- Troms, smultronstället för kartritning

Kåseri av Hans L. Werp

Den norske o-eliten stiller kommende helg kompasset inn mot Troms, det handler om norgesmesterskapet i ultralang løype, ”lang-NM” kalte vi det i gamle dager, vi får lære oss de nye begrepene. Innholdet er likevel det samme som før, lange løyper, veivalg – og når det gjelder landsdelen der mesterskapet går nå, en ”bånn” som må oppleves som en befrielse for østlendinger.

Følgende betraktning sto å lese i et svensk friluftsmagasin for mange år siden:

”Smultronstället för kartritning är ändå Troms i Nord-Norge. Spesielt fäst är jag vid Storsteinnes i Balsfjorden. Här bjuds man helt fantastiska vyer under kartritningen, fjorden, gröna sluttningar, höjder och fjälltoppar med glaciärer i bakgrunden. Och så midnattssolen!”

Den som forfattet disse linjene er Kjell Larsson fra Trollhättan i Västergötland. Under en biltur i Nord-Norge tidlig på 1970-tallet kom denne orienteringsentusiasten i kontakt med det raskt voksende o-miljøet i Troms. Han hadde kjennskap til at orienteringskretsen under ledelse av den drivende Øyvind Sæterhaug hadde søkt og blitt tildelt norgesmesterskapet for 1971. Kjell tilbød seg å lage kartet, og Sæterhaug & Co slo til.

Det angret de ikke på. De som kunne ergre seg, var de uheldige – eller udyktige som surret bort verdifulle NM-rankingpoeng, for min egen del på en grusom bom i Vikersunds løp i Holleia, og ikke fikk plass på det chartrede flyet nordover. Det var kvoter den gangen, og en seier i et ubetydelig løp i Hurum NM-søndagen var et dårlig plaster på såret. For hva kunne ikke Troms-farerne berette om da de vendte hjem: Et helt ufattelig terreng, kartet het Rislamoen og Kjell Larsson, som også var løypelegger, hadde sammen med de lokale entusiastene med Øyvind i spissen, budt på en minnerik opplevelse.

Ingrid og Åge vant selvsagt, de var på toppen av sin karriere den gangen. Med mesterskapet på Rislamoen i Balsfjord skjøt orienteringen i landsdelen ytterligere fart, alt gikk oppover for o-idretten i de åra. Vi var heldige, vi som fikk være med på det.

Jeg fikk imidlertid oppleve terrenget på Rislamoen noen år senere, som kartkonsulent i NOF. Øyvind Sæterhaug hadde invitert meg nordover, de skulle ha kartkurs. Det ble 14 minnerike dager med nord-norsk gjestfrihet. Arnulv Eide, distrikslegen i Balsfjord var bitt av o-basillen, og selv om Kjell Larsson gjerne kom tilbake hver eneste sommer, også etter NM, så var det begrenset hva han rakk å synfare – folk kunne ikke få nok nye o-kart i Troms på den tida. Så Arnulv begynte å lage kart sjøl, og utvidet kartet nordover, at det var 4 meters ekvidistanse på den delen og 5 meter på NM-kartet, spilte ikke så stor rolle, Arnulv skjøtte delene sammen etter beste evne. På dette kartet ble ”Balstråkket” et 2-dagers langdistanseløp arrangert flere ganger, av o-permen min for 1978 ser jeg at løypa var 19.4 km første dagen og 16.4 km andre dagen. Resultatet ble hyggelig for min del, det var blant annet moro å slå selveste Odd Fjordheim, populært kalt ”Fjordkongen”, som stort sett regjerte i nord-norske o-løyper på den tiden.

Kjell Larsson, som jeg etter hvert fikk god kontakt med gjennom utveksling av kart i disse, kan vi si, glade karttegningsårene, fortsatte å lage kart i landsdelen. Spesielt lagde han mange kart i Mellombygd, og derfra kom den første virkelige storløperen fra Troms, Ingeborg Nordmo. Ingeborg, ei utrolig hyggelig jente som jeg husker fra turen i åtteogsytti, viste at det var muligheter for løpere nordfra å hamle opp med de beste sørpå. Men det var noe annet med familiene fra Mellombygd som jeg først ikke skjønte, dum som jeg var. Den snakket ”nord-østerdøl”! Det tok sin tid før lyset gikk opp for meg, dette var etterkommere etter østerdølene som hadde utvandret nordover nesten 100 år tidligere. Og østerdalsdialekten levde videre – i Mellombygd i Troms!

Men ”smultronstället”, det fins altså i Balsfjord. En gang på 80-tallet synfarte jeg et kart sammen med Ivar Helgesen for UIL Røyken, lenger ute i fjorden. Det ”poppet” altså opp o-grupper i Troms på denne tiden, og intitiativtager i UIL Røyken var en lærer, Ola Brox. Kartet skulle brukes til en Midnattsolgalopp og utsikten fra terrenget var akkurat slik Kjell Larsson i sin tid hadde beskrevet den, hvilke vyer! ”Ny Jord”het stedet, dette var en bureisingsbygd og vi ble forlagt i et bryggerhus på et bruk. Der fant ”hele bygda” det for godt å ”ramle inn”, kveld etter kveld, de var pratesjuke og måtte se hva slags karer disse synfarerne var. De lurte nok - som vanlig etter en lang synfaringsdag og tråkking i myr, var det behov for å erstatte væsketapet med langpils. Ola kom innom også, medbringende sin da ganske lille sønn, Vegard. Jeg antar at Vegard der og da skjønte at det var o-løper han skulle bli! Midnattsolgalopp ble det også på kartet i løyper stukket ut av karttegnerne, det står ei kaketine i stua her som takk for hjelpa fra UIL Røyken. Ola Brox flyttet relativt fort til Toten, mens Arnulv Eide dessverre falt tidlig fra. Dermed opphørte virksomheten i gruppene ganske raskt, slik det også har gjort i andre utkantstrøk i mangel av ildsjeler.

Men kartene ligger der fortsatt, antagelig i solide bunker i bakrommet på ett eller annet forsamlingshus eller en skole. Og det verste, eller beste – du kan antagelig løpe fullgod orientering på dem den dag i dag. Ivar Helgesen, sentral i arrangementet av NM-ultralang, og kona, Eli Blomseth Helgesen, har gjort en fantastisk innsats for orienteringen i Troms. At de sliter med oppslutningen, slik vi gjør mange andre steder i landet også, var noe kretsleder Eli konstaterte overfor meg under NM i Tromsø for to år siden. Ting forandrer seg, fritidsvanene også, men orienteringen lever, tross alt.

Og Kjell fra Trollhättan, han som bidro til eventyret for 39 (!) år siden, den gangen Ingrid og Åge vant på Rislamoen? Det siste jeg hørte fra Kjell, og det er ikke så lenge siden, er at han og kona, som nyblitte ”pensionärer”, har bygget hus i de berømte Brösarps backer i Skåne. De hadde festet seg ved stedet under en ferietur for noen år siden. Og nå skulle han begynne å lage kart igjen! For som Kjell også skrev ved en anledning, og som alle karttegnere og orienterere kan skrive under på:

”Kartor, de’ e’livet, de’, se”.

---

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mere.

******

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.