Hjallis satte ord på det opplagte da det hele tiden var snakk om å barbere tiendedeler og hundredeler på rundetidene på skøyter: Du kan ikke gå på null.

Uttrykket har siden blitt tolket i mange retninger, blant annet om effektivitet i næringslivet: Det går an å søke evige forbedringer, men det er en grense for hvor mye en enkelt arbeidstaker kan gjøre.

HBK er i en utfordrende situasjon, både sportslig og økonomisk.

Les også:

Kan ikke drifte alene

Superenkel logikk sier at når inntektene svikter, må kostnadene kuttes. Du kan jo ikke bruke penger du ikke har. Problemet er at en administrasjon på én mann, som situasjonen er nå, ikke samsvarer med ambisjonene om å bygge en klubb blant de 20 beste i Norge.

Sports- og utviklingssjef Rolf Magne Walstad er en kar med enorm kapasitet, men selv ikke han kan drifte en topp-20-klubb administrativt alene på en god måte.

Det har vært turbulent i HBK i flere år, men under bølgekrusningene, og bak folkene som har kommet og gått, har det samtidig skjedd veldig mye bra.

Fotballkultur

Det utvikles fremragende enkeltspillere og spillergrupper i de aldersbestemte klassene i HBK. Dette er framtidens byggesteiner. Disse er det nå avgjørende at dyrkes videre, samtidig som de løftes på riktig tidspunkt til seniornivå hos HBK. For, det vil være katastrofe om de som nå utvikles velger å gå til andre klubber.

Fotballkulturen i regionen og toppklubben HBK må bygges på stolthet for, og lojalitet til, grønt, svart og hvit.

Lange perspektiver

Sportslige resultater er en skjør valuta, og det er ubarmhjertig kort tid mellom hver gang poengsaldoen og divisjonsmedlemskap gjøres opp. Skjør er også relasjoner bygget på «leiesoldater» på gjennomreise.

Skal HBK lykkes i å etablere seg blant topp 20 i Norge, må byggematerialene på både bane og tribune være dyp klubbkjærlighet, ikke en resultatdrevet hurtigforelskelse.

Da må perspektivene bli lengre enn det toppsatsingen til HBK bærer preg av nå.

Bjørn Harald Blaker

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad