Nettavisen Orientering på nett - OPN.no så dagens lys 1. november 2004, etter at en tidligere aktør i nisjen digitale orienteringsnyheter på nett kastet kortene. Jeg, Geir Nilsen, mente det var både viktig, riktig, nyttig og ikke minst helt nødvendig at skogens idrett, orienteringen, hadde tilstedeværelse på fremtidens plattform, Internett. Jeg tok derfor et personlig og privat initiativ og etablerte Orientering på nett - OPN.no.

Raskt viste det seg at dette var et populært grep og lesertallene ble som ventet ikke bare gode, men faktisk både overraskende gode og også svært gode i løpet av kort tid. Både hva gjelder nyheter, resultatservice og linksamlinger ble OPN.no en magnet og daglig følgesvenn for orienteringsløpere og journalister som ønsket å holde seg oppdatert på o-idretten.

Nærmest umiddelbart opplevde jeg at det i orienteringsmiljøet var en stor hunger etter at noen fulgte opp sporten slik OPN.no gjorde. Vi må huske at orientering er en sport som blir neglisjert av riksmedia (henger naturlig nok sammen med at de ikke får lesere og tittere på orientering), men som den gang fikk, og fortsatt heldigvis får, mye god drahjelp av lokalmedia. Skaperkraften rundt OPN.no startet før Facebook (etablert 2004), YouTube (2005), Twitter (2006), Instagram (2010), og den nye versjonen av WorldofO.com var oppe som kanaler og gode møtesplasser også for orienteringsløpere. Samtidig var også Orienteringsforbundets Orientering.no uten nyheter på den tiden, hvilket også er mest naturlig. Et forbund bør egentlig ikke drive med nyhetsproduksjon utenom ren informasjon fra forvaltningen de driver med.

Mye av OPN.no's suksess hva lesertall angår lå i at vi ikke kun fokuserte på eliten, men i stor grad også prioriterte grasrota og lokal aktivitet. Tross alt er det lokale ildsjeler som skaper lokal aktivitet og det er der ute, ute i folkedypet, idretten lever og pulserer. Og o-løperne var sulteforet på oppmerksomhet fra media, slik sett gikk det lett å få en stor tilhengerskare.

Det omfattende arbeidet med OPN.no gjorde det tidlig klart at det ikke var rom for å være ute i annen jobb om OPN.no-arbeidet skulle gjøres på skikkelig vis, samtidig var det opplagt at det måtte investeres i foto- og datautstyr og reisevirksomhet for å være tett på hendelsene. Nettet lever 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året, og hungeren i miljøet etter o-nyheter var som nevnt stor. Jeg valgte derfor å droppe godt betalt arbeid utenfor huset for å heller dedikere meg fullt og helt til prosjektet OPN.no.

Ikke lenge etter starten ble det tatt en beslutning om å teste ut en spleiselagsmodell. Den fungerte på sett og vis etter intensjonen, men det viste seg at det stort sett var de som allerede ga mest til orienteringsidretten som også valgte å delta i spleiselaget (tusen takk til dere, og mange takk for alt dere gjør for o-sporten). På vegne av disse mente jeg det var urettferdig at de største ildsjelen også her måtte dra lasset, samtidig som de som gjerne er gratispassasjerer i andre sammenhenger også inntok denne rollen nok en gang. Det var også slik at omfanget i sum ble for lavt til at det kunne forsvare de uskrevne forpliktelsene som ligger i å motta støtte til et prosjekt.

Derfor valgte jeg å avrunde spleiselagsmodellen allerede etter første året, men heller ta regninga fullt og helt på egne hender i kombinasjon med en del annonseinntekter (tusen takk til alle annonsører).

I sum er det brukt anslagsvis og nøkternt regnet cirka 3 millioner av mine private kroner på OPN.no gjennom 12 år. Jeg ser på dette som en donasjon til en idrett som har betydd mye og fortsatt betyr mye for mange som står meg nær både familiært og hva vennskap gjelder, men også betyr mye for folk jeg ikke kjenner i det hele tatt.

Noen synes det kanskje er rart at jeg nevner dette med økonomi. Jeg har ingenting å gråte for. Det har vært et frivillig valg hele veien. Da jeg tok beslutningen om å starte OPN.no hadde jeg vært på visning av en fritidseiendom i Sverige. Tankerekka var "skal jeg kjøpe eiendommen, nei jeg starter heller Orientering på nett" (dette var altså like etter at den andre aktøren hadde kastet kortene, enda de var noe sånt som 7 personer som drev sin o-side (hvilket gjorde meg usikker på om kun 1 person ville greie dette (men det var ubegrunnet "frykt"), og o-sporten var i ferd med å havne på bar bakke på Internett). En rask telefon fra Sverige og over til en dyktig webvenn senere så var OPN.no-eventyret i gang. Grunnen til at jeg velger å nevne dette med det store økonomiske bidraget er at jeg så sent som for kort tid siden opplevde en henvendelse (mail, og de kommer gjerne om natten den typen mailer) som hevdet at OPN.no var et nettsted opprettet og videreført for å bli rik på bekostning av andre. Det er som man skjønner en del kunnskapsløshet også blant o-løpere.

Uansett, 3 millioner kroner er mye, ekstra mye er det med tanke på at det tilsier at med for eksempel 35% skatt så må man som arbeidstaker først ha tjent 5 millioner kroner (det er noen årslønner for å si det mildt). Det er med andre ord store summer som har rent ut på OPN.no, og jeg pleier å tenke at i stedet for torpet i Sverige, eller en flott hytte i fjellet, så ble OPN.no vår hytte (og da samtidig takk til gode venner som allikevel har tatt oss med til fjells og gjennom det gitt oss flere fine hyttedager). Det er heller ingen tvil om at det også er mange andre som yter mye til en idrett som orientering, både hva gjelder tid og penger, men jeg blir nok stående som en av få i o-historien som sier fra seg 6 år (årene 2005 til 2010) med god årslønn for å jobbe tilnærmet gratis for en idrett. Fra 2011 og frem til mai 2016 har det også blitt sine timer, men da har jeg hatt lønnet arbeid ved siden av. Og om noen lurer, jeg hadde gjort det samme om igjen i en lignende situasjon, så jeg gråter ikke, men om man har begrensede analytiske evner så er det ingen god øvelse å beskylde andre o-løpere for å støtte o-idretten for egen vinnings skyld (i hvertfall ikke gjennom anonyme e-poster om natten).

Storhetstida og gullalderen for OPN.no var fra november 2004 og frem til juni 2011. Men allerede etter at spleiselaget ble faset ut i 2005 startet jeg arbeidet med å få på plass modeller hvor Norges Orienteringsforbund (NOF) tok et større ansvar. Derfor var det ekstra hyggelig at de grepene jeg gjorde rundt 2009/2010 og en telefonsamtale jeg faktisk tok fra OL-byen Lillehammer i mars 2010 førte til endringer. Resultatet ble at en kar fikk drømmejobben som heltidsengasjert husskribent hos O-forbundet for å følge opp deres nettside. Dessverre er vedkommende pålagt å skrive med påholden penn og NOF er nyhetsmessig dessverre ekstremt opptatt av eliten, og beklageligvis lite opptatt av grasrota som finansierer det hele, men dette kan endre seg over tid (tross alt har NOF bare hatt denne funksjonen i rundt 6 år, men med tanke på hva en slik stilling koster fellesskapet bør de helst justere kursen ganske raskt).

OPN.no prosjektet var egentlig da i etterkant av VM i Trondheim høsten 2010 i posisjon for å kunne si at "Oppdraget er utført". Men så opplevde vi rundt den samme tiden (både før og etter) at den utøvende ledelsen i O-forbundet gjorde mye merkelig og påførte o-sporten skader gjennom feilvalg og mangelfulle beslutningsgrunnlag overfor styret, og dette var også en periode med tildels underskudd og sponsorer som valgte å hoppe av karusellen.

I stedet for å "slukke lyset" for OPN.no ble det derfor nødvendig at nettavisen Orientering på nett - OPN.no tok samfunnsansvar, slik media skal gjøre, og dreiet over til å øke fokusen på det jeg vil kalle mere politiske oppslag. Målet med dette var blant annet å få fjernet Nordic Tour (den svært dyre elitemønstringen som selv toppløperne ikke ønsket å delta i og som ble presset gjennom av noen få rike nasjoner, og som naturlig nok floppet, og som dessverre ble brukt som brekkstagn for å legge ned institusjonen Nordisk Mesterskap), fase ut det kostnadskrevende storskjermprosjektet som ikke passet inn i orienteringsidretten, få bort unødvendige arenarundinger (skogens idrett skal foregå i skogen og ikke være terrengløp rundt et jorde eller en asfaltert plass (det er en annen idrett som tilbyr denslags)), få tilbake o-sportens hovedøvelse, langdistansen, i terminlista.

Alt dette har OPN.no med gjentatte oppslag, lederartikler, kommentarer, et åpent, ærlig og tydelig diskusjonsforum med mere bidratt til at er ryddet av banen. Fortsatt vil vi nok se arenarunding og storskjerm fra tid til annen, for i noen slike situasjoner hører dette hjemme og har sin naturlige og rettmessige plass (Tiomila, Jukola og kanskje VM (men helst ikke i VM, la løperne ha løypa si i skogen, det er i skogen vinnere kåres). Men husk at for bare noen få år siden måtte norske eliteløpere reise til Sverige for å få løpt langdistanseorientering. NOF neglisjerte plutselig sportens viktigste og mest tradisjonsrike distanse, ingen skjønte noe av de "strategiske grepene", men som mye annet ble ting trumfet gjennom på sentralt hold. Vi opplevde også flere norgescupløp og nasjonale mesterksap på jorder og industriområder rundt om i Norge, hvor det ble brukt kanskje så mye som 100.000 kroner per gang (muligens enda mere) på en storskjerm i et hjørne, og det som kunne vært gode løyper langt til skogs ble skjemmet av flere kilometer terrengløp fordi at løperne absolutt skulle løpe gjennom et folketomt jorde. Slikt er greit som en test én eller to ganger, men når man umiddelbart ser at det lille som er av publikum vender ryggen mot storskjermen og heller ikke ser i retning av løperne som er inne til runding, da må slike prosjekter stoppes før det går prestisje i dem. Dessverre rakk det å gå prestisje i storskjermprosjektet fra sentralt hold, men vi har også lykkes i å fase bort det. I 2012 var det for øvrig millionunderskudd i NOF-regnskapet og det var viktig at både grasrota og media (OPN.no) presset på for å gjennskape sportens opprinnelige retning.

Ovenstående har vi heldigvis fått arbeidet bort fra norsk og internasjonal orientering gjennom hardt arbeid de siste 5-6 årene. I den forbindelse en stor takk til de av dere som har kjempet på for den jordnære linja. Orientering er en nøktern idrett og en annerledes kultur. Den trekker til seg folk som ikke er så opptatt av at ting skal være så "fancy", da sier det seg selv at glitter og fjas ikke hører hjemme i skogens idrett.

Noe har vi derimot ikke lykkes med. Forbundsbyråkratiet er fortsatt for stort, for dyrt og for lite effektivt (selv om det etter påtrykk har blitt redusert). NOF fortsetter også dessverre sin linje med å trekke unge talenter ut fra sine lokale miljøer og vekk fra deltakelse i løp i nærområdet, for og heller sende de på dyre reiser Europa rundt. Resultatet er at de lokale ungdoms- og juniormiljøene forvitrer og de som sendes på spesialsamlinger og "liksom-mesterskap" langt unna for ungdommer og juniorer blir proppmette lenge før de når senioralder.

Vi har heller ikke lykkes med å få til en dreining rundt arrangørskatten og løpsavgiften. Den er nå på ekstreme 30 % arrangørskatt, eller 43 % påslag som løpsavgift. Her snakker vi altså om skyhøy skatt og avgift på dugnad, og dette er skatter og avgifter uten noen form for bunnfradrag og med innslag allerede fra første krone dersom startkontingenten er på 30 kroner eller mere. På ettervinteren 2016 byttet O-forbundet president. Vedkommende president (før han ble president) ga i sin tid sitt etternavn til utvalget som gjorde de siste stramminger av avgiftsskruen. Hva som skjer fremover er ikke godt å si, men den formelle motstanden mot skattetrykket sentralt hold har lagt på grasrota er stadig økende. Og som en kar sa til meg "Vi kunne ikke gjøre dette mot presidenten nå på hans siste O-ting", kan tolkes som et håp om at noe vil skje ved neste korsvei. De som er tilhengere av 30/43 prosent avgift (uten bunnfradag og må så lavt innslagspunkt som 30 kr) bør samtidig spørre seg; "- Dersom dette er en god idé, hvorfor er det ingen andre idretter eller andre deler av samfunnet som skatter sine egne så hardt?".

En tredje ting hvor det står igjen arbeid, det er å få til en fungerende terminliste. Det er fortsatt slik at det er altfor mange fine og attraktive helger om våren og høsten med altfor mange tomme felt i terminlista. Orienteringsløpere er flinke til å arrangere trappeløp, sykkelritt, ribbemarsjer, turrenn, maratonstafetter, terrengløp og gud vet hva. Men dette tapper o-sporten for dugnadskrefter i stor stil, hvilket gjør at det blir mindre tid, ork og energi igjen til både utøvende orienteringsaktivitet og til arrangering av orienteringsløp og arbeid med rekruttering, kart osv.

Det er også synd at o-sporten fortsatt er en lukket idrett. Beslektede idretter som langrenn, sykling og mosjonsløp er fullt og helt åpne for det store mosjonsmarkedet, og det med stor skusess, der hvor orienteringen dessverre fortsatt tviholder på lukkethet. Men det er naturlig at det også på dette området blir endringer, men konservative o-ledere trenger modningstid.

Kort oppsummert er de viktigste utfordringene per nå som følger:
* O-forbundets ressursbruk må stå i forhold til idrettens størrelse og inntektsgrunnlag og NOF må rendyrke sin rolle som servicetorg overfor grasrota, med noe landslagsaktivitet ved siden av.
* Skatter og avgifter ved arrangering av orienteringsløp og deltakelse i o-løp må over på et bærekraftig nivå. Enten flatt på 10%, eller en mer differensiert modell fra 0 (null) til 20%.
* Det må investeres langt mere tid og krefter i å etablere en fungerende og fyldig terminliste hvor de lokale orienteringsløpene står i fokus.
* O-sporten må åpnes opp for alle slik at ikke orienteringsløpene forblir lukkede slik som de er per i dag. Man kan ikke få noe i en lukket hånd, og med lukkethet får man forvitring.
* De ekstreme startkontingentene vi ser i nasjonale mesterskap, 600 til 800 kroner selv for juniorløpere er også svært upassende. 5-mila på NM i langrenn koster til sammenligning rundt 165 kroner. Denne biten må det også tas tak i.

Uansett, som man ser lenger opp har nettavisen Orientering på nett - OPN.no for øvrig lykkes med mye under sine 5-6 år "på overtid", selv om noen opplagte utfordringer står igjen for å skape en moderne orienteringsidrett. 

Vi skal ikke ta æren for alt dette, for det er grasrota som driver idretten fremover, men kanskje har OPN.no bidratt til å motivere noen til å ta de nødvendige diskusjonene i klubbmiljø, på kretsplan, på forbundskontoret, på tinget med videre. Og som OPN.no har påpekt siden starten;

Det avgjørende for enhver idrett, og spesielt en idrett som orientering, som er uten drahjelp fra riksmedia, det er at lokale ildsjeler skaper lokal aktivitet som igjen fører til synliggjøring i nisjekanaler og hos lokale medier. I dette bildet er forvaltningen, altså det sentrale leddet, i vårt tilfelle NOF, bare til nytte dersom de stiller opp og understøtter den lokale aktiviteten og setter sin funksjon som et servicetorg overfor de som skaper verdiene foran andre funksjoner. I motsatt fall er de til bry og heft og i veien for de gode løsningene.

Det handler altså om at det sentrale leddet må vanne de riktige blomstene. Det var noen år Norges Orienteringsforbund ikke evnet å se dette, men pratet i store ord om fett flesk og hårreisende mål og hvordan det skulle risle ressurser nedover i systemet, mens alle så at støvsugeren sugde feil vei.

Nye koster koster annerledes, heldigvis. Orienteringsforbundet har fått ny utøvende ledelse, en ledelse som etter min erfaring evner å lytte, som ikke er redd for en god og/eller nødvendig meningsutveksling, som ikke gjemmer seg for media og som i større grad forstår at verdier skapes nedenifra.

Kanskje kan Norges Orienteringsforbund igjen få posisjonen som et viktig og godt fyrtårn og en god ledestjerne med godt omdømme overfor resten av o-bevegelsen, slik vi husker det fra tiden da orienteringsidretten ble bygget stor gjennom 50-, 60-, 70- og 80-tallet!

Orienteringen som utøvende idrett er også igjen på vei til å bli skogens idrett fullt og helt, slik den skal være, noe ikke minst løypene fra Norwegian Spring og deres SOLrenningen viser i tydelighet (men også en rekke andre løp den siste tiden). Der kåres vinnerne langt unna samlingsplass, godt inne i skogen. Det er nettopp dette vi o-løpere elsker, ellers hadde vi jo falt for en annen idrett fra starten av. La oss derfor rendyrke orienteringens egenart og igjen bygge den stor gjennom å sette orienteringsløpet og den gode opplevelsen der i sentrum.

Nå er tiden inne for å si at prosjektet Orientering på nett - OPN.no er vel blåst. På reisen har jeg blitt kjent med et univers av flotte og hyggelige orienteringsløpere i alle aldre og på alle nivåer jeg ikke kjente før november 2004 og som jeg nok ikke hadde blitt kjent med om det ikke hadde vært for OPN.no. Mange har også gitt fine bidrag til drift og innhold av dette nettstedet og/eller kommet med heiarop, motiverende ord og positive tilbakemeldiger - Tusen takk til dere alle!!!

Ønsker dere alle lykke til videre!
O-hilsen Geir Nilsen - Orientering på nett - OPN.no