bekjente legger merke til at Ringerikes Blad har skrevet så mye om meg. - Det er fint for o-idretten, og jeg har ikke noe i mot å være en mediafigur, smiler Torgeir. - Men, hvordan var det egentlig å være på VM? - Det var innholdsrikt og lærerikt å være der. Stemningen i laget var også veldig god. Opptur på Hovden I slutten av august var det tid for NM-uka på Hovden. Det ble en ny opptur for Torgeir. På den siste økta før NMs langdistanse følte han selv ikke at det var noe stort på gang, men det var det. Fredag 25. august løp Torgeir 9,2 km på 54 minutter og 14 sekunder, raskest av samtlige deltakere i yngste juniorklasse, med ett sekunds margin Torgeir var norgesmester i orientering! - O-inga på NM passa meg bra. Jeg trives med myr- og kompassløping. Tror jeg er relativt god til å holde fint driv i myrterreng, kommenterer mesteren. For øvrig resulterte NM-gullet og alle de andre flotte plasseringene denne sesongen i at Torgeir ble nummer 4 i norgescupen Craft Cup i klasse H17-18. Ønsker å være o-løper Torgeir antar treningsmengden for den nylig avsluttede sesongen havnet i området 350 timer. Mange o-løpere har 1. november som dato for ny sesong. For første gang startet Torgeir å føre treningsdagbok systematisk nettopp på denne datoen nå i 2006. - Kenneth (landslagstreneren) og jeg har blitt enige om at det bør satses på mer struktur og dokumentasjon i treningsarbeidet, forteller gutten som fra og med 2007 sesongen tilhører det norske juniorlandslaget. - Det blir knallhard konkurransen om plassene på laget til junior-VM i Australia neste år. Men, jeg har lyst til å prøve å komme med. Det samme gjelder Nordisk mesterskap på Bornholm. - Hvordan det blir videre fremover tenker jeg ikke så mye på, men jeg har lyst til å være o-løper, sier Torgeir. Han legger også til at han generelt ikke tenker så mye på plasseringer og at han er mest opptatt av å fokusere på å få til gode løp. - Tidligere har alltid én blemme ødelagt et ellers godt løp, slik er det heldigvis ikke lenger. Neste år blir det enda større fokus på å ha fokus på arbeidsoppgaver, og å levere gode prestasjoner, slår Torgeir fast. Colaglassene er knusktørre og alle smuler fra pizzaen er støvsugd. Torgeir Nørbech og Trollpostens utsendte går hver til sitt i vintermørket. Foran oss ligger en vinter proppfull av sportslige arbeidsoppgaver. |
 |
| ****** Fotonote: Intervjuet er gjort for Ringerike OL's klubbavis Trollposten i anledning avisens julenummer 2006. Dersom noen stusser over at bildene viser Torgeir både i Ringerike og Tyrvings drakt skyldes dette at han fra 1. juli 2006 har valgt å løpe for IL Tyrving. I sin nye klubb ble han for øvrig kåret til både Årets juniorløper og Årets komet! |
Mulig relevante artikler
