Illustrasjonsbilde fra verdenscupen i Oslo sommeren 2013. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

Illustrasjonsbilde fra verdenscupen i Oslo sommeren 2013. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

Ikke tøft, men nitrist

Kommentar

Et bilde sier mer enn tusen ord. Og bildet her, fra sommerens verdenscup i Oslo, levner lite over til fantasien - Tvungen storskjerm er lite fornuftig ressursbruk.



Det kostnadsintensive prestisjeprosjektet Nordic Tour hadde av flere årsaker ikke livets rett og ble klokt og helt riktig lagt ned etter kort tid.

Storskjermprosjektet ser derimot ut til å leve videre, selv om det også heldigvis har blitt barbert ned, etter blant annet kritikk fra ulike hold.

Men situasjonen er den at storskjermprosjektet må bygges ned i langt raskere takt, for fortsatt renner ressursene feil vei og i tillegg er det svært få som interesserer seg for  storskjermen - det er ikke derfor man besøker skogens idrett - orienteringen.

OPN.no har tidligere gått ut og gitt ros til kreative krefter for utvikling og uttesting av storskjerm innen o-sporten. Det kunne hende den ville bære nyttige frukter for o-idretten, og det var det helt korrekt å teste ut, men når vi ser at den ikke gir noen merverdi, tvert i mot, ja da er det bare å pakke sammen først som sist.

Det å kaste gode ressurser etter dårlige har aldri vært noen smart øvelse.

Det er klart, de som vil fortsette å surre med storskjerm, må gjerne gjøre det, man da må de ta regninga selv - ikke sende den videre ut i o-bevegelsens grasrot og folkedyp.

Dagens løsning med at et antall arrangementer automatisk skal ha krav om storskjerm er lite bærekraftig.

Om det hos en arrangør finnes personer med gode selger-egenskaper og/eller et nettverk blant folk som er beslutningstakere over bedrifters og forvalteres pengebruk, som i tillegg tror at man kan regne hjem en storskjerm, så bør det være fritt frem for dem.

Men 999 av 1000 o-løpere er ikke slik sammenskrudd at de er gode eller ivrige på salg. Så for de aller fleste arrangører som av O-forbundet tvinges til å ha storskjerm på arenaen, blir det hele en ressursmessig ulykke.

Ovenstående bilde er fra verdenscupen i Oslo sommeren 2013. Mellomdistansen i traktene rundt Steinbruvann, Badedammen, Huken Pukkverk og Ammerud er i full gang med en lang rekke VM-løpere på startstreken.

Da jeg var på vei for å ta dette bildet ble jeg passert av et o-par, hvor far i huset er 10Mila-vinner og fruen er VM-medaljør.

Med slike meritter skulle man kunne tro at de satt klistret foran storskjermen, men de var på vei i en helt annen retning, med sitt pikkpakk.

Det har seg nemlig slik at når orienteringsløpere har løpt sitt eget løp, så har de fokus på det sosiale sammen med andre o-venner. Der er det snakk om koselig prat og sammenligning av veivalg og strekktider. Deretter er det hjem til andre gjøremål.

Dette gjelder enten det er norgescup, NM eller verdenscup.

Det eneste arrangementet i orienteringssammenheng hvor storskjerm så langt har livets rett på norsk jord er et VM, slik vi opplevde i Trondheim i 2010.

Kort oppsummert
Storskjerm kan ikke være et pålegg fra Norges Orienteringsforbund overfor arrangører. Dette må være en frivillig sak for den enkelte arrangør, og arrangøren må selv ta ansvar for å hente inn friske penger til å finansiere leken - Alt annet er ikke tøft, men nitrist!

Kommentar
Geir Nilsen - Redaktør OPN.no

Fotnote
NOF-president Einar Tommelstad og NOF's generalsekretær Bjørnar Valstad ønsker ikke å bli intervjuet av OPN.no om dette viktige emnet.


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler