www.opn.no

Samlingsplassen til et av grasrotas orienteringsløp. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

Samlingsplassen til et av grasrotas orienteringsløp. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

– Strategi 2020 - helt urealistisk! - Norsk orientering savner tydelige lederskikkelser som står fram



09.02.2017 - Hans L. Werp

Strategi 2020 – helt urealistisk! – Norsk orientering savner tydelige lederskikkelser som står fram

Norsk orientering savner tydelige lederskikkelser som står fram. Dermed har idretten havnet i et uføre med politisk korrekthet og snillisme. Man må for all del ikke tråkke noen på tærne, for alle kjenner alle.

OPN har vært det eneste forumet der det har vært mulig å nå fram med divergerende meninger.

Vi som signerer tydelige meninger, oppfattes som negative, i stedet for det vi burde vært oppfattet som, realister.

For eksempel er forbundets program, Strategi 2020, helt fjernt og urealistisk. Her skal vi altså være 50 000 medlemmer i 2020, sist år gikk vi vel heller litt tilbake og er noenogtjuetusen. Vi var selv i storhetstiden aldri i nærheten av 50 000 medlemmer. Men vi som ikke klapper for Strategi 2020 er selvsagt sure og negative.

I disse dager sendes det en større tropp til et internasjonalt ski-orienteringsmesterskap. Dette gjøres samtidig som det hentes inn løpsavgift for å styrke forbundets økonomi fra så vel knøttsmå nærløp i distriktene til ungdomsløp/ungdomskaruseller som er ment å styre idrettens framtid. Vi hadde mange tydelige stemmer tidligere, og da ski-o dukket opp igjen tidlig på 80-tallet fordi et fåtall syntes det virket fristende å delta internasjonalt, var styret klart: Greit, men betal det sjøl. Siden er det blitt endring på dette, som så mye annet.

Dette er bare et eksempel på uføret man har havnet i fordi ingen tør å si fra.

Orientering har ingen kommersiell verdi slik som noen av de idrettene vi ser på TV i disse dager, dette er idretter som holdes oppe av utstyrsmarkedet og turistindustrien. Ingen ting av dette kan graves fram i orientering, tross utallige forsøk. VM i Sverige 2016 balanserte takket være publikumsløp og "overskuddet" for arrangørene var ikke større enn at nøkkelfunksjonærene fikk refundert litt bensinpenger.

Orientering er bredde og elite. Men man burde aldri ha tillatt at dette har blitt "et slags yrke" for noen.i og med at landslagene er verdiløse som sponsorobjekter.

Noen burde si fra om dette og jeg er gammel nok til å gjøre det og stå for det.

Ukultur. Det fins ingen lederskikkelser i dag som fronter noe som helst. Men i stedet så lar man en av forbundets få sponsorrer holde på i dette forumet under forskjellige "nicknames" i år etter år og forsøpler debatten.

Jeg har levd med orientering siden jeg var ung og er glad for det i likhet med mange andre. Da må det være lov å hevde mitt syn, det som bør prioriteres er tradisjonell orientering inkludert noen parkvarianter i overgangstiden mellom vinter (om det er noen lenger) og vår. Urbanvarianten er et sidespor. Og så bør tur-o løftes fram som en enda større mulighet. Husk vi er en aldrende befolkning og tur-u kan treffe mange.

Husk på at norsk orientering er mer enn Oslo og Ytre Østfold og eliteorientering! Det er stor interesse for å drive orientering i distriktene, bare de får litt hjelp. Alt behøver heller ikke å være perfekt, da bidrar vi bare til at idretten blir smalere. Kartutviklingen er et eksempel på det.

To av de kretsene som kanskje har størst interesse er Buskerud og Sør-Trøndelag. Oslo er ikke så imponerende egentlig ut fra tilflytningen av o-løpere. Om jeg ser på Buskerud så har de fleste lagene stabil drift. Om vi hadde fått opp og tilbake tre-fire lag som tidligere var med - blant annet i Numedal, så mener jeg vi bør være fornøyde. For eksempel har min egen klubb hat pluss-minus 250 medlemmer så lenge jeg kan huske. At den i løpet av få år skulle vokse til 500 medlemmer er selvsagt bare tøv.

Klart vi skal ha landslagsvirksomhet. Men der som ellers i samfunnet får man sette tæring etter næring. Jeg siterer en fornøyelig historie fra en del år tilbake på NOFs ting. Det var noen som tok opp elitens kår, at det sto så dårlig til med dem om man sammenlignet kårene til langrennsløpere og fotballspillere. Da reiste Leif A. Karlsen fra Fredrikstad og Østfold seg - kanskje var han formann den gangen: "Den tar jeg på strak arm, sa Leif.A. som han ble kalt, jeg donerer 40 mål tyttebærmark i Rakkestad til formålet".

Punktum satt. Jeg snakket med Leif A. i morges, han er gammel og hører dårlig, men er like klar i huet. "Det der er en av tre-fire uttalelser jeg kom med på NOFs ting som jeg er stolt over," sier Leif A. Han fortalte at etter at han hadde sagt det, kom Hans Mathisen fra Telemark bort og takket ham for innlegget. Hans var direktør i Norsk Hydro men sto like stødig på grunnfjellet i norsk orientering.

Kommentar av Hans L. Werp


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler