NM langdistanse menn 2009, trend – eller tilfeldighet?

Mange gamle NM-løpere i orientering stusset nok over resultatlista for NM langdistanse menn i Holtålen 2009. Siste premie (tradisjonelt 27. plass) gikk ut nær 25 minutter bak vinner Olav Lundanes, var det mulig?


For noen år siden (2006), foreslo arrangørene å dele ut kun 10 premier i NM langdistanse. Årsaken var visstnok at de ønsket en ”mer smidig premieutdeling som tok kortere tid”. NOFs styre kunne ikke ha satt seg spesielt inn i konkurransereglene, for de bifalt forslaget. Nå grep imidlertid Lov og Appellkomiteen inn, og de stoppet dette ”stuntet”. Endringer i konkurransereglene må vedtas av kretsledermøtet. Og i konkurransereglene heter det at det skal være 1/3 premiering i NM langdistanse og de fleste andre norgesmesterskap.

Normalt har det vært 27 premier i NM langdistanse for menn. Unntaket har vært noen år på 1970-tallet da 5 juniorer fikk startillatelse, totalt 85 løpere. Det skjedde som følge av at junioren og sølvvinneren i senior-VM 1974, Jan Fjærestad ikke fikk starte i NM det året. Fjærestad møtte imidlertid opp ved start, medbringende et 1:50 000-kart, og gjennomførte løypa til ”premieplass” – ved hjelp av å ”tjuvtitte” på forundrede NM-løperers kart underveis!

Året etter, i 1975, holdt en av juniorene som ble innvilget start, Harald Hovi fra Odds OK, på å vinne ”hele greia”, 20-åringen mistet i hvert fall en medalje på en lumsk grop rett før mål, og endte som nummer fem. Forslaget om å redusere premieringen i 2006 vakte altså protester, noe som utvilsomt kom overraskende på de som hadde foreslått endringen. Men premie i NM, blant den beste tredjeparten, betyr at du virkelig er o-løper. Derfor var det i hvert fall tidligere, hard kamp om å bli blant de 27 beste. Her lå løperne tett som hagl og den tette resultatlista fortsatte ofte helt opp mot 60. plass. Vi må huske på at det var kretskvoter i NM langdistanse helt til langt utpå 1990-tallet. Når de falt bort er ukjent for oss. En skulle jo tro at det er av en viss verdi at relativt mange prøver å komme på premieplass i NM. Slik er det i hvert fall i langrenn der det helt sikkert hadde blitt enda mer bråk om noen hadde prøvd å røre ved premieringen i NM.

Dag Steinar Ragvin og artikkelforfatteren har satt sammen en statistikk som viser avstanden fra mesteren til nummer 27 fra langt tilbake i NM-historien. Statistikken forteller mye NM-historie, spesielt for de som har vært involvert.

De minste differensene finner vi i mesterskap som har vært arrangert i lett o-terreng med fin bunn. Aller minst differense var det i Korgen 1985. Terrenget var utrolig fint å løpe i med faste, fine myrer, og 27. premie gikk ut 8.30 bak vinner Tore Sagvolden. Det er neppe farlig å hevde at bredden i norsk eliteorientering for menn var på sitt maksimale den gangen.

NM 1958 er kuriøst. Magne Lystad bommet mye underveis, også på mål! – og differensen til siste premieplass ble lav. I 1982 på Stord var differensen bare 9.07, men løypa var kort, Egil W. Iversen vant på 82 minutter. Søgne 1997 skiller seg ut. Da gikk NM i juli – pga. VM.

Ser vi bort fra 1997, må vi helt tilbake til 1967 for å finne en tidsdifferense mellom 1. og 27.plass som den i år. I 1967 ble NM arrangert i Frogn av Hauketo IL og Åge Hadler brukte nær to timer og vant med knapp margin på Arild Bøhn. Det skjedde etter at Åge bommet grovt på slutten. Ellers har tidsdifferensen mellom 1. og 27. plass ligget forbøffende stabilt, som regel på 12-14 minutter.

Årets brudd med denne tradisjonen kan skyldes tilfeldigheter. Uten å ha vært til stede i år, er det imidlertid vanskelig å forklare hvorfor utslagene i 2009 er så store, for eksempel i forhold til mesterskapet i Klæbu 2001 med en svært krevende løype og differense 11.54. Det blir spennende å se hva som skjer i Trøgstad 2010. Da bys det på en terrengtype som er svært uvanlig i norske mesterskap.

Tabell for avstand i tid fra nummer en til siste premieplass (27. Plass) i NM fra 1967-2009

Utarbeidet av Dag Steinar Ragvin og Hans L.Werp

1958    9.56     Kilebygda, Odds OK, vinnertid 2.00 t, grovt kart, Lystad bommet, ble nr. 9, ellers hadde det sikkert blitt 20 min mellom 1 og 27!
1964    25.11    Malvik
1965    13.06    Halden
1966                   Hatlestrand
1967    24.40    Frogn
1968    15.43    Arendal
1969    15.00    Eidsvoll
1970    13.48    Hobøl
1971    14.18    Storsteinnes, Troms + 20 minutter – 42. Plass, 80 startet, alle fullførte!
1972                   Høland
1973    15.03    Malvik
1974    11.18    Siljan
1975    16.38    Kjellmyra
1976    16.49    Namsos
1977                   Randesund
1978    10.27    Sylling-Lier
1979    16.00    Svindal
1980                   Gjøvik
1981    11.58    Verdal - 60 løpere inne på 22 min
1982    09.07    Stord - Vinnertid 82 min
1983    13.00    Fet + 30 min bak - 68. Pl, 4 brøt
1984    12.00    Ringerike + 47.31 – 73.pl, 7 brøt
1985    08.30    Korgen + 30 min – 77.pl- + 20 min- 60.pl
1986    12.00    Tynset -  Krevende ravineterreng
1987    10.18    Siljan + 36 min – 84.pl
1988    10.11    Kråkstad/Tomter + 21 min – 70. pl
1989    09.56    Lardal - 83 startende – ingen brøt
1990    14.22    Selbu
1991    15.59    Vegårdshei
1992    09.09    Troms
1993    14.17    Hov i Land
1994    14.03    Eiker
1995    12.54    Bergen
1996    14.39    Råde
1997    20.06    Søgne (juli)
1998    17.49
1999    15.36    Maridalen
2000    13.03    Sollihøgda
2001    11.54    Klæbu
2002    14.25    Melum
2003    11.46    Berkåk
2004    14.04    Grue
2005    15.17    Konnerud
2006    10.42    hovden
2007    15.47    Espa
2008    13.03    Tromsø
2009    24.56    Holtålen - 80 påmeldt, 70 startet, 9 brøt, 3 disket. 58 i mål

I Malvik i 1973 er det inne 59 løpere på tidsdifferense 24.56 (som 2009 27. pl). Åge H. hadde 3.37 min til nr. 2 i 1973. 22 min skiller de 30 første i kvinneklassen i 1973, mens det i 2009 er 32 løpere inne i løpet av 20 min etter vinneren.




Mulig relevante artikler