Dersom man skal lede en organisasjon hvor det utøvende ledd er tuftet på frivillighet, og ens sentrale funksjon og tilhørende sentrale støtteapparat i all hovedsak er finansiert gjennom skatter og avgifter, er det en fare for at mennesketyper uten de rette egenskaper velger en tilbakelent og bedagelig hverdag, fremfor en tilværelse hvor de er pro-aktive og sitter fremst på stolkanten.

Sist høst byttet Norges Orienteringsforbund over til ny generalsekretær.

Dette etter at den forrige ikke hadde innfridd og vedkommende, i følge seg selv og i følge NOF-presidenten, selv tok valget om å kaste kortene, for å gå over til en stilling på gulvet i Oslo-skolen. 

Det er naturlig nok for tidlig å felle noen endelig dom over den nye lederen av forbundskontoret og hans evner til å levere resultater.

Men nettavisen OPN.no har ved flere anledninger og ved ulike typer situasjoner merket at den nye kosten feier annerledes og langt mere fornuftig og bærekraftig enn den forrige.

Vi velger ved denne korsvei å ikke gå nærmere inn på detaljer rundt dette.

Men vi legger også merke til at Lasse Arnesen, som nå innehar rollen som generalsekretær i orienteringsforbundet, i større grad er synlig i miljøet og heller ikke er fremmed for å omgås grasrota og bredden av norsk orientering, enn hva hans forgjenger var.

Slik som i pinsen, da Arnesen selv inngikk i startfeltet til den store og sterke mosjonsklassen H50 (for de over 50 år) både på Elgdilten og Løvspretten under Pinseløpene på Hedmarken.

Det er viktig med ledere av frivillige organisasjoner som er synlige, som også omgås og kommuniserer med andre enn kun sine likesinnede, og som ikke minst finner det både nyttig og formålstjenelig å forlate varmestuens byråkratiske papiroppgaver ved det trygge skrivebordet, til fordel for arbeid og tilstedværelse ute i felten, der hvor aktiviteten skapes og foregår.

Honnør til Lasse Arnesen!

Kommentar OPN.no