Det populære danske langløpet Jættemilen. Arrangørfoto.

Det populære danske langløpet Jættemilen. Arrangørfoto.

Blodslitet-kloner på terminlisten

Kommentar

I høst har jeg testet noen Blodslitet-kloner. Disse løpene har en egen magi, med fellesstart, gafling og en langvarig naturopplevelse på toppen. Straks man er villig til å sette seg i bilen, så får man faktisk en liten terminliste å forholde seg til.



I mine øyne er slike løp attraktive, og jeg håper at jeg kan inspirere arrangørene til å reflektere over sitt eget produkt. I stedet for å gjenta meg selv under hvert løp, så begrunner jeg først noen kriterier. Det var også disse kvalitetene jeg lette etter på Eventor – men forstår godt om andre løpere har andre preferanser. Fortell gjerne om det i kommentarfeltet.

1. Langløpet bør stille o-tekniske krav
Dette er faktisk en brannfakkel siden noen arrangører prøver å nå andre mosjonister med C-løyper. I min egen klubb er vi sterkt uenige på akkurat dette punktet. Jeg mener at Blodslitet viser vei ved å opprettholde o-løpet, men satse på at den spesielle løpsformen gir morsomme tilleggsverdier som både fenger o-løpere og deres treningskamerater. Blant disse er det garantert noen som kan orientere, men som ikke nødvendigvis konkurrerer så mye resten av året. Løpslengden gir selv passive o-løpere en følelse av å ikke kaste bort dagen. Et argument mot C-løyper er utvanning av produktet. Personlig tror jeg at langløpet har bredere appell enn det vanlige kretsløpet, og kan være en god introduksjonsarena gjennom trim- eller parklasser. Men hovedvinneren skal ha løpt en skikkelig a-løype med ren og ubesudlet orientering.

2. Mange kan være lenge i løpsmodus
Det er forskjell på langløp og ekstremløp. De tre tradisjonsrike studentløpene Kjempesprekken, Hu & Hei og Kadaveren gir beintøffe utfordringer, og løpsopplevelsen blir fort bare gåing og kjasete turorientering for de som ikke er maratontrent. Dette er gøy for de som vil delta på banketten med god samvittighet, men ekstremløpene gir ikke en god løpssopplevelse for særlig mange. Jeg mener at Blodslitets popularitet langt på vei skyldes relativt flate og småkuperte løyper. Løpet begrenser seg til en god langtur. (Yngre løypeleggere vet ikke nok om hvilke krav alder og vekt stiller til løypene. Orientering har et klart fortrinn ved å være en skånsom treningsform, og jeg har stor tro på at en arrangør vil skaffe flere løpere ved å synliggjøre i innbydelsen at de tar veteranhensyn.)

3. Fellesstart er fellesskap
Den ensomme naturopplevelsen er en egen kvalitet, men i denne sammenheng har løperne søkt å løpe i felt. Fellesskapsfølelsen og intensiteten blir forsterket av sommerfugler, ikke av lange gjennomløp. Det gjør også opplevelsen tryggere for mosjonister og nybegynnere.

Min terminliste:
Her er min personlige langløpskalender i år – men for all del, ikke i lengste løype:

22/9 Østerøya rundt (Sandefjord)
Mye flatt, men også brutale møter med kystterreng som fikk meg ut av løpsmodus. Løpet var ugaflet, men når det ikke er mer enn 100 løpere totalt så blir det likevel vann mellom båtene.

29/9 Slottet rundt (Nesodden)
Samme opplegg som Østerøya rundt, men mykere terreng. Hvis deltakertallet stiger for mye, blir det behov for gafling. Begge disse løpene er avhengig av snille løypeleggere for å finne vennlige traseer.

13/10 Marum-mila (Sandefjord)
Løpet gikk rett ut i en sommerfugl fra start på samlingsplass, og deretter var det henging. Opplegget ga høy fellesskapsfaktor, og løypene var milde rent løpsmessig.

27/10 Langtur’n (Eidskog)
Mange sommerfugler, og tett konsept i myk, relativt flat og løpbar skog. I år ble det litt mye nærterreng og noen umerkete gjerder, men det blir visst mer skogsmyr neste år.

10/11 Jættemilen (Danmark)
Danskene er litt for flinke, og drysser ut matstasjoner. Dessuten har de flaks med terrenget. Selv dårlig trente løpere kan være i løpsmodus i flere timer når bunnen er et flatt og fjærende løvlag. Mange sommerfugler ga høy intensitet og fint fellesskap uten at det ble kaos. Hvor i Norge kan vi ta opp kampen?

Andre ”kloner”:
28/9 Blodsmaken (Finnmark)
I de foregående ukene hadde både Troms og Finnmark KM Superlang, og kanskje var også disse løpene innenfor konseptet?

29/9 Fjellgeita (Molde) – men litt for mye fjell?

12/10 var det for øvrig tre tilbud: Rondslitet, Fossum Challenge og Lillomarka Nord Sør, men Rondslitet var vel nærmest en Blodslitet-klone?

Det er sikkert noen løpere som vet om flere – så reklamer gjerne for disse i kommentarfeltet.

NB: Er det noen som har tipset Språkrådet?
Nå da alt er på engelsk eller i akronymform, så står langløpene som solide språkbautaer. Les hva Språkrådet sier om godt navnevett:
Godt navnevett er å:
- velge gode norske ord framfor utenlandske
- praktisere norske skriveregler i navnelagingen
- hente ord og vendinger fra lokal tradisjon
- la den poetiske kraften i morsmålet få spillerom
- bruke fantasi, vett - og gjerne humor - på språket

Så da spør jeg, hvem stemmer du på? Kjempesprekken? Og hvor ble det av Fossumgampen!

---

Se også
Blodslitet til Oslo?


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler