Haldens pallgutter i Jukola 2012. Fra venstre: Mattias Karlsson, Erik Axelsson, Emil Wingstedt, Mats Haldin, Magne Dæhli og Olav Lundanes. Marcus Millegård var i førstehjelpsteltet da bildet ble tatt. Foto: Ivar Haugen/Norges Orienteringsforbund.

Haldens pallgutter i Jukola 2012. Fra venstre: Mattias Karlsson, Erik Axelsson, Emil Wingstedt, Mats Haldin, Magne Dæhli og Olav Lundanes. Marcus Millegård var i førstehjelpsteltet da bildet ble tatt. Foto: Ivar Haugen/Norges Orienteringsforbund.

Magne Dæhli avslutter for Halden

Selv om ankermannen Olav Lundanes for tiden er på sidelinja er det norske ess som avslutter i begge klasser når Halden SK løper for dobbeltseier i verdens største orienteringsstafett.


Halden SK løp inn til andreplass både i dame- og herreklassen under vårens 10-mila.

Legger en til at det under Jukola i fjor var Halden SK i tet fra start til mål i dameklassen, samt at herrelaget var i spiss av stafetten til ulykkesfuglen Marcus Millegård skadet seg på den korte 4. etappen, har en lagt betingelser og premisser for årets ambisjoner i verdens største orienteringsstafett.

- Vi drømmer om det samme som i fjor, men at vi skal unngå skade, er ordlyden Bjørn Axel Gran bruker.

Gran, som er toppidrettsansvarlig i Halden SK, legger med andre ord ikke skjul på at de sikter mot toppen av pallen i begge klasser under helgens Jukola.

- Ja, det er målet og drømmen, bekrefter Gran.

- Men samtidig er vi fullstendig klar over at det blir vanskelig. Derfor er vi veldig fornøyd om vi er med i toppen, og setter preg på stafetten.

- Om vi da til slutt blir nummer 3 eller 5, får resultatlisten vise. Vår ambisjon er i hvert fall å kjempe om seieren.

Allerede da Østfold-klubben pakket ned teltet fra 10-mila arenaen i vår, og startet ferden tilbake til Norge, begynte en samtidig å rette blikk, tanker og fokus mot det neste store stafetthøydepunktet, Jukola.

De siste puslebitene og detaljene i lagene falt først på plass i starten av uken, men Gran er lite meddelsom i forhold til lagoppstilling og disponering av troppens resurser.

- Lagene er tatt ut, sier han hemmelighetsfullt, og fortsetter i samme toneleie.

- Vi får la folk spekulere litt frem til fredag ettermiddag når det blir offentlig. Men det er ingen hemmelighet at vi kommer til å avslutte med to norske ess. Mari Fasting og Magne Dæhli løper sisteetappe på henholdsvis dame- og herrelaget.

Før den nevnte duoen skal ut i skogen, er det imidlertid mye orientering og mange poster som skal letes frem, mellom finske granlegger og berg i dagen.

- Under Jukola-stafetten blir det ofte en del luker mellom lagene, og løping ensom i skogen. Både på grunn av til dels store gaflinger, og en annen type terreng enn 10-mila. Det er en type stafettløping som passer oss bra.

- Vi har løpere som er gode til å løpe alene i tet. Dermed kan vi tillate oss å drømme om en gjentakelse av fjoråret, frem til Marcus Millegård skadet seg.

Da uhellet var ute hadde damelaget sikret seieren på dagtid, og Millegård var med i spissen av feltet på sin 4. etappe. Men skaden sendte herrelaget ned fra seierskamp midtveis i stafetten til 3. plass i mål.

Men det handler om mer enn førstelag, seiersjubel og toppen av pallen når en drar fra Halden til verdens største orienteringsstafett.

- Vi er opptatt av at alle løperne vi sender til Finland, det gjelder også på 2. og 3. lagene, skal prestere opp mot sitt høyeste nivå. For førstelagene gjelder det selvfølgelig å være med å kjempe om seieren, men vi har ambisjoner også for de andre lagene.

- Alle våre 5 lag drar til Finland for å prestere. Det er ikke en ferietur.

Denne holdningen har vært medvirkende og gitt bidrag til en mange store Jukola-øyeblikk for Halden SK og Gran.

- De største øyeblikkene for meg personlig har ofte vært å stå på åpningsseremonien, hvor vi overbringer Jukolabudskapet. Selv om dette er øyeblikk som løperne ikke opplever, er dette stort i Finland. Det er mye fokus på denne seremonien også fra folk utenfra o-miljøet.

- Jeg vil også trekke frem den siste seieren vår på herresiden, når vi snakker om Jukola-opplevelser. Da var jeg «høy». Og for en lagleder er slike øyeblikk ren og rå motivasjon for videre klubbarbeid.

Med slike minner å spille på skal det være lett å motivere seg til nye fremganger under helgens storstafett.

blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler