www.opn.no

Yngvar Christiansen. Foto: Hans L. Werp.

Yngvar Christiansen. Foto: Hans L. Werp.

SLIK TRENTE YNGVAR CHRISTIANSEN

På 1980-tallet var det et usedvanlig høyt løpsnivå blant norske o-løpere. En av dem var Yngvar Christiansen (født 1960). Vi har fått tilgang til Yngvars treningsdagbøker og blant annet sett på hva han gjorde som junior.



31.03.2016 - Hans L. Werp


Publisert første gang her på nettavisen OPN.no 14. august 2009

”The Past is a foreign Country. They do things different there”. Slik innleder den britiske friidrettsjournalisten Pat Butcher sin bok om rivaliseringen mellom de to britiske mellomdistanseløperne Steve Ovett og Sebastian Coe (The Perfect Distance). Duoen dro med seg en rekke landsmenn eventyrlig nivå på mellom- og langdistanse i årene rundt 1980. Men britene forsvant fra den internasjonale løpertoppen med Ovett og Coe. De diskuterer fortsatt hvorfor. På 1980-tallet var det et usedvanlig høyt løpsnivå blant norske o-løpere. Noen av løp også på bane, og tidene deres er knallharde fakta i debatter om nivå før og nå.


Yngvar Christiansen, en av Norges mest løpssterke o-løpere noensinne.

En av dem var Yngvar Christiansen (født 1960). Vi har fått tilgang til Yngvars treningsdagbøker og blant annet sett på hva han gjorde som junior. Men Yngvar kan si som Pat Butchers åpning, for øvrig hentet fra en berømt roman av L.P. Hartley, ”The Go-Between”. ”Alt var annerledes, rundt det som er opptegnet i treningsdagbøkene, var det mye annet som hadde betydning, og som naturlig nok ikke er nedskrevet. Det er 30 år siden, for dagens ungdom ville det fortone seg som et helt fremmed land”.

Oppveksten på Bogerud, en av Oslo Østs drabantbyer var fargerik og med et barskt miljø på Skullerud Ungdomsskole. Storvokste gutter i Yngvars klasse hang oppvikaren ”i matte” på knaggen i garderoben og ga klar beskjed om ikke å sladre til rektor. Yngvar hadde sikkert deltatt aktivt om han hadde vært stor nok, men han var som vikaren en liten knott og veide som 16 åring 46.5 kilo.

Dagens unge kan ikke forventes å forstå den tida. PC lå langt inn i framtida, NRK med en kanal var tilbudet på fjernsynsfronten, familien Christiansen skeiet ut på lørdagene med en liten Pepsi til hver og en potetgullpose – på deling. Muligens var ”Halvsju” oppfunnet, men seinere på kvelden regjerte Erik Bye i Store Studio og ”Vi går om bord”, - ”og skuta het Skomvær av Porsgrunn by..”. deretter bød NRK om en opplysende film om ”Mædi, en sauesykdom på Island”. Sånn var det. Yngvar var som sagt en liten sprett. Han løp 60 meter, turna, gikk på speider’n og gikk langrenn på treski som fattern aldri klarte å smøre på skikkelig vis. Omsider klarte Yngvar å erobre en premie – da la han opp! Orienteringen ble oppdaget som 13-åring. Allerede i første sesong klarte han å slå en viss Tore Sagvolden ved en anledning. Sagvolden var allerede i ferd med å bli et begrep som barnestjerne i denne sporten, han var ett år eldre og det sto bilde av ham i Aftenposten etter lovende seire i løp i Østfold.

- Da jeg klarte å slå Tore en gang, ble gnisten tent for alvor, forteller Yngvar.

Oppsal var klubben og den store drivkraften i treningen der var Henry Johansen. Henry så mer ut som en bryter enn en o-løper, men akslet ved flere anledninger landslagstrøya tidlig på 1970-tallet.

- Husker Henry introduserte meg ved starten av vintertreninga for Tore Sagvolden, Einar Bye og Bernt Krogh, jeg følte ærefrykt med å få lov til å trene med slike lokale storheter, forteller Yngvar.

Treninga under ledelse av Henry var tøff. Det gjaldt ” å presse gørra ut av seg”. Det var slik Henry hadde kommet på landslaget selv om han knapt hadde noen løperkropp.

- Jeg fikk helt helt forbanna konkuranseinstinkt, noe jeg har beholdt, sier Yngvar.

Men først og fremst syntes han det var så moro å trene. Distansetreningene fra Trasop skole vinterstid var tøffe saker. 25-30 løpere stilte opp, slik var det i de fleste o-klubbene på Østlandet den gangen. Så gikk starten, litt pent først, men deretter fortere og fortere. Folk ble skrelt av, her ble det ikke tatt hensyn til om folk hadde middagen langt oppe i halsen og klaga over en ugrei mage. Til slutt var det som regel Tore Sagvolden og Einar Bye igjen og bak der hang lille Yngvar som best han kunne. Dragene i Skøyenbakken vinterstid, distriktets bratteste og lengste bakke, var også en prøvelse. Folk våkna med uggen og løs mage de dagene de skulle vær drag i Skøyebakken og fortsatte å grue seg resten av dagen etter utallige toalettbesøk. Få slo Yngvar på de dragene etter hvert.

Treningsdagbok.
1977 er første sesongen Yngvar fører treningsdagbok. Det var NOFs treningsdagbøker som de fleste kjenner. Da han begynte på videregående på Ulsrud, kom Yngvar i kontakt med noen løpere i Bøler IF. Dermed ble det trening sammen med dem også og Bøler ble friidrettsklubben i mange år, før han gikk til Vidar. Sammen med Bøler-gjengen ble det trent 200-metere vinterstid. Ut fra treningsdagbøkene var ikke dette mange økter – kanskje 15-16 i vinterhalvåret.

Treningen i vinterhalvåret var tradisjonell langkjøring (britene kaller det medium steady state) , distansetrening (steady state fast – det eller progressiv langkjøring- det ble åpnet ganske moderat, men så ble farten skrudd gradvis opp- mot slutten var det full rulle og full spredning av feltet), i tillegg bakketrening og intervallene med Bøler IF. O-løpene og baneløp overtok for bakketreningen og intervallene da det ble barmark Stort sett løp han, det ble mindre og mindre skigåing. Skiteknikken var ikke mye å skryte av. Yngvars treningsdagbok fra 1977 viser at han ikke trener store mengder denne første vinteren med treningsdagbok. Samtidig understreker han at det er mye som ikke er opptegnet, han syklet eller løp til treninga, skulle han løpe på Bislett var det T-bane og gåing til og fra stasjonen osv.

- Vi skrev aldri opp sånt, det gjør de i dag, sier Yngvar. Når han har løpt en 3000 meter på Bislett sommeren 1977, står det 0.09 t trening/max! (ni minutter altså)

- Men det er klart jeg løp mye mer i forbindelse med slike løp, gliser Yngvar.

Stort sett trente Yngvar hver dag som 17-åring, noen dager faller bort, men stort sett synes treningsgleden å være så tilstede mer eller mindre kontinuerlig. Det er av og til trening to ganger om dagen, men det begynte Yngvar egentlig med noen år etterpå.

Treningsuke vinter 1977, YC 15. – 21. feb
Man 15. feb 16x200 meter, varighet 30-32 sek, 20 min styrketrening
Tirs 16. feb Langintervall 45 min, 50 min styrke og bevegelighetstrening
Ons 17. feb Ca 1 times rolig langkjøring
Tors 18. feb 0.30 t, landeveisløp Stovner, 8 km Tid?
Fre 19. feb Gateløp, 12.5 km, tid ca 69 min (gateorientering)
Lør 20. feb Rolig langkjøring, 60 min. Sum: 6.05 t. (men her har det tydelig vært mer løping som ikke er skrevet opp, oppvarming til intervallene osv.

Vintertreningsuke 2, 29. feb –6. mars
Man 29. feb
Tirs 1. mars 45 min distansetrening, 30 min styrke og bevegelighet
Ons 2. mars 1.05 t, moderat langkjøring, 30 min spenst- starttrening
Tors 3. mars 1 t moderat langkjøring
Fre 4 mars 6x bakkedrag Skøyenbakken, 0.45 t
Lør 5. mars Distansetrening, tempo høyt, 0.45 t
Søn 6. mars | Langkjøring moderat, 2.00 t

Sum 7.25 t

Vårtreningsuker 4. apr – 10 apr
Man 4. apr 15x300 meter, 51-55 sek Pluss 30 min oppmykningstur
Tirs 5 apr 45 min distansetrening, nesten max.
Ons 6. apr
Tors Trening dag skumring på kart, Fjærås, Sverige, 1.00
Fre Treningsløp på kart, 1-1.15, 7 km Økt 2: Trening med kart om natta, 1.30 t
Lør 9. apr Nachetreffen, nr. 6, H 17-18 E, 8.8 km, lite bom, tung i kroppen, 6. plass, 53.38, vinner Stefan Brandt 48.12
Søn 10.. apr H 17-18 A, , 7.1 km (svårt kuperad) Egen tid 54.40, viner Kai Martin Lunde, 49.85

Sum 7.35.

9. mai – 15. mai
Man 9. mai Forkjøla
Tirs 10. mai O-løp Lutvann, Karthusk 25 min, linje 45 min, kompass/skrittall 35 min
Ons 11. mai Postsjekking Skullerudåsen, en del stopper, 2.10
Tors 12. mai Treningsløp Skullerudåsen, høyt tempo, 5.5 km, 40 min
Fre 13. mai Distansetrening, meget høyt tempo, 50 min
Lør 14. mai Langkjøring 1.25 t
Søn 15. mai O-løp Fossum, 6.2 km, 1. plass 41.58. 2) Tore Sag. 42.09

Sum: 7.25 t

Vårsesongen forløper med trening, o-løp og et par 1500 metere på Bislett med tider rett over 4 minutter. Han klarte altså å slå den ett år eldre Tore Sagvolden i Fossums løp 15. mai, men må stort sett bite i gresset for klubbkameraten. Det forbløffende med Tore (18) og Yngvar (17) i denne perioden er at de virker å være programmert til å løpe alle slags o-løp på 6 minutter blank på kilometeren eller litt over, uansett om det er tungt Østmarka-terreng, Bærumsmarka (uryddig med stein) eller Nordmarka. Det går unna.

Bortsett fra påsketrening og løp i Sverige da, pluss Tiomila, er det lite reisevirksomhet. Mesteparten av konkurransevirksomheten foregår lokalt eller i kort avstand fra Oslo. Yngvar & Co tar toget til Kongsberg og er med på pinseløp. 14. juni senker han sin personlige rekord på 3000 meter i et felt på Bislett til 8.48.2. Det gjennomføres overhodet ikke banetrening utenom løpene.

27. juni starter Yngvar med oppbyggende sommertrening. Nå begynner han også å regne kilometer, han løper 8.05 første uka og når 94.5 km denne uka. Alt er på sti.

4- 10 juli
Man 4. jul 1.40 t moderat langkjøring på sti, vei og i terrenget
Tirs 5. juli, 1.15 t fartslek Lutvann, Haukåsen. Meget varierende tempo
Ons 6. juli 1 times meget moderat langkjøring
Tors 7. juli 1.10 moderat langkjøring
Fre 8. juli 1.30 t moderat langkjøring
Lør 9. juli 50 min rolig løpetur
Søn 10. juli 1.35 moderat langkjøring Sandbakken

9.00 timer, 105 km nesten alt på sti.

Slik forløper sommerukene med mye trening. Yngvar deltar i Sørlandsgaloppen i Vestfold-Telemark i slutten av juli, vinner et løp og blir nummer to i to andre.. Deltagelsen er trolig relativt sportslig, Yngvar & Co blir fortsatt minnet om noen litt eldre Oppsal-løpere som hadde satt Galoppen på hodet noen sesonger før. Arrangørene ser fortsatt mistenksomt på unge o-løpere iført blå Oppsal-jakke.

