EM - en utviklingsarena

Kommentar av Hans L. Werp

Slik internasjonal eliteorientering har utviklet seg med et tett konkurranseprogram, skal norsk landslagsorientering ha kun ett mål for sesongen - VM senior.

EM er et B-mesterskap som kom rekende inn fra sidelinja fordi øst-europeiske (militær) orienterere måtte ha resultater å vise til, og det er viktig for dem, så mesterskapet har sin berettigelse.

Men noen status har det neppe heller, fire av våre beste står over, selv med skadeproblemer hadde de ikke gjort det om det hadde handlet om VM.

Og hvem husker at svensken Kalle Dahlin ble europamester en eller annen gang, eller at Hanne (Staff) faktisk vant et EM på mellom? Glemt det også, Hanne huskes for gullet i Grimstad -97 og en like glitrende gullmedlaje i Sverige 2004.

For Norge bør EM også være viktig, men først og fremst som en utviklingsarena - for fremtiden kan vi gjerne sende et U-25-lag, men i praksis - i og med forfallene - er det et ungt lag vi har i EM nå.

Det samme bør gjelde junior-VM, her bør 19-20-åringene prioriteres med klart signal om at vi ønsker en langsiktig satsing med henblikk på å hevde oss i senior-VM.

Slik det er nå, svis det av mye krutt i 17-18 årsalderen med mye unødig reising, opphopning av oppgaver, feks. sprint-NM/junior cup, testløp Danmark, alt i løpet av to påfølgende helger.

Her bør heller solid trening og deltagelse i mer lokale løp prioriteres. Det er bare å konstatere hvor mange (få) av de ivrige 17-18-åringene som fortsatt er ivrige som 22-åringer.

Det burde mane til ettertanke.

Norge er i dag en B-nasjon, Sverige og Sveits er A-nasjonene. Hvis vi går inn i listene kan vi imidlertid konstatere interessante ting. Den internasjonale eliten drar på åra, med sveitsiske Vroni König-Salmi som nestoren, trebarnsmoren vant juniorklassen i NOC (NOM) i Halmstad i 1988!

Italiensk-russeren Mamleev og russeren Novikov er vel også nesten 40, og etter årets sesong, eller de par neste, vil en hel rekke av de som har satt sitt preg på 2000-tallet være borte, Wingstedt, Haldin, Niggli? Thierry? osv.

Øst-europa virker å ha mistet grepet på juniorsatsingen, tidligere dominerte de junior-VM, de gjør ikke det nå. Svenskene opplever at nesten alle av sine juniorverdensmestere blir "borte", Helena Jansson er et unntak.

Finnene virker å ha problemer på herresiden, damene deres er gode. Jeg tipper på at Frankrike forsvinner med Thierry, det er gjerne slik for nasjoner som har en spydspiss i en eller annen idrett.

Så det åpner seg muligheter for Norge dersom vi tenker helhet og ikke sektor. Målet må hele tiden være senior-VM!

Sverige har av en eller annen grunn alltid vært gode i terrengtypen som dominerer i de lavereliggende delene av sentral og øst-europa, det har samtidig vært vår akilleshæl.

Vi har egentlig bare hatt to løpere som har behersket kombinasjonene løping på fast underlag, poster på punktdetaljer uten støtte i kurvebildet, gjerne litt "snuskete" skjermplasseringer, det er Øyvin Thon (som kunne alt) og så er det Holger Hott.

Men det kommer til å bli masse mesterskapsløp under slike forhold de neste årene, så vi må ta denne teknikken på alvor.

Kartene i øst kan synes pene og OK, det meste blir noenlunde pent i OCAD, men de er i utgangspunktet lagd med et hvitt papir som grunnlag, stor entusiasme til tross, så har de store svakheter.

Når det settes ut 20-40 poster på slike kart, er slumpen nærliggende. Men vi må leve med det, de gjør så godt de kan og det er antagelig lenge før de får laserkoter slik det er i VM i Trondheim og vil bli mer og mer av i Norge.

Svenskene har altså som regel behersket denne formen for orientering og disse terrengtypene, Vår store generasjon fra 1980-tallet harsellerte muntert med "full fart på dårlige kart", noe respektløst kanskje, men du verden hvor flink først og fremst Jørgen Mårtensson var til å finne fram under slike forhold.

EM og junior-VM bør altså være en utviklingsarena, og det bør også militært VM og student-VM, som ofte byr på mye av de samme utfordringene, være. Og selvsagt Euromeeting, men der er vi med.

For de norske ungjentene, Ida Marie Næss Bjørgul, Heidi Østlid Bagstevold, Silje Ekroll Jahren osv. gir forhåpentlig EM et kick, "dette var tross alt moro, nå skal vi bli skikkelig gode!".

Oppsummert; se mulighetene, tenk helhet og ikke sektor, og da bør vi være en stabil A-nasjon om noen år.

At vi er det i Trondheim, anser jeg som en selvfølge, men jeg tenker på sikt, VM i Sveits, Frankrike og det som kommer i årene deretter.

---

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mere.

******

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.