www.opn.no

På Fløyen ved Bergen før sykkel-VM 2017 kom dit. Foto: Tor Lahlum.

REFLEKSJONER OM O-SPORTEN

Det er ett og et halvt år siden jeg først gang blandet meg inn i debatten på OPN.no. Siden da har jeg deltatt på ca. 50 løp, arrangert ett nærløp og ett kretsløp. Basert på dette gjør jeg meg følgende refleksjoner:



03.10.2017 - Tor Lahlum

Det er ett og et halvt år siden jeg først gang blandet meg inn i debatten på OPN. Siden da har jeg deltatt på ca. 50 løp, arrangert ett nærløp og ett kretsløp. Basert på dette gjør jeg meg følgende refleksjoner:

LØPSØKONOMI OG NOF-AVGIFT
Et kretsløp med 400 deltakere gir en inntekt på 50 000, hvor 15 000 går til kart, 12 000 til premier, 3 000 til hjelpekorpset, 5 000 til diverse kostnader og 15 000 til Norsk orientering. Klubben kan tjene 5 000 på kakesalg og 10 000 på parkering og dermed også sitte igjen med 15 000. I arbeidstid legger man ned ca 300 timer direkte på arrangementet og kanskje 200 timer i forberedelser, og sitter dermed igjen med 30 kroner per dugnadstime til klubbkassa, samt altså 30 kroner per dugnadstime til Norsk orientering.

BARRIERER FOR DELTAKELSE PÅ O-LØP
Jeg er ofte usikker på hva som venter meg på et løp, men har erfart at det meste ordner seg. Leser man konkurranseregler, innbydelser og PM, får man lett inntrykk av at det er mange krav som må oppfylles for å få starte, men på de aller fleste o-løp er det bare å møte opp. Som arrangør er det fullt forståelig at man i utgangspunktet er litt streng. Det er jo ikke moro å oppleve å ha for få kart eller brikker, eller at noe går seg bort. Det er også enklere å arrangere for erfarne o-løpere, ha kun en måte å betale på og stort sett gjøre ting slik man alltid har gjort, men for løpere som ikke har noen skrupler, finnes det alltid en løsning.

LØPSTILBUDET
Det er mange flere orienteringsløp enn man skulle tro. I Oslo og omegn er det mulig å løpe o-løp 5 - 6 dager i uka. I tillegg er det et omfattende tilbud av turorientering og klubber med treningsløp. Det krever en god del etterforskning og litt sosialt ubehag å trenge seg inn i lukkede miljøer, men løpstilbudet er variert og godt. Utenfor Oslo-området er løpstilbudet mindre og de sosiale båndene sterkere, så da blir det ikke like lett, men den som leter finner nok tilbud og folk tar stort sett veldig godt i mot nykomlinger.

MARKEDSFØRING
Eventor og turorientering.no er de viktigste portalene inn til o-sporten og fungerer godt. Bedriftsorientering er mindre synlig, men dersom man vet at noe slik finnes, så er det fullt mulig å søke seg frem til internettsider med terminlister og innbydelser. Kommunikasjonen i disse kanalene er imidlertid hovedsakelig rettet mot dem som allerede er innenfor miljøene. Informasjon om klubbenes kurs og treningstilbud er spredd ut over en flora av nettsider og Facebook-grupper av ymse kvalitet. Nybegynnerkurs annonseres nok til dels i lokal presse, men ellers er det ikke så mye informasjon som når dem som står utenfor o-miljøet.

FLEXOLØP
Typisk 100 deltakere, kr. 50 for barn og 90 for voksne, 8 200 i inntekt, 4 000 til kart, 2 460 til Norsk Orientering 1 740 til klubbkassa. Med 20 barn og 80 voksne, får klubben 2 400 i støtte. Med en under 25 i arrangørstaben blir det 500 til i støtte, totalt 2 900, dvs. 440 netto støtte fra Norsk Orientering. Løpene skal ha fri start, betaling kun fra de som starter, 4 løyper (A, B, C, N), god markedsføring på Facebook, Eventor og lokalavis, resultater på Eventor samme dag, offentlig løpsomtale og begrunnelse hvis mer enn 5 funksjonærer. Altså langt mer lønnsomt enn f.eks. kretsløp.

O-FOLKET
O-folket har definitivt forandret seg siden 70-80 tallet, og sannsynligvis i takt med generelle endringer i samfunnet. Uten å ha statistikk, så tør jeg påstå at gjennomsnittlig antall løp per sesong per o-løper er langt lavere nå enn for 30 år siden. Samtidig er gjennomsnittlig reisevei per løp sannsynligvis økt, hovedsakelig på grunn av mer deltakelse i internasjonale løp - gjerne på andre siden av jordkloden. Grunnen til å delta i færre løp, er nok at det er mye annet man skal gjøre i helgene. Det kan være mosjonsløp, konserter, hytta eller utenlandsturer. Barna er kanskje også med i flere andre idretter som beslaglegger helger. Grunnen til å dra lenger for å løpe orientering, er selvfølgelig at man har råd til det og at det er eksotisk og spennende. Utviklingen fragmenterer deltakelsen på løp, noe som særlig rammer kretsløpene, mens "onsdagsløp" blomstrer og store signalarrangement har omtrent samme deltakelse som på 80-tallet. Noen klubber har klart å tilpasse seg et nytt mønster, andre ikke. En trend som er vanskeligere å tilpasse seg for idretten generelt, er folks tilbøyelighet til å prioritere bort klubbmedlemskap og heller drive individuell trening og konkurranse, gjerne til en høyere pris. Noen ser på dette som en måte å betale seg ut av idrettens dugnadsforpliktelser.

REKRUTTERING
Vårens rekrutter må da være vesentlig yngre nå enn i tidligere tider. Mange er godt under 10 år. Det er også konkurranseklasse for dem under 10 år, og N-åpen ser ut til å ha tatt over mye av det som var funksjonen til småtroll tidligere. Det legges ned mye energi i dette rekrutteringsarbeidet og mange rekrutter gir godt med økonomisk støtte. Utfordringen med orientering er at sporten, i enda større grad en andre idretter, er avhengig av voksne som kan kjøre til løp og trening. Orientering foregår gjerne på forskjellige steder hver gang, og ofte langt unna noe fornuftig kollektivtilbud eller i gang eller sykkelavstand fra hjemmet. Rekruttering av hele familien er derfor gjerne nødvendig for å få med barna.

NOF SIN PRIORITERING
25 millioner er orienteringsforbundets årsbudsjett. Inntektene kommer fra statsstøtte, provisjon av salg av utstyr, sponsorer og avgift fra o-løp. Målsetningen er som idrettsbevegelsen forøvrig: Nasjonal heder og ære, aktivisering av unge og sosial inkludering. Tre mål som godt kan utfylle hverandre. Tidlig trening av bredest mulig grupper av barn er jo det aller beste utgangspunktet for å finne talenter som kan bli stjerner. Det er dermed helt naturlig at orienteringsforbundet kanaliserer midler primært til rekruttering av barn, trening av barn, treningsleire og internasjonal matching. Dugnaden som de arrangerende klubber utfører skaper grunnlag for prestasjoner og synlighet for sporten, noe som de fleste o-interessert i bunn og grunn er villige til å støtte.

VEIEN VIDERE
Bak en hver fremgang finner man alltid mye entusiasme og pågangsmot. O-sporten må dyrke dette og samtidig sette pris på sine særegenheter. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden av gjerdet, og man må unngå en ensidig jakt på offentlig støtte. Jeg mener det bør satses mer på voksenrekruttering, flere kreative arrangementer og aktiv deling av gode opplevelser både innenfor og utenfor o-miljøet. Jeg er sterk tilhenger av å redusere antall klasser og øke valgfriheten gjennom å tilby åpne klasser med direkte påmelding, - og at dette er et tilbud på alle arrangement. Vi trenger eliten, vi trenger ungdom med ambisjoner, vi trenger familier som som drar sammen på o-løp og vi trenger voksne som som er med for mosjonens skyld. Vi trenger kartnerdene, vi trenger naturelskerne, vi trenger ekstremløperne og vi trenger o-lofferne. Og vi trenger at alle disse forteller andre hvor givende orientering er for dem.

Skrevet av Tor Lahlum


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler