For mange år siden hadde nettavisen OPN.no sine første oppslag om at den norske orienteringsidretten må åpne seg opp mot omverden gjennom å tillate klubbløse deltakelse i orienteringsløp.

En holdning om at folk skal stenges ute fra denne flotte idretten, grunnet manglende klubbtilhørighet, er et tankemønster som i beste fall hørte en annen tid til.

En slik sperre er også en bremsekloss i forhold til det langsiktige målet om at 1 prosent av Norges befolkning skal være orienteringsløpere.

Fra grasrota og folkedypet i o-bevegelsen hører jeg stadig signaler om at det er både riktig og viktig å la alle som vil få være med.

Men dessverre går ting litt for tregt i Norges Orienteringsforbunds korridorer til at dørene har blitt åpnet opp.

Et sted det derimot er åpent og hvor alle er velkommen inn i varmen, er i den gigantiske Jukola-stafetten. Denne arrangeres i helgen med 1.624 herrelag av 7 personer og 1.235 damelag (Venla) med 4 løpere - totalt blir dette godt over 16.000 løpere.

Til sammenligning har vi her i Norge, blant annet som følge av stengte dørers politikk og gjentatte endringer og justeringer i stafett-konseptene, opplevd at noen av våre største og mest prestisjefulle stafetter har blitt lagt ned i seniorsammenheng. Jeg tenker da på Vårstafetten og stafetten under O-festivalen (tidliere Solo og Ørnstafesten).

I Finland har man i større grad tatt vare på tradisjonene og Jukola løpes fortsatt på samme måten som den har blitt gjort i tiår etter tiår.

I tillegg er den åpen ikke bare for klubber, men også bedrifter og vennegjenger.

Tradisjoner og forutsigbarhet, i kombinasjonen med blant annet åpenheten gjør at stafetten ikke har sluttet å vokse, og til helgens Jukola-fest i de finske skoger finner vi lag fra hele 22 nasjoner på startstreken. Det hjelper naturligvis også godt på at Jukola er et førsteklasses arrangement hva kvalitet angår.

Blant de mange lagene er selvfølgelig topplag som Halden, Kalevan Rasti, Tyrving, Frol, NTNUI og Kristiansand på startstreken.

Men det som skaper den enorme festen er først og fremst de mange lagene fra bedrifter og vennegjenger, samt at klubbenes 2., 3., 4. og 5. lag osv. er viktige (NTNUI har 5 lag med bare i herreklassen (35 personer)).

Et av mange bedriftslag finner vi på startnummer 1.519, dette er laget fra Geologian tutkimuskeskus (Geologiska forskningscentralen). Det er svært mange slike lag.

Også den norske bedriften Emit, som blant oss o-løpere er mest kjent for at den sikrer oss rett tid i hvert løp vi stiller i, har med eget bedriftslag.

Dette laget har en blanding av finske og norske navn i lagoppstillingen, inklusive Emit-sjefen Tommy Jauhojärvi, NOF-ansatte Jan Arild Johnsen og WorldofO.com gründeren Jan Kocbach. Disse tre gjør alle en kjempeinnsats for norsk orientering og de er også sentrale personer i sine klubber. Men i helgen velger de å "spille for samme lag" gjennom å inngå i Emits mannskap.

Jeg er overbevist om at verken deres norske klubber eller norsk orientering tar skade av dette - tvert i mot!

Emit's lag i Jukloa 2013
1. Paulo Franco
2. Tommy Jauhojärvi
3. Olli Koski
4. Mika Kulmala
5. Jan Kocbach
6. Jan Arild Johnsen
7. Jarmo Siivari

Med dagens stramme og foreldede regelverk her i Norge ville en slik fin sammensetting vært umulig i en norsk stafett.

Vi finner også norske vennegjenger som reiser til Finland for å ha det moro i skogen. Laget som bærer navnet Enga er en slik mønstring.

I dette laget er landslagsjefen i Norges Orienteringsforbund, Petter Thoresen, satt opp på 1. etappe. Den tidligere toppløperen Kjetil Bjørlo bringer deretter stafettpinnen videre.

Enga's lag i Jukloa 2013
1. Petter Thoresen
2. Kjetil Björlo
3. Stein Arne Blomseth
4. Harald Huse
5. Jon Ivar Juvik
6. John Tore Vik
7. Trond Lund

Jeg føler meg trygg på at mange av OPN.no's lesere vil nikke gjenkjennende til flere av ovenstående navn, kanskje alle navnene, for felles for dem alle er at de har satt sine spor i o-skogen, samlet sett gjennom tusenvis av starter, men for en del av dem har det vært tildels lange pauser underveis.

Stein Arne Blomseth, på 3. etappe, er for eksempel en mann som ble norgesmester i orientering tilbake i 1983. Da vant han natt-NM i Trondheim. Senere havnet han "ut på en større bomtur", før han i de senere årene igjen har tatt del i o-sporten.

Og dette mønsteret er noe som gjelder mange. Livet er langt og mangfoldig. Til tider løper man orientering, til andre tider gjør man det ikke.

Nå i 2013 føler jeg meg trygg på at vi har flere o-løpere i aldersspennet 40-60 år enn noensinne. Men veldig mange av disse har av ulike årsaker falt fra.

Med en åpen o-idrett gjør vi det lettere for både tidligere og nye o-løpere i mosjonistalder å kunne foreta "drop in"-deltakelser i individuelle orienteringsløp og også i o-stafetter. Vi får vennegjenger og bedrifter til å pushe på og være en utstrakt vervende hånd for o-bevegelsen som helhet.

Jukola med sine totalt 2.859 påmeldte lag viser at det er mange som vil gå gjennom en åpen dør. Når døren er lukket, slik som i Norge, velger kondisjons-mosjonistene seg heller beslektede idretter som sykling, løping og langrenn - ref. blant mye annet StafettBirken og Holmenkollstafetten, hvor alle er velkommen.

I påvente av at Norges Orienteringsforbund finner frem nøkkelen til den stengte døra, velger nettavisen OPN.no å heie på Enga, Emit og alle de andre bedrifts- og kompislagene som stiller i Jukola.

I tillegg heier vi selvfølgelig også på alle klubblagene - for det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig og i denne forbindelse tenke: Ja, takk - begge deler!

Dette greier de i finske Jukola, da bør vi også greie det her på berget!

Kommentar Geir Nilsen - Redaktør OPN.no