www.opn.no

Nordisk mesterskap 1986.

Nordisk mesterskap 1986.

...kanskje orienteringen nådde sitt høydepunkt her.. - Nordisk mesterskap på Åland i 1986

De nordiske o-forbundene har vedtatt å legge ned Nordisk Mesterskap i orientering. Vi skal ikke dvele for mye ved det, debatten går allerede, men det er litt av en tradisjon de nordiske forbundene sender i graven.


22.09.2010 - Hans L. Werp

...kanskje orienteringen nådde sitt høydepunkt her.. - Nordisk mesterskap på Åland i 1986

Kåseri av Hans L. Werp

Kart, løype og veivalg fra Skogssport 1986:
Del 1 - Del 2 (*.jpg - 1,5 mb).


De nordiske o-forbundene har vedtatt å legge ned Nordisk Mesterskap i orientering. Vi skal ikke dvele for mye ved det, debatten går allerede, men det er litt av en tradisjon de nordiske forbundene sender i graven.

Men det er altså markedsførerne og mediafolket som har vunnet fram. Ikke uventet det, i en stadig mer overbooket internasjonal terminliste har NOM/NOC stått utsatt til i 10-15 år. Men det er jo litt trist da, at dagens internasjonale elite nærmest bare unntaksvis får oppleve å løpe i virkelig utfordrende orienteringsterreng med innslag av de klassiske løypeleggerinnslagene, kartlesingsstrekk, veivalgsstrekk og korte avledningsstrekk, som ofte kunne være krevende nok.

NOM/NOC bød på alt dette, her var det terreng og løyper som sto i fokus. Og det var vel like mange – eller like få tilskuere den gangen som i dagens konkurranser der arena og såkalt publikumsvennlighet har førsteprioritet. Bare unntaksvis samler idrett særlig publikum i dag, bare 300 betalte billett for å se NM i normalbakke i Vikersund palmelørdag i år selv om de da mye omtalte Anette Sagen og Bjørn Einar Romøren var på plass. ”Godset” samler knapt 5000 tilskuere, det var andre tider da legendene Steinar Pettersen & Co spilte på Gamle Gress for noen tiår siden.

Men NOM altså, det har vært juvelen i kronen, og om ikke anet kan vi glede oss over det som har vært, og som til evig er plassert i arkivene. Vi kunne ha valgt Malangen 1984, Halmstad 1988, Skellefteå 1995, Notodden 2005, men lander på Åland 1986.

Flaggene vaiet på halv stang i målområdet ved Långbergsøda utenfor Saltvik den regntunge lørdagen den 30. august 1986. Bakgrunnen var at ”førra presidenten”, Urho Kekkonen noen dager tidligere hadde vandret til de evige jaktmarker. Kekkonen var i likhet med sine landsmenn uhyre idrettsinteressert, og 20 år tidligere, i 1966 hadde han sittet i en kubbestol ved oppløpet i svensk-finske Fiskars da Ulla Lindkvist og Åge Hadler ble kåret til tidenes første verdensmestere i orientering.

Terrenget som ble brukt til NOM 1986 var uhyre interessant. Det bød nesten utelukkende på kotelesing. Kartmålestokken var 1:15 000, og dette var før synfarerne på død og liv skulle bruke opp grønn- og gulblyanten. Kartet var rett og slett lekkert. Og så var det ikke etter eller finsk tradisjon ”berg i dagen” på det, da ville det sett helt annerledes ut. Men fjell var det nok av, og det var glatt. Det fikk den norske landslagslegen Peer H. Staff erfare. I prøveløpet gled Peer og brakk beinet. Så fikk i hvert fall tabloidene noe å skrive om der!

Mesterskapet fikk sine klare vinnere ved svensken Lars Lønnkvist og norske Brit Volden. ”Løken” hadde vunnet NOM allerede i 1980 og var en rev i nordisk terreng. Brit er en av de dyktigste orientererne vi har hatt, serien i NOM, 1/1984, 1/1986, 2/1988, forteller det. Brit går sikkert, men gjør en krøll på vei mot 7. post (blå heltrukken strek). Jorunn Teigen, som hadde hatt en veldig god sesong, forspilte sine sjanser allerede på 1. post. Ragnhild Bratberg hadde ledelsen på 6. post, som også var TV-post (jo det var TV-sending fra mesterskapet og med Sigurd Dæhli som sidekommentator for Sølve Grotmol). Mot 8. post går det imidlertid helt i ball for Ragnhild, hun var ikke i stand til å tegne inn hvor hun hadde vært. ”Utflukten” som er tegnet inn med blått stiplet mot 8. post tilhører Ellen Sofie Olsvik, regelrett ”katastrofe”.

Terrenget var så krevende, og det var så likt, at det spilte verdens beste orienterere store puss. De hadde kanskje sine mistanker, men i likhet med vanlige ”dødelige” orienterere, fikk de det til å stemme en stund. Lønnkvist gjorde sin brøler på vei mot 4. post der han holder altfor langt til venstre. Men han treffer en åpen myr og får vinklet seg inn, tidstap 2 minutter. På vei mot 6. post vet ikke svensken helt hvor han er, men roer ned inn mot posten og leser seg inn i det uhyre kompliserte terrenget. 11. post virker enkel, myr i stor langsgående søkk. Men her bommer Tore Sagvolden 10 minutter!

Når vi tar med at Egil Iversen, bronsemedaljør fra VM året før, brøt løpet, forteller det hvor vanskelig det var ute i Saltvik denne lørdagen. Michael Wehlin tok for øvrig sølvet i klassen for menn og Øyvin Thon bronsen. Svenskene Barbro Lønnkvist og Katarina Borg fulgte bak Volden på resultatlista i kvinneklassen.

Søndag 31. august opplevde daværende landslagstrener Eystein Weltzien en av sine største dager som landslagsleder. Norge tok 4 av de 6 medaljene, gull til førstelagene ved Ragnhild Bratberg, Brit Volden, Ellen Sofie Olsvik og Jorunn Teigen – Morten Berglia, Øyvin Thon, Tore Sagvolden og Truls Nygaard. De norske lagene var knusende overlegne og andrelagene tok bronsemedaljene. Det hører også med til historien at de norske juniorene sto for en sterk innsats, blant annet i juniorklassen for menn der en ung og energisk mann fra Orkanger, Petter Thoresen, gikk til topps. Han skulle vi få høre mer til...

Det var en stor dag for norsk orientering, ja det var en stor helg for norsk idrett, for i EM i friidrett i Stuttgart løp Ingrid Kristiansen fra alt og alle på 10 000 meter. Da var det moro å være nordmann i langdistansenes hjemland.

---

Hans L. Werp - e-post: hanswerp(at)online.no
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mere.

******

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.




Mulig relevante artikler