Holger Hott
Med sikte mot VM i Trondheim 2010

Alder: 35 Sivil status: Gift
Yrke: O-løper (og rådgivende ingeniør)
Klubber: Kristiansand OK
Trener: Petter Thoresen
Meritter:
• VM - gull mellomdistanse, 2006
• VM - gull stafett, 2005
• VM - bronse langdistanse, 2004 og 2005
• Verdenscup - Sammenlagtseier 2004
• Nordisk mesterskap - sølv mellomdistanse 2003 og 2005
• Nordisk mesterskap - bronse mellomdistanse 2001, bronse langdistanse 2005
• NM individuelt - 5 gull, 4 sølv, 3 bronse
• NM stafett - 5 gull, 2 sølv, 3 bronse
• Tiomilaseier 2001 (Bækkelaget), 2008 (Kristiansand Orienteringsklubb), 2009 (Kristiansand Orienteringsklubb).
• Jukolaseier 1999 (Bækkelaget), 2009 (Kristiansand Orienteringsklubb).
Sikter på: VM i Trondheim 2010

- Når begynte du med orientering og hvordan hevdet du deg i ungdomsårene, for eksempel i Hovedløpet?

- Begynte da jeg var 10 år, med nybegynnerkurs i regi av IF Trauma. Det gikk vel egentlig ganske dårlig noen år med mye frustrasjon over ikke å finne frem. Det var ikke så langt unna at jeg sluttet. Men etter hvert begynte det å løsne og spesielt som 16-åring begynte ting å falle på plass. Hovedløpet gikk OK som 14-, og 15-åring uten at jeg husker plasseringene, men som 16-åring bommet jeg 10 min på 2. post...

- Drev du med andre idretter i disse årene?

Jeg drev med mye forskjellig: fotball, håndball, ski, badminton, terrengløp. Slutta med fotball, håndball, ski og badminton da jeg var cirka 14. Tok opp igjen badminton i gymnastida. Terrengløp drev jeg bare med på lokalt plan. I barneåra spilte vi ofte fotball på løkka i timevis. I tillegg syklet jeg til alt jeg var med på.

- Dere hadde et usedvanlig sterkt ungdomsmiljø i Aust-Agder og Arendalsdistriktet i disse årene. Hva var årsaken til dette og var det enkeltpersoner som betød mye for din utvikling?

Det var sikkert litt tilfeldigheter med at det var mange talentfulle utøvere som var interessert i å trene, men organiseringa av et kretslag var nok den viktigste faktoren til at så mange kom seg opp på et bra nivå. Jeg fikk innspill fra mange forskjellige personer, både løpere og ledere, uten å nevne navn.

- Hvordan vil du beskrive dine juniorår?

Jevn fremgang hele tiden. Bortsett fra høsten som 18-åring hvor jeg bommet masse hadde jeg jevn fremgang. Det resulterte i junior-vm sølv på stafett som 19 åring og individuelt junior-vm sølv som 20-åring. På en måte gikk det litt for lett. Jeg var ikke veldig bevisst på hva jeg trente og hvor mye.

- Du forsvant til Sverige noen sesonger og IFK Lidingø. Hvordan opplevde du disse årene og hva fikk du med deg derfra?

Lidingø er en stor klubb og da jeg kom til klubben var det mange i samme alder som syntes det var veldig morsomt å drive med orientering. Sett i ettertid manglet klubben (og jeg) en trener eller landslagsløper som virkelig viste hvordan man skulle trene for å bli best i verden. Hadde jeg begynt å trene litt mer strukturert i tidlig senioralder kunne jeg nok tatt min første VM-medalje i litt yngre alder.

Men alt-i-alt var tiden i Lidingø bra og jeg utviklet meg som orienteringsløper hele tiden, selv om jeg ble litt svakere i tungt terreng av å løpe mye på grusvei og i lett svensk terreng.

- I 2001 sto du for en sterk innsats i Nordisk Mesterskap i vårsesongen, men klarte å ”misse” VM etter for svake resultater i testløpene. Det var vel rimelig surt?

Det var veldig surt der og da og jeg dro på en lang ferie i Frankrike og Sveits selv om kona skulle løpe VM. Jeg har jo fått med meg hvem som vant, men jeg har knapt sett på kart og resultatlister fra det mesterskapet. Frustrerende å ikke kunne være med å leke i VM etter 3. og 4. plass på de individuelle distansene i et nordisk mesterskap som sannsynligvis hadde historiens tøffeste startfelt.

Inn mot testløpene var jeg forkjøla. Det gjorde nok sitt til at jeg ikke var i mental balanse. Bommet grovt i starten på mellomdistansen, men løp deretter like fort som de beste. På langdistansen var det nok forkjølelsen sammen med varme som gjorde sitt til at jeg ikke var helt i støtet.

Etter det utnevnte svogeren meg til: ”verdens beste o-løper som aldri har løpt VM”.

- Sesongene 2003-2004 og 2005 må vel sies å ha vært dine beste sesonger. Hva lyktes du med i disse sesongene treningsmessig og konkurransemessig nå når du kan se det hele på en viss avstand i tid?

2006 var jo også et OK år med VM gull!
Etter ferdig utdannelse i 1998 hadde jeg jobbet 80%. Foran 2003 sesongen reduserte jeg studie-/arbeidsbelastningen betraktelig. Etter omflakkende liv i Nordland i 2002 og 2003 med varierende belastning begynte jeg å jobbe 50% fra høsten 2003.

Treningsmessig hadde jeg god kontinuitet i det jeg holdt på med. Samtidig trente jeg mye gjennom hele sesongen. Bortsett fra de viktigste konkurransene tok jeg lite hviledager for å sikre overskudd til konkurranser. Jeg klarte å se konkurransene som trening.

Konkurransemessig/mentalt ble jeg flinkere til å fokusere på det vesentlige. For eksempel vinteren 2003 trente jeg ikke o-teknikk siden jeg bodde et sted hvor det ikke fantes kart. Likevel var jeg topp tre på første løpet mitt i krevende Mossemarka. Det var ikke viktig hva jeg ikke hadde fått gjort, men det var viktig hva jeg kunne gjøre når jeg sto på startstreken.

En viktig faktor før 2004 sesongen var at jeg flyttet til Kristiansand med et meget bra treningsmiljø og forhold for å satse. Og høy kvalitet på det o-tekniske opplegget.

- På langdistansen i VM i Japan 2005 ble det bronse i en konkurranse der gull og sølvvinneren åpent innrømmet at de hadde samarbeidet. Er det noe som fortsatt holder deg søvnløs om natta?

Nei, det gjør det ikke. Men det er ikke lenge siden jeg snublet over en alternativ resultatliste fra det løpet på internett. Noen hadde regnet ut hva sluttidene hadde blitt hvis løpere ikke hadde samløpt. Da sto jeg som vinner. Men det fikk meg heller til å smile enn til å bli bitter selv om jeg synes det er trist at så mange medaljer deles ut til løpere som bryter med et av orienteringens hovedprinsipper.

- Men så fikk du ditt velfortjente gull på en dramatisk mellomdistanse i Danmark året etter (2006). Det føltes vel som en rimelig oppreising etter en del ”stang ut” i mesterskapene?

Idrett handler mye om stang ut og stang inn. Følte ikke jeg trengte en oppreising. Jeg hadde allerede fått mer enn mange drømmer om å oppnå. Men etter 2 bronsemedaljer var det jo fantastisk at marginene var på min side og jeg kunne stå øverst. Det var jo en usedvanlig tett konkurranse som lett kunne vippet en annens vei.

- De siste sesongene har du vært plaget med skader og har måttet trene mye alternativt. Har du aldri vært inne på tanken på å gi deg?

Jeg har ofte vært inne på tanken om å gi meg. Senest for to dager siden da det gikk utrolig tungt på en langtur på ski. Da skjønte jeg knapt hvordan jeg noensinne skulle kunne orke å trene igjen. Gårsdagens tankerekke stakk nok ikke veldig dypt, og selv om tankene om pensjonisttilværelse ofte har vært der har følelsen av at jeg har mer inne alltid vært sterkere. Ønsket om å kunne se hvor god jeg ville være igjen etter 6 måneder med løping uten skader og sykdom har hele tiden motivert meg. Og nå er jeg på god vei mot august i Trondheim.

Motivasjonsmessig kan jeg nok holde på i mange år til, men etter hvert blir det nok hensynet til familie og unger som avgjør hvor lenge jeg holder på. Hadde jeg hatt normal inntekt som orienteringsløper ville jeg nok garantert holdt på noen år til.

- Hvordan er kroppen nå? Ut fra resultatene i diverse skogsløp på Sørlandet i fjor høst (blant annet Svalandsgubben) tyder mye på at du har klart å bygge deg opp fysisk igjen. Og hvor ligger du nå i forhold til ”storhetstida” fra 2003-2005?

Akkurat nå går det veldig bra. Etter en bra høst fikk jeg noen trøkker i vinter med sykdom og meniskproblemer. Akilles har jo også plaget meg nesten daglig siden VM-stafetten i 2007, men selv etter 11 økter med løping, delvis med tøff belastning, på siste landslagsamling er jeg lite plaget. Jeg ligger nok litt etter i forhold til toppårene, og regner ikke med å vinne alle løpene på EM, men på VM har jeg stor tro på at jeg er i medalje-form.

- Kan du på en relativt enkel måte forklare hvordan du orienterer?

Jeg er nok en som løper med mye kontroll. Jeg liker å vite hvor jeg er hele tiden. Det er vel et resultat av terrenget hvor jeg har vokst opp: Mye detaljer og kurver som gir retningsforandringer hele tiden. Teknikken gir mange gode resultater, men for å være med i gullkampen internasjonalt må man nok helst være litt mer offensiv i orienteringen. Jeg jobber mye med å tørre å slippe opp.

- Kan du relativt enkelt forklare hvordan du legger opp den fysiske treningen og hvor mye o-teknikk trener du?

Jeg trener 2-3 høyøkter (minst 1 bakkeintervall) i uka. 2 styrkeøkter á 1:15. Resten langtur.
Totalt cirka 16-17 timer/uke.
Gjennom sesongen blir det cirka 10-14 t.

I 2003 og 2009 var 14% av utholdenhetstreninga o-teknikk (90t). I 2004 var 24 % (175 t) o-teknikk. Det er vel minimum og maximum av hva jeg har gjort de siste åra.

Når det er skiføre så går jeg en god del på ski. Ellers løper jeg mest på kuperte stier med mye røtter og stein. En typisk 2 timers langtur hjemmefra er kanskje 16-17 km med 800 meters stigning.

- Du har vunnet NM og Kongepokal i Trøndelag. Hvordan trives du i trønderterreng?

Jeg trives absolutt bra i Trøndelag. Noe av terrengene kan bli litt enkle teknisk, men VM-løypene blir nok veldig bra med mer enn nok utfordringer både teknisk og fysisk.

- Blir VM i Trondheim ”fysisk” eller vil det også bli o-tekniske utfordringer. Hvilke distanser håper du å få løpe?

Som sagt tror jeg det også blir nok o-tekniske utfordringer. Men ideelt sett er det vel liten tvil om at man måtte valgt andre/flere arenaer for å optimalisert løypene.

Løper gjerne lang, mellom og stafett.

- Hvordan vil du legge opp 2010-sesongen treningsmessig og konkurransemessig?

Det blir ganske ensidig fokus på VM både fysisk, teknisk og mentalt. Selv om EM også er viktig legger verken jeg eller landslaget ned mye energi på forberedelsene. Så regn med noen fine 6. plasser på herresida og påfølgende hjerteskjærende diskusjoner om hvordan dette skal gå på VM.

Jeg planlegger å løpe de fleste hovedarrangementer før VM: EM, Nordic Tour, Craft-cup, Tio og Jukola. Angående Nordic Tour er det først litt logistikk rundt familien som må løses før den er 100% sikker.

- Blir 2010 din siste sesong på eliteplan?

Med stor sannsynlighet, men man skal aldri si aldri.

TAKK!
Hans L. Werp stilte spørsmålene

---