Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett, som prisen opprinelig het da Ferdinand Julian Egeberg opprettet den i 1919, regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse.

Ivar Formo fikk prisen i 1973 for sine innsatser i O-løypa og skisporet. To år senere ble prisen Eystein Weltzien til del for prestasjoner i de samme to idretter.

Langrenn og orientering var også kombinasjonen da Ragnhild Bratberg vant prisen i 1988, mens Hilde Gjermundshaug Pedersen fikk Egebergs Ærespris for fremragende innsats i skiorientering og langrenn.

Men skal vi tro Tom A. Schanke skulle det altså vært flere O-løpere blant de snaut 50 vinnerne i løpet av prisens 90-årige historie.

30 ekstra kvalifiserte utøvere
Idrettsentusiasten har tatt frem en liste med 13 særdeles kvalifiserte kandidater og en annen liste som viser 17 meget kvalifiserte kandidater. I førstnevnte kategori finner vi Babben Enger (langrenn, orientering, seiling) og Jan Fjærestad (orientering og friidrett). Blant de meget kvalifiserte dukker Ingrid Hadlers navn opp. For henne er det prestasjoner i idrettene orientering, langrenn og friidrett som er tungen på vektskåla.

- Disse er langt bedre enn mange som har fått prisen, sier Schanke til NRK.no.

- Nå får Egebergkomiteen og idrettspresident, Tove Paule, en historisk mulighet til å gjenopprette fairplay. Disse har gjort seg fortjent til en pris og burde få den, legger Tom A. Schanke til.

Priskomiteen usikker
NRK.no skriver at Egebergkomiteen ledes av Arne Myhrvold. Sammen med Bente Skari og Grete Waitz bestemmer han hvem som skal få prisen.

- Det er god grunn til å tro at det er flere som burde hatt prisen som ikke har fått den, sett med dagens øyne. Så er spørsmålet. Er det riktig i dag å gå tilbake i tid og gjøre dette. Er det mer rettferdig enn å lå det være der det er nå, spør Myhrvold overfor nettstedet.

Tar saken til idrettstinget om nødvendig
- Hvis ikke de 13 særdeles kvalifiserte kandidatene får Egeberg, skal denne innstillingen opp på idrettstinget, påpeker Tom A. Schanke.

---

Dette er Egebergs Ærespris
- Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og straks var Oddvar Brå innehaver av det eftertraktede trofeet, skriver Wikipedia.

---

Dette er Babben Enger, Ingrid Hadler og Jan Fjærestad
Ingrid Hadler og Jan Fjærestad var så gode O-løpere at deres navn forhåpentligvis inngår i pensum på enhver O-skole... Om noen allikevel skulle være usikre på deres prestasjoner så ta en titt i resultathistorikken som inngår i  O-boka 2007.Fra midten av 60-tallet og ut 70-tallet treffer man på Ingrid Hadler (Thoresen) og Jan Fjærestad et utall ganger.

Babben Enger er kanskje ikke så kjent for OPN.no's lesere.
- Babben var faktisk en av pionerene innen kvinneidrett, forteller det vandrende O-leksikonet Hans L. Werp.

- Før siste halvdel av 60-tallet var det mange som trodde at det ikke var bra for kvinner å drive kondisjonsidrett. Ski- og orienteringsjenter viste i så måte vei. Spesielt prestasjoner i ski-VM i Holmenkollen i 1966 åpnet opp for kvinner. I 1968 var Babben Enger selv med i gull-laget i langrenn-stafetten i OL i Grenoble, forklarer Werp.

- Få også med at Babben var datter av den kjente kunstneren Erling Enger, legger han raskt til, og viser med det at det ikke bare er ren O-kunnskap som tar opp plass i Hans L. Werps kunnskapsrike hode.

Som man skjønner var ikke orientering Babben Engers hovedidrett, men blant annet solide plasseringer i EM og NOM på 60-tallet viser at hun var sterk sommer som vinter.

---

Hele artikkelen hos NRK.no
Egebergs Ærespris hos Wikipedia