Grisehaler og et levd liv
Kåseri av Hans L. Werp

NM-torsdagen tilhører oss genuine orienteringsentusiaster som har elsket denne idretten helt siden vi på ett eller annet tidspunkt snubla inn i den og ble merket for livet, og det gjelder uansett om vi deltar aktivt, eller ikke deltar lenger.

NM-torsdagen er egentlig ”Kongepokal-torsdagen”, og burde fortsatt vært det, men historieløse orienteringsledere maktet det ufattelige en gang på 1990-tallet å sende Hans Majestet Kongens pokal ut på en formålsløs ørkenvandring, jeg kunne ha sagt mer om det, men det får bli en annen gang.

Orientering har gudskjelov aldri blitt noen publikumsidrett og blir det heller aldri, vi burde være stolte av at dette er en idrett der de som er i stand til det, deltar og færre ser på. Det er nok av idretter hvor det er motsatt.

Men det var altså så guddommelig vakkert ute på Hella ved Tromsø denne siste dagen i august i høst, ja i bussen på vei til målområdet og med et panorama som var til å grine av, slo det meg:

Kanskje burde verden fått oppleve dette, et OL her oppunder Nordpolen? Men vi lar den ligge også.

Ute i sundet gled Hurtigruta forbi, og tutet. På øya på den andre siden av sundet er det moskus, vi innbilte oss at vi så noen.

NM-torsdagen er så lang og dvelende som et ekte orienteringsløp skal være. Spreke ungdommer begir seg til start med spenstige steg, etter hvert dropper det inn mellomtider.

Dette er høytid, vi noterer i programmet og etter hvert kommer de første i mål.

Det hadde vært vrient i skrålia inn mot mål. ”Bomma sju-åtte minutter der!”

Det dukker opp en og annen gammel kompis, varme håndtrykk - ”lenge siden sist, å ja, husker NM i Siljan i fireogsøtti, bomma du på steinen neri lia mot slutten, den som lå feil?”

I pressenteret tegner Thierry Gueorgiou opp veivalgene sine, franskmannen har løpt løypa i forkant, han kikker på de siste strekkene i skrålia og på spørsmål om han syntes det var på kanten, tenker han seg om – og sier: ”It was OK”

Det er her i pressesenteret jeg kommer over et klenodium som jeg umiddelbart sikrer meg, Troms Orienteringskrets 50 år, jubileumsskrift.

Mye artig der, jeg har studert det i mørke høstkvelder. Men nå kommer jeg omsider til poenget, jeg leser med stor interesse en artikkel signert Gjermund Alfonsson Urset, og hvem er så han? De fleste har for lengst gjettet Gjermund Hanssen, og det er riktig. Tittelen på artikkelen er ”Hvorfor bomma du?”

Her filosoferer Gjermund over orienteringsidrettens universelle spørsmål, vi kunne like godt spurt, hva er meninga med livet?

”Ikke bli perfeksjonist”, er Gjermunds budskap, og mener å gjennomskue den lure franskmannen (Thierry) som er blitt karakterisert som en perfeksjonist fordi han regner 1 sekund som tidstap.

”Da ser det unektelig litt stygt ut for meg”, skriver Gjermund, og vi skal komme tilbake til det.

Gjermund har en annen inngang, og skriver: ”Det er snakk om å innta en krigersk og uredd holdning. Mot.”

Samtidig mistenker han franskmannen for å smile litt i det velpleide flippskjegget over nordmenn med øyer som tinntallerkner og åpen munn som sluker hans utsagn rått. En skøyer!

”En perfeksjonist er som en revisor, det går sakte – uhyre sakte – og så blir alt riktig, til slutt.” Gjermund fortsetter: ”Perfeksjonisme er undertrykkernes stemme, folkets fiende: perfeksjonisme vil holde deg i krampe og drive deg til vanvidd resten av ditt liv. Perfeksjonisme ødelegger løpinga di, blokkerer kreativiteten din og suger ut livskrafta.”

Så kommer Gjermunds tanker kokt ned til det totalt originale og geniale utsagn – for en o-løper:

”Men grisehaler på et o-kart viser at et liv er levd, at et o-løp er løpt, at oppsiden er stor.”

Fiks ting etter hvert, sier Gjermund, rydd opp gradvis, og til slutt har du et ganske bra tak på å løpe djevelsk fort og samtidig gjøre minimalt med feil.

Det er gode tanker dette her, for så vel orienteringsløpet – som livet. Vi kan ikke alle bli Mestere, men det er lov å prøve, lov å mislykkes.

Jeg synes synd på de som aldri prøvde, og forleden kveld fant jeg fram 1971-årgangen med kart og avisutklipp – og det vanskeligste orienteringsløpet jeg noensinne har vært med på, Østlandsmesterskapet på Hasselåsen ved Kongsberg det året.

Suveren vinner, Åge Hadler, og jeg tror Thierry og alle ekte o-løpere ville ha betalt penger for å oppleve den løypa og det terrenget slik det var den gangen. Alle andre ble hjelpeløse statister den høstdagen, ja selv Weltzien og de andre av datidas storløpere.

Og vi middelmådigheter ble listefyll, 20 minutter bak Åge. Men vi prøvde, og jeg konstaterer at jeg har snirklet meg ganske bra fram, kartet er så detaljert og terrenget så komplisert at det nesten krevdes lupe, selv med et ungt syn, fortsatt løp vi på 1:20 000. Og løypa var så drøy som den skulle være den gangen – laaang.

Jeg konstaterer noen grisehaler underveis, jeg må innrømme – også noe revisororientering, ellers er jeg redd jeg hadde holdt på oppe på Hasselåsen ennå, – men jeg og vi prøvde, i hvert fall. Et gammelt orienteringsløp, en klassiker, et levd liv. Andre ble Mestere, vi ikke - sånn er livet.

Gjermunds største grisehale var jeg selv forskrekket vitne til. Den kom under NM i (Ultra) langdistanse i Ålen i 2002. BUL Tromsø-løperen ledet ved siste passering av målområdet og kunne ha gått over til revisortenking. Han gjorde selvsagt det motsatte, ga full gass. Så ble han søkk borte.

Derimot var det en gammel ulv fra Ås som våknet til liv, og fosset fram til sin foreløpig siste NM-tittel, jeg sier foreløpig, for Tveite er still going.

Premieutdeling ble forberedt, men hvor var Gjermund? Røde Kors ble alarmert, men en kongsbergløper hadde sett Gjermund forsvinne bortover noen myrer med retning snaufjellet, det måtte da stå til liv? Midt under premieutdelingen ble BUL Tromsø-løperen meldt på siste, og fikk sin velfortjente jubel inn under målseilet.

For å si som Jo Nesbø og gruppa Di Derre sang om den for lengst glemte skøyteløper Erik Vea: ”Han prøvde på noe han umulig kunne klare, og var det så veldig spesielt?”

Et levd liv – godt sagt!

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mere.

******

Kåserier, kommentarer og lignende publisert på OPN.no representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.