Orienteringsmiljøet har til enhver tid vært fullt av smarte hjerner, som med mer eller mindre hell har kommet med nye løsninger.

Fra "steinalderen" husker jeg diverse smarte arrangementsformer, kart trykt på papp, uten beskyttelse, løp der det ikke fantes startlister, det kom visst heller ikke resultatlister osv. Men det meste "har gått seg tel".

Mye mislykka, som sagt, men også en og annen vellykket innovasjon. Imidlertid, det virker å ha vært slik, at om noen har fått til noe som virkelig har fungert, da blir det forandret ved første anledning.

O-sporten har altså ønsket å bli en TV-sport. Vi får selv ha våre tanker om realismen i dette på et tidspunkt da alt i media har blitt kommersielt. Men prosjektet er i hvert fall ikke gitt opp. Nå er det visst sprintstafett som skal bli redningen.

Det beste konseptet for "orrientering på TV", om jeg skal formulere det slik, har 20-årsjubileum i år.

Det skjedde på et jorde i eikerskogene som i dag gjennomskjæres av veien til Kongsberg. Det var NM i kortdistanse 1994 i Eiker O-lags regi, vi hadde NM-uka det året.

Kortdistansen kom på VM-programmet med VM i Tsjekkia 1991. Det første NM på distansen gikk av stabelen året før, i Selbu. Og til alle som gjentar floskelen om at nordmenn er i mot alt, jeg registrerte aldri at noen her hjemme protesterte mot den nye øvelsen.

Vinnertidene på kortdistansen var 25-27 minutter for menn. Litt kortere for kvinner, 23-24 minutter.

Løypeleggingen "satte" seg fort. Det var ikke postplukk, det var varierte strekk, selvsagt mest korte, men gjerne også et litt lengre strekk, lagt litt utspekulert - feks diagonelt gjennom grøntfelter. Gjett om folk bomma med slik løypelegging når de tråkka klampen i bånn!

NM-løypa oppe i eikerskogene den lørdagen var det Morten Berglia som hadde lagt. Han hadde tenkt ganske nytt, i hvert fall den gangen, start, passering og mål innenfor et område på noen få hundre meter.

Fortsetter nedenfor kartet

"Berglia-modellen" fra NM i 1994 på Eiker.

Det var et proft speakeropplegg med Kjell Erik Kristiansen som hovedspeaker, Johan Thoren, som hadde vært med KEK i Falun-VM og kanskje også på Lillehammer. Hvem som var intervjuspeaker nevner jeg ikke av kledelig beskjedenhet.

Vinnere ble forøvrig Ann Kristin Høgseth, Nydalen og eleganten Per Olaussen, Fredrikstad.

Reaksjonene på den formen som var valgt, var udelt positive. Odd M. Jacobsen, et kjent navn i orienteringen den gang som tidligere landslagsleder mm. uttalte til Eikers klubbavis at dette var det beste o-løpet han noensinne hadde vært på som publikummer.

Opplegget var egentlig helt perfekt for en TV-sending uten at jeg kan det faget. Det hadde ikke vært behov for mange kameraer.

Hvordan det siden gikk? Kortdistansen som så mange likte, forsvant med VM i Sveits 2003. I NM har "Berglia-modellen" vært innom fra tid til annen også etter at kort ble til mellom som egentlig er noe helt annet enn hva "korten" var.

Egentlig ganske typisk for orientering. Alle skal finne på noe nytt. Og team-sprint blir sikkert en slager. Helt sikkert.

Kommentar Hans L. Werp