- Er langdistansen en død distanse eller er den ikke? Langdistansekongen er stayeren som maler på ensomt og med evne til å ta ut det siste. Langdistansen er gjennom noen år vært gjenstand for diskusjon og man rasler med sablene. "Lag en fellesstart". Med begrunnelsen for å tekkes media. Ingen "gidder" å følge med og vi får ikke oppmerksomhet. Tilsynelatende en grei konklusjon, men er det så enkelt, spør Jens Erik Mjølnerød innledningsvis i sin artikkel på Halden Skiklubbs nettside.

- Man tror at med å lage en fellestart løser dette o-sportens mediaproblemer ene og alene. Nei og atter nei. Og det kan jo ikke være slik at man lager nye øvelser som rettferdiggjør at flere er med å kjempe om seieren, selv om de ikke er gode nok. Med fellestart i NM kunne nok en del løpere ha hengt med Olav og i et godt øyeblikk ha slått ham i spurten også. Og det hadde da blitt slik at den beste o-løperen IKKE vant, påpeker Mjølnerød, før han fortsetter;

- Jeg er lei av å høre at alltid så vinner den beste uansett. Med fellestart blir det dessverre ikke slik at det nødvendigvis er den beste o-tekniske, men den beste løpsmessige. Da kan du være med i terrengløp i stedet. Vi kan ikke prostituere oss for kanskje tro at vi får noen tv-tittere ekstra.

- Heng og klyngeløping har vi i stafettene. Den beste langspurteren får vi på sprinten, den beste o-teknikeren får vi på mellomdistansen. Så får vi kåre stayeren og tøffingen på langdistansen. Vi kan ikke legge opp til at spurteren har best odds for å vinne både sprint, stafett og langdistanse heng. Vi tar bort noen viktige dimensjoner i o-sporten med å fjerne den klassiske langdistansen. Distansen som alle vil vinne, men som få er tøffe nok til å klare, hevder Jens Erik Mjølnerød før han fortsetter sin artikkel med å synliggjøre en rekke virkemidler han mener kan styrke langdistansens posisjon.

Hele Jens Erik Mjølenrøds artikkel.