August handler om bra trening og livlig aktivitet. Yngvar deltar på 3000 meter i Coca Cola, et slags landsomfattende opplegg der det også er kretsfinaler. Han løper en 3000 meter på grusbanen i Trøgstad på 8.50.8 fredag 13. august og vinner. Dagen etter er det o-løp fra Dikemark, han blir toer bak sin ”Nemsis” Tore Sagvolden, 1.58 bak 10. september er det NM junior på Ringkollen. Yngvar gjør et bra løp og blir nummer to i H 17-18 med 52.20. Vinner er selvsagt Tore Sagvolden som gjør et fantomløp og får 46.36 på 7.6 km i det kuperte og tunge terrenget. Trolig et av de beste NM-løp som noensinne er gjort i H 17-18.

Yngvar trener nå jevnt og trutt, stort sett langkjøring, mens deltagelse i –løp og baneløp/skogsløp er kvalitetsinnslaget. Han blir nummer fem totalt i Østmarksdilten, et skogsløp på 20 km med 1.08.05. Vinnertiden er 1.06.33. 25. september prøver han å får revansje på Tore Sagvolden i Oppsals klubbmesterskap på Røverkollen. 6.5 km på 42.22 holder ikke, Sagvolden har 40.58. Og det i rått kupert østmarkaterreng. Første uka i oktober trener han 8.30 timer, moderat langkjøring og et par o-løp. 10. oktober, på et tidspunkt da dagens baneløpere for lengst har sluttet å konkurrere, løper Yngvar en 3000 meter på Bislett, blir nummer to og setter en flott ny personlig rekord med 8.38.2, åtte sekunder bedre enn den gamle. Yngvar løper denne tiden rett og slett på aerobt grunnlag. Det er ingen piggskotrening, ikke noe ”speed work”.

Isolert sett – uke for uke – er ikke Yngvars trening som 17 åring sesongen 1977 spesielt imponerende i omfang. Det er sikkert mange 17-åringer som for eksempel driver med langrenn, som trener mer. Men Yngvar løper – og han løper mye og han løper til dels fort. Han opparbeider seg en god løpeteknikk også på fast underlag. Det er fine og ikke minst kuperte grusveier i Østmarka, disse gir kvalitet på treningen. - For å få god løpeteknikk, må det en del løping på fast underlag til, sier Yngvar. Han understreker også betydningen av alle små og større konkurranser i lokalmiljøet i disse årene, det skjerpet konkurranseinstinktet, og gjorde ham til det britene kaller ”a racer”. Konkurransen med klubbkamerat Tore Sagvolden var selvsagt også en drivkraft i seg sjøl. Det som imponerer ved nedtegnelsen i treningsdagboka er kontinuiteten, det er dag ut og dag inn, han trykker på med stor entuiasme, det blir egentlig mer og mer trening etter hvert som sesongen forløper. Og formen og kapasiteten blir egentlig bare bedre og bedre, noe ”persen” på 3000 meter så sent som 10. oktober forteller. Denne måten å trene på og progresjonen utover i sesongen forklarer også Yngvars to forbløffende maratonløp i Drammen i oktober noen sesonger senere. Han har ikke avbrudd å snakke om. Noen treningsdager faller bort som følge av forkjølelse, men det er det. Yngvar mener han bare en gang var i nærheten av å bli overtrent, det var sesongen 1981 da han lesset på med mengde og antagelig løp distanser på sti og skogsveier som tilsvarte 270 km i uka. Jeg skal ta for meg Yngvars senere trening siden.

Sagt om Yngvar: hans kompromissløse intervalldrag i distriktets bratteste oppoverbakker var i følge samtidige treningspartnere nærmest egnet til å fremkalle ærefrykt. (Fra Bøler IFs 50 års jubileumsbok)

Fakta om Yngvar Christiansen
Født 26.08.1960
Klubb: Oppsal, Bækkelaget - Bøler IF, Spkl. Vidar (friidrett)
Yrke: Siviløkonom
Bor: Gjerdrum
Meritter: Bronse senior NM 1979 som første års H 19-20. seier i Jukola og Tiomila mmm. Friidrett: 1500 meter: 3.50.6 - 24.07.85 3000 meter: 8.01.78- 27.07.85 5000 meter: 13.45.92- 28.06.83 10 000 meter: 28.44.92- 11.07.81 Maraton. 2.17.38- 04.10.81

Yngvar vinner Drammensmaraton i 1981 på 2.17.38.


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler