Marianne Andersen på vei mot VM-sølv på langdistansen i Danmark 2006. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

Marianne Andersen på vei mot VM-sølv på langdistansen i Danmark 2006. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

Hva er en god tilskuer?

- I hvilken grad kan publikum informere løpere om at de har gjort eller er i ferd med å gjøre en feil, spør Halvor Eid Nielsen.


Leserinnlegg
I helgen var jeg med på NM-sprint i Arendal, O-sportens formel 1.

Etter for dårlig løping i kvalifiseringen ble jeg tilskuer på finalene, noe som i og for seg ikke er så ille, da det var lagt opp til passering, storskjerm, mellomtider, kameraposter og GPS-tracking rundt havnebassenget Pollen i Arendal sentrum.

Her kunne man som tilskuer få god oversikt og en hel del informasjon om løypene. For entusiaster og o-løpere var det veldig underholdene og moro å se på.

Særlig når vi som publikum kom så tett på utøverne akkurat der viktige beslutninger ble tatt.

Høy fart, tett mellom postene og stress med publikum kan fort føre til at utøveren gjør feil. Derfor bør det kanskje stilles visse krav til hvordan publikum bør oppføre seg?

I hvilken grad kan publikum informere løpere om at de har gjort eller er i ferd med å gjøre en feil?

Det var ved flere anledninger løpere som gjorde store feil nær publikum under NM-sprint, ved at de stemplet feil eller at de hoppet over en post.

Særlig i klassen D17-18 var det løperne overså siste post og løp rett i mål.

Noen av jentene var ”heldige”, fordi noen gjorde dem oppmerksom på feilen mens de enda var i innløpet.

Disse snudde, løp tilbake til sistepost og fikk et resultat, mens andre løp rett i mål og ble diskvalifisert.

Litt ufortjent, synes jeg, at disse jentene som egentlig gjorde samme feil, fikk ulik skjebne avhengig av om de hadde noen blant publikum som sa ifra, eller ikke.

Det var også tilsvarende situasjoner blant løpere som feilstemplet på passering. Ikke alle fikk korrigerende meldinger fra noen publikummere.

Dette gjør at deltagerne ikke stiller på lik linje, noe som etter min mening er uheldig. Hele poenget med orientering er å kåre den løperen som med sin o-teknikk og fysikk best evner å løse de utfordringene den aktuelle løypa byr på.

For løperne beskriver konkurransereglene hva som er lov og ikke lov. I helgen stod det til og med et avsnitt om Fair Play i PM:

”Vi minner alle løpere om regler vedrørende fair play. Det er ikke tillatt for løpere som har avsluttet sitt løp å kommunisere med løpere som ikke har startet angående sportslige forhold. For løpere på arena og karanteneområdet er det ikke tillatt med elektroniske hjelpemidler for å skaffe seg informasjon om mellomtider, GPS-tracking eller lignende. Overtredelser av dette vil medføre diskvalifikasjon.”

Men det hjelper ikke mye å oppfordre til fair play når noen har foreldre eller andre kjente blant publikum som gir løperen informasjon som andre ikke får!

Særlig stusset jeg over dette da en ansatt i NOF satte seg utenfor de oppsatte sperringene og hjalp sitt eget barn i å oppdage at denne hadde stemplet på feil post før passering, men var ikke det minste aktiv da en junior gjorde akkurat samme feilen.

Det ikke er løperens feil at publikum vil hjelpe til. Det er også tilnærmet umulig å kontrollere at slike hendelser ikke finner sted. Så hva kan vi gjøre?

Er det for naivt å tro at publikum vil klare å forholde seg stille når de ser feil begås?

Jeg mener vi som o-løpere bør tenke oss om når vi heier og gir opplysninger som kan gi skjevhet i konkurransevilkårene.

Dagens orienteringstilskuere får mer og mer informasjon om løyper og veivalg underveis i løpet, og dette kan fort misbrukes.

Tilskuere eller lagledere som gir sine løpere informasjon om hva som lønner seg på viss strekk, er vel ikke hva vi ønsker å oppnå med den nye satsningen for en mer tilskuervennlig idrett?

Jeg håper NOF går foran med et godt eksempel og viser vei for god oppførsel på o-løp, ved å gjøre folk bevisst på hva som er akseptert og hva vår idrett ikke skal være bekjent av.

Jeg har selv vært vitne til at hele støtteapparatet ikke sa noe når en norske løper glemte å stemple ved passering i et viktig mesterskap. Noe jeg mener er riktig handlemåte i en slik situasjon.

Jeg mener ikke å henge ut noen med dette innlegget, men jeg håper å skape en diskusjon rund temaet.

Jeg har en illusjon om at vi o-løpere ønsker å konkurrere under like forhold og publikum bør få retningslinjer å forholde seg til, om hva som er god folkeskikk langs o-løypa.

For vi o-løpere synes det er stas å bli heiet på selv om jeg personlig synes det er morsomst alene langt inne i skogen.

Halvor Eid Nielsen
O-entusiast og o-løper i NTNUI Orientering

******

Kåserier, kommentarer, leserinnlegg og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.




Mulig relevante artikler