Det har vært brukt enorme ressurser, blant andre fra o-Norges eget forbund, for å vaske bort langdistansen i størst mulig grad.

Allerede for flere år siden hadde nettavisen OPN.no oppslag om norske toppløpere som måtte reise ut av skogslandet Norge for å få konkurrert langdistanse på skikkelig vis.

Men det har hele tiden vært urekte entusiaster som har stått ved langdistansens side og jobbet hardt og intenst for å sikre at o-idrettens originale og mest prestisjetunge øvelse blir med på den videre ferden for skogens idrett - orienteringen.

Grafikken ovenfor - tatt frem av nettstedet WorldofO.com - viser den svært så positive utviklingen for verdenscupen fra 2013 til 2014 hva fordeling av distanser angår.

Langdistanse 2013 - 8 prosent.
Langdistanse 2014 - 29 prosent.

Samtidig signaliserer dette en nedbygging av sprinten. Denne går fra 46 til 29 prosent. For mellomdistansen er bildet nokså uendret.

29 prosent langdistanse i verdenscupen for 2014 betyr at vi må helt tilbake til 2006 før det sist var en fordeling som harmonerte med langdistansens reelle posisjon.

Siden den mest hensiktsmessige fordelingen av distanser er i området 60 prosent langdistanse, 30 prosent mellomdistanse og 10 prosent sprint er 2014-fordelingen ikke helt på linje med hva den burde være, men den er uansett et kvantesprang i riktig retning og viser at det hele tiden har vært fornuftig og riktig av langdistansens venner å jobbe etter det sporet de har gjort.

Men for Norges Orienteringsforbund er dette naturlig nok enda et nederlag - Det har ikke uventet blitt mange av dem i år - Men slik er det gjerne med korthus - De er sjelden særlig bærekraftige over tid - Men heldigvis er det andre krefter som nå vinner frem!

Kommentar Geir Nilsen
Redaktør OPN.no

Fotnote
NOF-president Einar Tommelstad og NOF's generalsekretær Bjørnar Valstad ønsker ikke å bli intervjuet av OPN.no om dette viktige emnet.