Det som ikke vises på TV eksisterer ikke.

Så enkelt er det. Og da er det ikke så interessant på riksdekkende radio / i riksaviser heller.

Når da ikke orientering er en idrett som NRK og TV 2 finner bryet verd å vise fram, eksisterer den følgelig ikke, sett fra normaltilskuernes ståsted. (Vi holder unna personer ca 50+ som vokste opp med monopol- NRK; og spesielt interesserte.)

Dermed er det jo svært liten interesse for orientering på TV og selskapene har på sin måte rett når de ikke finner det innsatsen verdt (= seertall) å satse nevneverdig på denne idretten som «gjennomgående visning».

Da blir det med noen sekunder levende bilder fra en heldig VM distanse, ellers i beste fall et stillbilde m. kommentarer.

På denne bakgrunn har NOF i forskjellige kledninger forsøkt å bøte på forholdet.

Ved å legge fram interessante nyskapinger (micro 2005), kjøpe sendinger (VM Trondheim 2010), bygge opp dekning på arena (storskjerm mm).

Dette har kosta penger, og ennå ikke gitt de forventa resultater, ikke engang i egne rekker.

Hvis en ser for seg økt nasjonal oppmerksomhet , dvs. riksmedia, er en mulig veg å få inn orientering på OL-programmet. Her gjenstår mye jobbing, da internasjonalt.

Om vi da ser stort på dette, og faktisk mener at orientering er en seriøs konkurranseidrett også, skal vi støtte forbundet i dets arbeid i retning OL internasjonalt, TV/radio/avis – dekning nasjonalt og arenadekning regionalt.

Nå er det flere måter å bli synlig på, da meir i det «små». Her snakker vi ikke internasjonal konkurranseidrett, men heller lokal grønn og miljøvennlig, sunn og naturfrisk aktivitet, til styrke for (folke-) helsa og den enkeltes personlige velvære.

1. Forbund og kretser kan være synlig ved museer, messer og utstillinger som har direkte eller tangerende forbindelser (skog/ friluftsliv/villmark).

2. Være tilstede/ en av hovedaktørene i større nettportaler etc (ut.no, kart i skolen , skolecamp. osv.).

3. Ha direkte og innholdstungt innpass i skoleverket fom grunnskole tom universitetsstudier (grunnopplæring til master) Direkte samarbeid med Landslaget for fysisk fostring i skolen.

4. Ha et langsiktig konkret og byggende samarbeid med andre individuelle idretter innen ski, friidrett o.l. (alle greiner hvor kartkunnskap og utholdenhet kan være en fordel).

5. Samme forhold til vennene i FRIFO, spesielt da DNT (kart/kompass-kunnskap).

6. Kunne vises fram som en tiltrekkende aktivitet i reiselivssammenheng (jfr. golf).

På lagsnivå har vi en stor jobb å gjøre. Det finnes heldigvis en del hederlige unntak der ute i klubb-Norge, men her er noen av punktene fra de uutnyttede muligheters liste:

1. o-flagg plassert på høvelige steder med spenstig/humoristisk O-info.
2. lokale o-kart som oppslag både «her og der».
3. flittig bruk av de (nye?) gule vegmerkeskilta fra forbundet.
4. korte innlegg i lokalavisa/nærradioen.
5. oppdatert nettsted(er).
6. besøk i barnehagen og i skoleklasser/«adopsjon» med friluftsturer som ekstrapremie.
7. lynkurs for lærere : « Dei første tegn eg lære fekk, var høgdekurvar rundt skola».
8. innslag ved lokale fellesarr. herunder gjerne 17.mai ( Freidig og NTNUI er prakteksempel i Trondheim).
9. velkommenmappe til innflyttere.
10. e-post og sms.

Og hva tenker da O-folka:
Er vi interessert i dette? Har vi forståelse for at det kan være nødvendig? Hva med de økonomiske kostnadene? Og har vi folk til å få dette i sving?

Vil vi egentlig bli vist fram???

Jan Gaute Buvik
Korgen


Illustrasjon: Sesongen med kart, o-flagg, klubbmerke... som plakat/oppslag, nettsider, innstikk avis, i posthyllene skole/kommunehus/arb.plasser, i brev til o-folka...