- De ville lære kart og kompass

- Det var ikke premier og seire som lokket finnskogingene til Ã¥ begynne med orientering pÃ¥ 1930-tallet. De ville først og fremst lære Ã¥ beherske kart og kompass. NÃ¥ er det 75 Ã¥r siden o-idretten grep taket i innbyggerne i Grue, skriver Erik Borg i en fyldig jubileumsomtale her på OPN.no.


 
Ville lære kart og kompass
Tekst og foto: Erik Borg
 
Det var ikke premier og seire som lokket finnskogingene til å begynne med orientering på 1930-tallet. De ville først og fremst lære seg å beherske kart og kompass. Nå er det 75 år siden o-idretten grep taket innbyggerne i Grue kommune.

Finnskogingene var vant til å gå i skogen. Ved å lære seg kart og kompass kunne de ta seg enda bedre fram.

- Det å løpe orientering var ikke det vesentligste. Einar Korbøl vant løp ved å gå rundt løypa og rett og slett finne fram, sier Leif Wiger.

Den 91 og et halvt år gamle mannen var en av 30 personer som markerte det første o-løpet i Grue nøyaktig 75 år etter at det ble arrangert 30. oktober 1932. Wiger holdt en intererssant tale hvor han så bakover til o-idrettens start på Grue Finnskog, lengst øst i Grue kommune hvor orientering først fikk fotfeste i Hedmarks-kommunen ved svenskegrensa.


Leif Wiger husker godt til o-idrettens utvikling i Grue og holdt en interessant tale på jubileumsmarkeringen. - Og hadde jeg ikke mistet synet, kunne jeg også vært med på o-løpet, sier han.

En stor ildsjel
- Noen lurer kanskje på hvorfor o-idretten så tidlig fikk fotfeste på Finnskogen, men det skal bare en person eller to til for å få til en bevegelse. Einar Korbøl i Lauvhaugen var flink til å finne på ting å gjøre, og det gikk ikke lang tid før mange ble med på o-idretten, sa Wiger som vokste opp i Lauvhaugen.

På Grue Finnskog ble det stor aktivitet, og gruefinnene utmerket seg med gode prestasjoner og fine resultat. Wiger var 16 år gammel da det første o-løpet ble arrangert i Grue, men han var ikke med på det, men han har vært med på mange løp senere. Han utdannet seg til sivilingeniør ved NTH i Trondheim fra 1937 til 1941, og han er blitt trøndersk mester.

Lett og vanskelig
I o-idrettens første år var kartene i målestokk 1:100.000 og ikke de mest detaljerte.

- Det var enten lette poster ved sjøer og veideler eller poster som var umulige å finne. Mange rotet seg helt bort, men det viktigste var å delta, ikke å finne fram, sa Wiger.

Torbjørn Mengkrog fra Brandval/Kongsvinger så bakover til idrettens start i Glåmdal. Han fortalte om postdetaljen «bekk krysser meridan» og poster som forsvant.

- Under krigen var det illegale løp i Glåmdal. Da ble aviser brukt som postmarkering. Av og til skjedde det at kuer spiste opp avisene, fortalte Mengkrog.

Den nye tiden
Wiger gikk på ski og gikk på turer i skog og mark, men han trente ikke bevisst for å løpe fort i o-løypa.

- Det ble en ny tid da løpere som Lystad og Moum i Trøndelag kom. Superorientererne var opplagt terrengløpere og løp fortere enn vi som hadde vært med en stund. Med bedre kart ble det også lettere å finne fram. Det ble nødvendig å perfeksjonere seg, men jeg gjorde ikke det. Jeg ville bare være med, og orienteringen var like moro selv om det ikke var snakk om å vinne mer, sa Wiger.

O-kongen Lystad vokste opp på husmannsplassen Sørli, som også ligger i Grue, omtrent et par mil i luftlinje fra samlingsplassen for det første løpet.

Samme løype igjen
75-års-dagen ble feiret med mulighet til å løpe den samme løypa som for 75 år siden, koselig samvær og oppfrisking av gode minner fra skogen. Den 7,3 kilometer lange løypa hadde tre poster. De to første postene var av de enkle mens den tredje posten, ei koie, ga en del bom både for 75 år siden og i år.


Nøyaktig 75 år etter det første o-løpet i Grue ble det samme løpet arrangert på nytt. Her er dagens kart, som nok er en god del bedre enn det som var i 1932.

Imponerende vinnertid
Kartet var nok en del bedre i år enn sist gang. I 1932 var heller ikke kunnskapene om orientering de beste. Derfor var Ole Tvengsbergs vinnertid på 80.08 imponerende god. Foruten 16 fra Finnskogen deltok 10 fra Kongsvinger IF i 1932.

Løperne fra Grue Finnskog var de raskeste for 75 år siden. I år vant Børre Børresen, klubbleder i Brandval/Kongsvinger OK, på 60.08. På et vis ble det en slags revansje for Kongsvinger-gutta. Etter det første løpet sto det følgende i avisreferatet:

«Kongsvinger-guttene fikk selvfølgelig problemer mot storløperne fra Finnskogen under de gjeldende forhold med enkel orientering og sporsnø. Samtidig hadde det vært interessant for KIF-guttenne å gjøre bekjentskap med de kjekke idrettsmenn på Finnskogen.»

Ett lag
I Grue er nå o-aktivitet samlet i Grue IL. Det har den vært siden midten av 1960-tallet. Før krigen var det bare stor aktivitet på Finnskogen. I de første etterkrigsårene ble det orientering i fire idrettslag nede ved Glomma i den østre delen av kommunen.

Grue IL var faktisk det siste laget som kom skikkelig i gang. I Grue IL er det i dag god oppslutning om de ukentlige treningsløpene med opp mot 50 deltakere. Det er også blitt med flere yngre de siste årene, og 10-15 er ofte med på løp utenfor kommunen. På O-Ringen i Sälen neste år har 50 sagt at de vil være med.
 

Børre Børresen fra Brandval/Kongsvinger OK var suveren i jubileumsmarkeringen.
 

Den opprinnelige gruesokningen Bjørn Paulsen, som er blitt mossing, var tilbake i hjembygda. Da han var like ved den tredje posten i løypa la han merke til at det var bare skog og atter skog så langt han kunne se. Det er ikke så vanlig lenger. På samlingsplassen var det heller ikke mobildekning.
 

Åge Tveter på vei mot mål.
 

Åge Tveter (til venstre), o-gruppe-leder Bjørn Bergsløkken og Torbjørn Mengkrog diskuterer løypa.
 

Dagen før jubileumsløpet ble det valgt ny politisk ledelse i Grue kommune, og den nyvalgte varaordfører Ulf Steinar Ebbel kom og hilste fra kommunen. Rådhuset i Grue ligger omtrent fire mil fra Samuelsmoen. Her mottar Bjørn Bergsløkken, leder i o-gruppa, kommunens vimpel.
 

Svein Thorsberg arrangerte jubileumsløpet på dagen 75 år etter det første løpet i Grue.
 
******

Linker
Grue IL - O-gruppas hjemmeside.



Mulig relevante artikler