Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg tilhører ”TV-skeptikerne” i orientering. En direkte fæl sending på NRK fra sprinten under VM i Frankrike nylig der dyktige fagfolk som Kjetil Bjørlo og Jann Post ikke var i stand til å redde inntrykket av en parodi av en idrettskonkurranse, som fortoner seg komplett uforståelig for insidere, og i enda større grad må være det for utenforstående, forteller meg at det er langt igjen til orientering kan bli ”TV-sommerens svar på skiskyting”, som enkelte håpefullt uttrykker det.

Resten av Frankrike VM ble ”streaming” for min del. Egentlig slett ikke verst.

Lørdagens ”streaming” fra mellomdistansen i Liberec var OK, men kunne ikke akkurat by på dramatikk. Det har skjedd noe rart med mellomdistansen. Det er blitt så mange poster underveis, ”teknisk” kaller de det, at en del løpere har lagt seg til en egen måte å løpe mellomdistanse på, de løper krumbøyd, litt på skrått bortover mens de ”nistirrer” på kartet.

Det ser litt rart ut, rett og slett, det er mulig det lønner seg, men videre elegant er det ikke.

Men så var det den lange jaktstarten søndag.

Bedre har aldri orientering vært på ”streaming” – og langt mindre på TV. Det var rett og slett enormt, dette var løypeleggere som virkelig kunne sine ting, et langt strekk til første post, sommerfugler underveis, og inntrykket vi fikk fra flotte bilder var at terrenget var fantastisk med høystammet skog, steiner og klipper. Og her var det virkelig ”orienterings –løp” – det var flott idrett med en passelig porsjon kartlesing og herlig løping i vakker natur.

Det utviklet seg som en kriminalfortelling av Agatha Christie, det var færre og færre og færre igjen, til slutt var det Thierry (selvsagt), sveitseren Lauenstein og finnen Anjala.

Så vidt jeg har oppfatter er det slik fremtidens langdistanse blir i VM. En mellomdistanse koblet opp mot en lang jaktstart og det er antagelig like greit å akseptere det, som å slåss for den gamle langdistansen, som også jeg har sans for, jeg har faktisk lagt to av dem i år.

Men det var altså gøy, og ikke minst spennende å se på der vi hadde full kontroll på passeringene i det svenskene kalle ”bolene”. Vi så at de tre i teten hadde en litt lengre variant på nest siste spredning, men det jevnet seg ut neste gang. Og vi så at Thierry så en av postskjermene, og tok det velkjente trikset vi selv husker fra stafetter og ”Råtasser” i gamle dager, ”hvor er den, tro”.

Sveitseren lot seg ikke lure, han er god, og med noen hundre meters løping over åpne områder på skistadion i Liberec til siste post, var det ingen tvil om hvor seieren ville havne.

Om vi ser bort fra TV-markeder, kommersielle interesser, årstider og alt det som egentlig avgjør hva som sendes i en TV- eller web-rute vil jeg hevde at ”produktet” vi ble vitne til fra Liberec, holder veldig mål i forhold til mye annet som dekker sendeflaten i utallige TV-kanaler.

Enda bedre hadde det selvsagt vært om de norske hadde hevdet seg.

Hva har skjedd med den norske o-eliten? I de offisielle pressemeldingene fra forbundet (Norsk Orientering) som igjen publiseres på NTB, letes det med lys og lykte etter smulene. ”Imponerende opphenting av Mari Fasting, fra 19. til 9. plass”. Hans Gunnar Omdahl er beste herreløper på en 19. plass. Og det er kanskje litt typisk, Mari og Hans Gunnar har hatt sine store problemer, men de er altså lyspunktene. Ta med også unge Bjørn Ekeberg denne helga, Tyrving-løperen virker å ha noe stort på gang. Fjorårets juniorverdensmester Gaute Hallan Steiwer må også få klart godkjent for sine opptredener i VM og nå world-cup. Det samme med Østlid Bagstevold og hennes 5. plass i VM-debuten.

Men deretter? De norske løperne skulle løpe seg opp etter en middels start lørdag. De fleste løp seg ned – mye ned, i kontrast til den svenske unggutten Jerker Lysell som startet som nummer 30, glisa til kamera underveis og løp seg opp til 7. plass. Vår antatt bestemann, Olav Lundanes virker totalt ute av form, og når ålesunderen er ute av form, da går det tungt, altså.

Og de andre? Audun Hultgreen Weltzien, Carl Waaler Kaas og Øystein Kvaal Østerbø er hyggelige, velutdannede og flinke gutter som vi alle setter pris på, jeg husker dem fra et Hovedløp nede i Kilebygda utenfor Porsgrunn på 1990-tallet der jeg var kontrollør. Det var små årsklasser og det var vel vanskelig å se noen fremtidige verdensmestere den dagen i telemarksskogene. Men Carl ble det på mellomdistansen i Trondheim i fjor, den dagen var han best og den seieren kan ingen ta i fra han. Men det ville overraske meg om han noensinne gjentar den bragden. Audun og Øystein har fått såpass mange sjanser at bildet avtegne seg ganske tydelig; dette er og blir på det jevne.

Marianne Andersen kan bli et godt kort fortsatt om hun blir i orden. Hun trengs som ankermann for ungjentene. Hausken Nordberg/Nordberg? Tja!

At Anders orker å fortsette mer eller mindre på heltid når det er så langt mellom de gode resultatene, går ærlig talt over min forstand.

Tilbake til jaktstarten i Liberec. Nok en gang ble det bevist at for å vinne en internasjonal orienteringskonkurranse i dag, må du være ”tøff i huet”, god til å orientere og ha krutt i beina. Det var altså smått med dette blant de norske denne helga. For de fleste av oss orienteringsinteresserte betyr det vel ikke så mye om vi hevder eller ikke hevder oss internasjonalt, det viktigste er vel at orienteringen lever og overlever her hjemme. Men i og med at det faktisk brukes store ressurser på toppidrett i Norsk Orientering med blant annet et trenerapparat som savner sidestykke fra tidligere år da Eystein (Weltzien) (1985-1991), Egil (Johansen) (1991-1997 og 2000-2002) og Erlend (Slokvik) (1997-1999) stort sett håndterte dette alene sammen med en administrativ konsulent, blir resultatene ærlig talt ganske skrinne.

Jeg har aldri skjønt at det skal være noen skam å innrømme at resultater i idrett er for dårlige. Men i norsk orientering har det blitt en repetisjonsøvelse å hevde at ”vi er ikke så dårlige som kritikerne vil ha det til”.

Nå bør man snarest begynne å snu de steiner som kan snus. For dette er rett og slett for dårlig.

---

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no Medlem av trenerforeningen i norsk orientering. O-skribent siden 1965, med mere.

******

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.