En lang natt ved svenskegrensa

(Svullrya på Finnskogen)

Vi satt i bilen på vei til nattorientering på Grue. Da vi var kommet et stykke på veien så vi en elg…

Vi var veldig trøtte selv om klokka bare var halv ni, så vi satt i baksetet og maste om kaffe og cola for at vi ikke skulle sovne.

Når vi kom fram til samlingsplass kjøpte vi oss en cola og spiste litt, før vi skulle ut i skogen.

Vi hadde en grei oppvarming med spurter. Vi var veldig spente før start. Vi syntes det gikk kjempebra, vi traff rett i alle postene helt til 5. posten.

Vi hadde helt riktig retning ut fra posten, men så skulle Karro bare sjekke kompasset for å sikre retningen. Men vi var under en kraftlinje så kompasset viste feil. Karro glemte det og stolte på kompasset.

Vi løp og løp og løp og Sara begynte og spørre om vi snart kom til posten. Karro bare psykte henne opp og sa at vi er snart fremme. Etter en lang stund møtte vi en fra Løten som viste oss på kartet hvor vi var.

Så kom vi ut på en vei og begynte og løpe nordover igjen for vi var helt nederst på kartet. Plutselig så vi et slep som vi begynte å følge innover i skogen.

Når vi hadde løpt enda en stund visste vi ikke helt hvor vi var, og så møtte vi en mann som viste oss cirka hvor vi var. Men det var litt feil, så vi begynte å løpe sørover igjen.

Så løp vi att og fram og litt i ring, vi gråt og kjefta på hverandre og var veldig redde.

Sara ville løpe på veien fordi hun var redd for å møte elg og bjørn, mens Karro var redd for kidnappere og ville helst løpe i skogen hvor vi kunne møte andre O-løpere som kunne si oss veien.

Så så vi den samme mannen en gang til. Da begynte vi å løpe feil og så riktig, og så satte vi oss ned og psyka oss opp, men plutselig så Karro 5. posten.

Da sjekket vi kursen fra den fordi den lå utenfor kraftlinjen. Vi løp riktig vei helt til vi så noen lys som vi trodde var en bil, men det var bare fedrene til Karro og Ingeborg som var ute for å lete etter oss.

Da visste vi at vi var nesten ved 6. posten. Vi tok de siste postene og løp i mål.

Når vi hadde kommet i mål og skulle få lest av brikka, spurte de folka som satt der om vi hadde tatt alle postene, da vi sa at vi hadde gjort det fikk vi applaus.

Vi kjøpte oss en sjokolade og dro hjem og sov…

Sara Græsli og Karoline Haug

---

Jentene løper for Hamar Orienteringsklubb og er 12 og 13 år. Sakset fra klubbens medlemsblad Æljposten.