Jørgen Mårtensson nøyer seg stort sett med å følge opp sine egne barn i orienteringsløypa og andre aktiviteter nå for tida. Men for et noenlunde trent idrettsblikk er det ikke vanskelig å se på Jörgen at dette har vært en idrettsutøver utenom det vanlige.

Han er sprek fortsatt. Det er imidlertid sjelden at han deltar i konkurranser. Han har fått ”gammelmannslegger”, Jörgen er med andre ord veldig utsatt for å få muskelavrivninger. Det er ikke noe uvanlig fenomen for gamle idrettsutøvere.

Det er sju år siden Jörgen gjorde sin aller siste mesterskapsstart, om vi unntar tilfeldige deltagelser i veteran-VM der han har deltatt fra tid til annen, når det har passet med oppdraget som reiseleder.

I 2002 løp han imidlertid Modum inn til 7. plass i NM i stafett ved Bø Sommarland, hans eneste start i et NM. David Løver hadde første, Jens Kristian Kopland andre, og Jörgen var faktisk innblandet i medaljekampen mot slutten av løpet.

Dette var tre år etter at han hadde lagt opp og det var ikke rare treninga han hadde lagt ned i forkant av mesterskapet. Modum hadde tatt medalje i stafetten og Jörgen ville hatt dagens beste etappetid, om han ikke hadde ”plumpet” i ei søkkbløt myr et par kilometer fra mål. Da nytta det ikke å løpe på viljen lenger, Jörgen sto fast, det ble sjuendeplass og dagens tredje beste etappetid – tross alt. Kanskje like bra at svensk-moingen havna i den myra. Vi mener, for dagens elites skyld.

”Hestekondis”
Men hvordan i all verden kan et menneske opparbeide seg en slik ”hestekondis”? Vi bare spør. Og får svar fra Jörgen mens han ordner reiser for o-veteraner verden rundt fra PWTs hovedkvarter i Vikersund.

Jörgen forteller om et nybegynnerkurs på hjemstedet i Malmby-Strängnes for mange år siden. Om hvordan familien ble tent på orientering, ”farsan” hadde selvsagt holdt på med orientering i sin tid.

Han forteller om kompisene i klubben, blant andre Leif Eriksson, som også har flyttet til Modum. Et miljø med voldsomt driv, men da Malmby fikk besøk av en av storhetene i svensk orientering tidlig på 1970-tallet, Rolf Pettersson, kunne ikke unge Mårtensson drømme om at han skulle konkurrere med ”Roffe” før han ante det og også skulle få ham som trener.

- Det var tiden ved orienteringsgymnaset i Sandviken som ga det store løftet, forteller Jörgen. Der var han egentlig assistent et par vintrer. Jörgen og kompisene fant ut at de skulle løpe i skogen gjennom hele vinteren, og gjennomførte det, til tross for at det var snørike vintrer i Sandviken de åra.

- Vi hadde ofte med oss kart, og på det verste hadde vi snø til oppunder armene, ler Jörgen. Når det bare var 30 centimeter snø, var det som å løpe på tartan. - Det var mange som sa at vi kom til å bli ”sege”, men det ble vi ikke. Vi ble bare utrolig sterke, sier Jörgen.

Til VM som 18-åring
I 1978 vant han SM for eldre junior med 10 minutter. Landslagskaptein den gangen, Gøran Øhlund ga Jørgen starttillatelse i testløpene før VM i Norge.

18-åringen kvalet inn på VM-laget. På Eiker ble debutanten nummer åtte etter frisk løping, men også noen grove bomturer.

Jörgens ”kondis” forbløffet erfarne o-løpere. Enda mer imponerte ble de da han ble testet i årene som fulgte.

Jörgen sprengte alle tabeller. Han hadde et O2 opptak på 84 mlO2/kg kroppsvekt/min før han var 20 år. Jörgen forteller at han en gang ble testet ved universitetet i Umeå. Løpebandet ble satt på maks helling og maks fart, og de som prøvde den kombinasjonen orket ikke å løpe lenge.

Jörgen lot seg ikke slite ut, han bare løp og løp til testpersonellet aksepterte at her hadde de ikke utstyr som kunne trette ut Mårtensson.

Jörgen og kameratene fant på mye spesielt. De kunne oppsøke de verste hogstfeltene i traktene ved Sandviken og løpe intervall der.

At det skulle gå 13 år fra første VM start og til han fikk sin første VM-seier, er en annen sak. Men da han først hadde vunnet en gang, ble det flere topplasseringer i VM, siste gang under VM i Grimstad der han tok sølvet bak Petter Thoresen på langdistansen. Han skulle egentlig avsluttet karrieren i VM i Skottland to år senere, men da skadet han en fot rett før mesterskapet.

Brutal trening
Før mesterskapene på 1990-tallet trente Jørgen ofte på Modum. Dette var før familien flyttet til Norge. Jørgen stakk da ut på første treningstur før andre hadde stått opp. Han tok kanskje ei brødskive og drakk litt vann før han løp ut. To timer, på tvers av det meste av Modum-terreng. Det var brutalt.

Ved en annen anledning løp han ”milspåret” i Strängnes tre ganger som intervall, med korte pauser. Brutalt som leserne forstår, det var ingen snarvei til den utrolige ”kondisen” Jørgen ble i besittelse av.

Faksimile fra Jörgens Mårtenssons treningsdagbok.

---

Kilder: Samtaler med Jörgen Mårtensson, Mr Orientering.