Glemmer storklubbene sitt ansvar?

Kommentar

Kristiansand, Halden og Tyrving løp i helgen inn til plasseringer blant topp 5 i Jukola. Felles for disse lagene var at de var teppebombet av utenlandske løpere. Hvor har det blitt av storklubbenes lokalpatriotisme og storklubbenes ansvar for norsk orientering?


Over 1.600 lag var påmeldt til helgens Jukola-stafett i de finske skoger. På hvert lag er det 7 løpere. Klubber fra Norge hevdet seg meget bra, men som lagoppstillingene viser er bruken av sjekkhefte og leiesoldater fra det store utland utbredt.

2. plass - Kristiansand OK - 3 utlendinger
4. plass - Halden SK - 6 utlendinger
5. plass - IL Tyrving - 3 utlendinger

OPN.no tok i forrige uke til ordet for at det bør innføres begrensing på antall utlendinger per lag. Vårt innspill er 1 til 2 løpere som maksimum. Dette kan enkelt løses med for eksempel maks 1 løper fra utlandet i Jukola og 2 i 10Mila.

Praksisen vi nå ser i svært mange av de såkalte storklubbene fra Finland, Norge og Sverige, er at det brukes store ressurser på å kjøpe inn/leie inn løpere fra Mellom-Europa, Russland og Baltikum. Dette er et gedigent feilspor for nordisk orientering.

Feilsporet var også noe vi synliggjorde i forrige uke hvor nettavisen OPN.no påpekte at Halden Skiklubb har tilnærmet null egenproduksjon av seniorløpere, til tross for 10-15-20 år som internasjonal stormakt i stafettsammenheng.

Heller ikke Kristiansand Orienteringsklubb, årets beste norske klubb i Jukola med sin 2. plass, kan man gi spesielt mye ros for å produsere nye seniorløpere på elitenivå fra egne rekker (finnes noen få unntak som bekrefter regelen), men de har hatt såpass kort tid i øverste stafett-divisjon at det vil være urettferdig å felle noen endelig dom allerede nå med tanke på den manglende rekrutterings-effekten bruken av leiesoldater gir.

Nå kan man tro at innkjøp av løpere er noe bare de aller, aller beste lagene driver med. Dessverre er det ikke slik. På 12. plass finner vi den svenske klubben IFK Mora OK. Der har 6 av 7 løpere navn som i veldig liten grad minner om den svenske landsbygda.

Og i en klubb som Lillomarka Orienteringslag, nede på 25. plass, er 4 løpere hentet inn fra andre steder i Europa.

Dette sirkuset koster ikke bare mange penger og også andre ressurser, men det undergraver også o-idrettens utvikling i Finland, Norge og Sverige, og gjør oss totalt sett også dårligere som nasjoner i verdenscup og VM, blant annet av den enkle grunn at utviklingen av en norsk, svensk og finsk seniorbredde blir svekket og følgelig også da en smalere plattform hvor de absolutte spydspissene kan springe ut i fra.

Nå har vi heldigvis sett av feilsatsingen Nordic Tour er nedlagt, og at nedbyggingen av storskjermprosjektet har startet. OPN.no tror også at den linja med bruk av sjekkheftet for å enten kjøpe inn, eller leie inn, løpere vil ha tidsbegrenset tid igjen.

For grasrota og folkedypet ute i klubbene ser nå i økende grad at dette ikke er en bærekraftig måte å drive o-idretten på. Sponsorer, vaffelstekere, saftplandere, parkeringsvakter, løypeleggere, løpsledere, tillitsvalgte og andre ildsjeler vil gradvis sette foten ned og be om at klubbene heller skal jobbe nært og lokalt fremfor å ringe Europa rundt på jakt etter løpere.

Tross alt må vi huske på at en topplassering i Jukola og 10Mila har liten (minimal) kommersiell verdi for klubben, samtidig som rekrutteringseffekten er enda mindre.

De som normalt støtter o-sporten, sponsorer og medlemmer, vil ha slagkraft og synliggjøring lokalt. Det er også i det lokale arbeidet grobunnen for en ny storhetstid og gullalder ligger.

Som eksempel kan det nevnes at det bor det cirka 140.000 innbyggere i Groruddalen, Lillomarka O-lags nedslagsfelt, og 5 millioner i Norge som helhet. Da bør det ikke være nødvendig for denne klubben å ringe til Baltikum eller Mellom-Europa for å fylle et lag bestående av 7 personer til Jukola.

I dag virker det som om storklubbene feier lokalpatriotismen og sitt delansvar for norsk orientering langt under teppet. Men, må det være slik?

Neida, slettes ikke, en rask titt i resultatlista fra helgens Jukola viser at vi på 23. plass finner NTNUI med et rent norsk lag. Og de er ikke alene om å satse på folk fra eget land, for på plasseringene 47, 49, 65, 72 og 81 finner vi i nevnt rekkefølge Frol, Fredrikstad, NTNUI 2, Nydalen og Fossum.

Fra disse klubbene har Kristiansand, Halden, Tyrving og Lillomarka mye å lære og dess tidligere kunnskapsoverføringen starter, dess bedre for norsk orienterings fremtid.

Samtidig må ledende organer innen norsk og nordisk orientering ta tak i denne utfordringen.

Hva da med Haldens 6 utlendinger i laget som tok 4. plass i Jukola natt til søndag?

Om begrensningen blir 2 utlendinger per lag, løses dette enkelt gjennom for eksempel av at 2 av løperne løper for de nære naboklubbene Gimle, mens 2 løpere stiller for Tistedalen. Settes taket på 1 løper kan dette dekkes opp gjennom å la Fredrikstad, Trøsken og Sarpsborg ta med seg en utlending hver.

På denne måten får vi også styrket klubbstrukturen i Østfold - og det er egentlig der vi er nå. Gjennom altfor stor fokus på storstafettene, sentrale krefters drømmer om riksmedia, TV og OL, samt også generell pengesløsning fra sentralt hold, har en av 80-tallets største idretter her i Norge, o-sporten, smuldret hen, samtidig som blindsporene ikke har båret nevneverdige frukter.

Skal vi bevege oss i retning av en ny storhetstid og kanskje også en ny gullalder må hele o-idretten ta ansvar, inklusive NOF og storklubbene. Dere har størst muskler og kan utrette mest, men dere må prioritere riktig.

Og det gjør dere gjennom å hjelpe småklubbene i deres nitidige og maurflittige arbeid med å bære staur for norsk orientering!

Kommentar Geir Nilsen
Redaktør OPN.no


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler