Lermila revisited
Kommentar av Hans L. Werp

Det var på den tiden det fortsatt var bare en fjernsynskanal i Norge, da Sportsrevyen fortsatt var noe å se fram til, da vi kunne risikere å sitte der etter pizzaen, brusen og pilsen en lørdagskveld, og få programmet ”Mædi, en sauesykdom fra Island” midt i trynet. Det var da Norge samlet seg i andakt om seriene.

En klassiker over mange var ”Brideshead Revisted”, eller Gjensyn med Brideshead, åh – vi elsket så vel Jeremy Irons og Diana Quick, de som spilte de sentrale figurene i dramaet.

Året var 1981, og spør du en lett grånende orienteringsløper, lett satte menn og kvinner som i disse tider har feiret, eller står foran markeringen av de halvt hundre, hva de husker fra 1981, så vil de kanskje tygge litt på det. Deretter vil de kanskje bli lett flakkende i blikket, få noen nervøse rykninger, og så kommer det:

- Lermila på Kungsængen.

Jeg tenker på det i denne fredag morgenen, fordi jeg igjen forundres over været. Hva skjer med det? Utenfor mitt vindu er det hvitt. Det er julekveld i skogen, jeg må sannelig få opp fuglebrettet med solsikkefrø, hvordan kan jeg ha glemt det?

Det skulle ikke vært hvitt nå, og det har vært sånn altfor lenge. Det skulle spruta i takrennene, det skulle vært svart og trist og det skulle vært skøyteis og livsfarlig utenfor trappa.

Det var sånn det skulle vært. Noe har skjedd med været - igjen. Det gjør det hele tida, klimapessimistene får si hva de vil.

Altså.

Vi hadde som vanlig parkert bussen utenfor Esso Motor Hotell i Ørebro. Innsjekking på rommet, og deretter ritualet: Lett tur i ”Milspåret” på den andre siden av veien for Eikers Tiomilalag. Og det krydde av Tio-lag ute i Milspåret den kvelden, dette var på den tiden da o-løpere trente frivillig. Det var gromt å løpe ofte og langt. Morgen etter gløtta Elvekrok’en på gardinene, det var oftest han og jeg som delte rom. Et forskrekka utrop,”det har snøga, Hans!”

Jeg: My’?
Vidar: Det er helt hvitt, kanskje ikke halvmeter’n, men! La oss si det var 30 centimeter.

Kungsængen het altså løpsområdet. Et lavtliggende helt flatt område med brede grøfter på langs og tvers. Alle o-løpere som har løpt Tio vet hvordan slike grøfter er, selv Carl Lewis ville hatt problemer med å hoppe over dem, og verre, leirete og bånnløse. På grunn av sen vår var Kungsængen søkkblaut i utgangspunktet. Nå fløt alt i en eneste velling av snø, sørpe og vann.

Det ble natta der helter ble skapt, der dramatikken slo de fleste tidligere rekorder. Sigurd Dæhli hadde en av sine store opptredener, han tok inn en halv time på teten for Sturla, mens ”teskjegumman” Annichen Kringstad stormet forbi en hærskare lag på siste og vant kvinnestafetten for Stora Tuna.

Med andre ord, fortellinger som blir bedre og bedre til lenger avstanden til hendelsen blir. Noe å fortelle barnebarna. Og det er nå jeg kommer til poenget. Dette kommer til å skje igjen for noe er som sagt i ferd med å skje med været, nok en gang.

Fortsetter nedenfor bildet.

O-løp kan være litt grisete fra tid til annen... Foto: Geir Nilsen / OPN.no.

Vi har en værstatistiker i min hjembygd, han har ført statistikk siden tidlig 1950-tall. Han sier som jeg, det er noe som er i ferd med å skje igjen. Et omslag. Vintrene er i ferd med å bli lengre.

Nå er Tiomila flyttet fram og fram i tid, i likhet med andre o-løp. I 2009 møtes vi tidlig i april, jeg har faktisk lurt på å ha et ”Tiomila revisited”, det blir noen år siden sist.

Løpssted Perstorp i Skåne, men vær ikke trygg: Oftere og oftere overfalles selv Sør-Sverige av store snøfall igjen, og det både i mars og april.

Men jeg unner også dagens orienteringsløpere å oppleve noe å fortelle barnebarna, sprinter og postplukk på mellomdistanse må jo være noe blodfattig i lengden.

Med andre ord: Et ”Lermila revisited”!

Det tok lang tid å tørke opp etter begivenheten i 1981. Det var soveposer innsmørt med leire, det var liggeunderlag som gikk rett i søpla og nyinnkjøpte joggesko som ikke kunne reddes.

De som ikke hadde fått nok, meldte på lag til Jukola og så fram til en lys og mild midtsommerkveld og opptur i finske skoger.

Så feil gikk det an å ta.

Jukola ble enda verre. Det regna bøtter hele natta og Almby med Jörgen Mårtensson som ankermann kom i mål som vinner av herreklassen to timer etter planlagt vinnertid.

I Eiker kosa vi oss med Liersprinten i strålende vær den søndagen. Heldigvis.

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mere.

******

Artikler publisert på OPN.no representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.