Feilvalgene står fortsatt i kø ved sentralleddets sentral på Ullevål Stadion.

Det siste nå er at landslagsuttaket for 2019 viser at det såkalte "Next Generation"-laget (fint skal det være, det norske språket er jo ingenting verdt..) for "Sprint" inneholder 9 navn.

Mens "Next Generation" for "Skog" består av 6 navn.

De som har fulgt norsk orientering på internasjonalt nivå vet at den er av prima vare innenfor skogens idrett, så lenge den utøves der den hører hjemme i mesterskapssammenheng, i skogen.

Stadig nye talenter vokser frem, det ligger i den innseige folkesjela til nordmenn å gjøre det best der slitet er størst, i skogen.

Men så er det dette da; det sitter noen som fortsatt har våte drømmer om at sprint skal redde verden, o-verden.

Så hva gjør man da. Jo, man tar talentfulle ungdommer som har vist seg å beherske god klassisk orientering i skogen og gjør alt man kan for å konvertere dem over til sprintløpere.

Resultatet har vi sett gang på gang, unge talenter går fra å være internasjonale kapasiteter i skogen gjennom ungdoms- og juniorerår til å rett og slett bli "ræva" (unnskyld uttrykket) sprintløpere som seniorer ute på den internasjonale arenaen.

Man mister en supergod "skogsorienterer" og får en dårlig "sprintorienterer" i internasjonal målestokk.

Det som skjer gjennom den feilslåtte norske modellen er at ungdommelig gull foredles til å bli gammel gråstein i tidlige seniorår.

I tillegg er det jo et komikkens skjær over det hele, for hvem har opp gjennom årene vært de beste sprintløperne i orientering; 

Tja, navn som Gueorgiou, Hubmann, Wingstedt, Khramov og Kyburz er å finne som verdensmestere i sprint.

Felles for disse og også de fleste andre som har vært helt i den ypperste sprinttoppen er at de har vært eminente orienteringsløpere på både mellomdistanse og langdistanse i de dype skoger, dette takket være at de har bygget en enorm kapasitet i kombinasjon med andre viktige faktorer.

Denne kapasiteten har de tatt ut i suksess også i sprint.

I Norge snur vi på det hele. Her fjernes løperne ut fra skogssatsingen på øverste nivå før de har nådd maksimal kapasitet, så skal de liksom foredles fra å være halvfabrikata "skogsorienterer" (ungdommelig gull) til å som nevnt bli "ræva" seniorer i sprint (gammel gråstein i tidlig seniorår).

Er det noen med føttene plantet ute i grunnfjellet som forstår logikken? Og når logikken har vært fulgt i mange år uten å gi resultater i sprint, hvorfor da fortsette med samme logikk?

** Dette er for øvrig løperne som er tatt ut til de ulike sprintlandslagene (klikk for å se, men for guds skyld, vær ikke sur på løperne, de er bare lydige og gjør som svak ledelse ber de om å gjøre)